Viten

Hvem er de virkelig store vitenskapsmenn gjennom historien?

Fjorårets nobelprisvinnere Aziz Sancar, William C. Campbell, Satoshi Omura, Tu Youyou og Svetlana Alexievich under prisutdelingen i Stockholm. De svenske nobelkomiteene har vist betydelig klokskap i tildelingen av prisene opp gjennom historien, mener artikkelforfatterne. Foto: TT NEWS AGENCY

Viten-vennene Einar N. Strømmen og Tor G. Syvertsen har sett nærmere på saken.

  • Tor G. Syvertsen
  • Einar N. Strømmen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Den norske nobelkomiteens «fredspris» har tapt sin betydning. Tildelingen til Barack Obama var politisk motivert, hans innsats for fred har vært totalt fraværende. Tildelingen til Henry Kissinger var så pinlig at den aldri ble fullbyrdet fordi Le Duc Tho hadde vett nok til å takke nei.

Selv i etterpåklokskapens ånd er det ikke lett å forstå at Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin i sin tid fikk prisen, eller hva en organisasjon som IPCC har i dette selskapet å gjøre.

I dag skjemmes utdelingen av en flau forestilling som mest forsøker å kopiere amerikanske prisutdelinger i underholdningsbransjen.

Svensk klokskap

Albert Einstiein får tre, hederlige poeng og topplassering i Viten-forfatterne Einar N. Strømmen og Tor G. Syvertsens rangering av vitenskapens stifinnere.

For vitenskaplige bragder har derimot Nobelprisen beholdt sin glans. De svenske nobelkomiteene har vist betydelig klokskap og gjerne tildelt prisen i ettertid, slik at man har kunnet bedømme betydningen av oppdagelsene i et historisk perspektiv.Albert Einstein ble for eksempel tildelt Nobelprisen i fysikk i 1921 for «sine fortjenester innen teoretisk fysikk og spesielt for oppdagelsen av den fotoelektriske effekt». Hans oppdagelse ble publisert i 1905, samme år som han publiserte den spesielle relativitetsteorien og fikk sin doktorgrad ved ETH i Zurich. Dette kalles Einsteins Annus Mirabilis (hans vidunderår).

I 1916 ble den generelle relativitetsteorien publisert. Betydningen av hans bidrag er neppe blitt undervurdert.

De svenske utdelingene preges av verdighet, helt uten innslag av amerikanske film— og TV-stjerner. Det hender likevel prisen blir tildelt relativt kort tid etter at det vitenskapelige arbeidet er publisert, og i noen tildelinger har det versert påstander om akademisk innavl og kameraderi slik Michael Brooks beskriver i boka «Free Radicals - The Secret Anarchy of Science».

Stjerneforskere og enorme budsjetter

De vitenskapelige nobelprisene deles ut av Det svenske vitenskapsakademi. Foto: Thomas Wingstedt (c) KVA

Vitenskap har siden 1950 gått fra å være akademisk søken etter viten og sannhet til å bli storindustri. Vår tids største aktører er kjernefysikerne og klimaforskerne, foruten medikamentforskerne, som alle har budsjetter på størrelse med en middels stor stat og sysselsetter like mange med tilhørende forbruk, forsøpling og publiseringshysteri.Medisinsk forskningsindustri hemmes av byråkratiske foranstaltninger og juridiske spissfindigheter. Den skjemmes av lettsindig bruk av statistikk som ofte ikke bringer annet enn sensasjonsoppslag om bacon og kreft.

Med så mange variable som naturen byr på kan man frambringe sammenhenger mellom alt, og selge det som gir de største oppslagene og mest penger i egen kasse.

Tor G. Syvertsen.

Einar N. Strømmen

Derfor skjer gjerne de medisinske gjennombrudd innen basisfagene, blant annet i kjemi slik som ved årets tildeling. I medisin og fysiologi ble årets Nobelpris som et overraskende unntak tildelt utenfor vestlig skolemedisin.

Hvem er de betydningsfulle?

Vi har fundert litt på hvilke kriterier som egner seg for å rangere betydningsfulle stifinnere i vitenskapens historie, og kom til to pluss tre enkle kriterier:

  • Personens navn brukes for en fysisk konstant som inngår i (den matematiske) formuleringen av en naturlov.
  • Personens navn brukes for en vitenskapelig lov/teorem/ligning; for eksempel Newtons lover for legemers bevegelse under påvirkning av krefter.
  • Personen har fått et kjemisk element oppkalt etter seg. Grunnstoffene som inngår i det periodiske system har offisielle navn, og 15 av de 118 grunnstoffene er oppkalt etter en person.
  • Personens navn brukes som SI-enhet; SI-systemet er et internasjonalt system for måling av fysiske størrelser, for eksempel kilogram for masse, meter for lengde og sekund for tid. Det har sju grunnenheter og et snes avledede enheter.
  • Personens navn brukes som annen enhet; det finnes enheter utenfor SI-systemet, for eksempel Fahrenheit for temperatur og Mach for hastighet.
    De to første kriteriene er knyttet til vitenskapelige oppdagelser, mens de tre siste er hedersbetegnelser fra det vitenskapelige samfunn.

Kriteriene har noen åpenbare svakheter:

  • Naturvitere gis forrang, mens humanister, medisinere og samfunnsvitere blir praktisk talt utelatt.
  • Pionerer blir tillagt større vekt enn etterfølgere som kanskje har spilt minst like stor rolle.
  • Den vestlige, kristne verden vil dominere.

Historiens kanskje fremste fysiker, matematiker og vitenskapmann: Isaac Newton. Foto: Maleri av Godfrey Kneller/Wikimedia Commons

En av de to, store: Michael Faraday. Foto: NTB Scanpix

Ikke desto mindre gir kriteriene resultater som gir grunn til ettertanke, for eksempel med hensyn til hvor og under hvilke forhold de mest prominente stifinnerne befinner seg.For enkelhets skyld har vi latt alle kriteriene ha samme vekt, det vil si gitt dem ett poeng hver.

To virkelige storheter

Summert finner vi at det har vært to virkelige storheter, begge med fire poeng: Isaac Newton (1642-1726) og Michael Faraday (1791-1867).

På nivået under, med tre poeng, har vi funnet seks personer (i alfabetisk rekkefølge): Niels Bohr, Charles Augustin Coulomb, Pierre Curie, Albert Einstein, Carl Friedrich Gauss og James Clerk Maxwell.

På tredje nivå med to poeng er det 22 personer, alle menn. 173 personer har ett poeng.

En kategorisering med hensyn til utdanningsbakgrunn er interessant, men siden de fleste levde for noen hundre år siden er det neppe overraskende at 35 poeng går til autodidakter — altså selvlærte personer.

23 poeng går til University of Cambridge, 13 poeng til Universitetet i Wien, 11 poeng til Ecole Polytechnique. Universitetet i Uppsala er på 8. plass med 6 poeng, mens Universitetet i Oslo har en hederlig 24. plass med 3 poeng. De tre norske poengene kom ved matematikerne Niels Henrik Abel (1802-1829), Sophus Lie (1842-1899) og Trygve Nagell (1895-1988).

Vitenskapsnasjoner

Universitetet i Cambridge topper kåringen av læresteder. Foto: Wikimedia Commons

Sortert på vitenskapsnasjoner er Tyskland i en særklasse med 45 poeng, deretter kommer Frankrike (med 36 poeng), England og USA (med 32 poeng), Østerrike, Italia og Russland (med 12 poeng hver).Sverige inntar en 8. plass med 11 poeng, Danmark er nr. 13 med 4 poeng og Norge nr. 14 med 3 poeng.

Nasjonsplassering er beheftet med usikkerhet fordi mange vitenskapsmenn har flyttet på seg, grenser er forandret, og noen nasjoner (særlig USA) har nytt godt av stor innvandring fra land med gode utdanningsystem.

Det er verdt å merke seg at ingen av dem som har hatt noen vesentlig betydning i historisk lys, har hatt behov for mye penger for å drive sin vitenskapelige virksomhet. De har stort sett stolt på sin egen hjerne og kreativitet.

De har heller ikke hatt hundretalls publikasjoner, men deres tanker har likevel satt stødige spor etter seg.

Den tyske storhetsperioden

Det Humboldtske universitet ble grunnlagt i 1810. Det ble grunnlaget for mye av fremgangen innen tysk vitenskap. Foto: Wikimedia Commons

Den tyskspråklige delen av Europa hadde sin storhetsperiode fra midten av det nittende århundre og fram til andre verdenskrig. Det er neppe tvil om at dannelsen av det Humboldtske universitet fra 1810 dannet grunnlaget for mye av den fremgang tysk vitenskap hadde i denne perioden.Det ble skapt nye fagområder innen kjemi, biologi, geologi og arkeologi, fagområder som forandret vårt verdensbilde. Innen teknologi var var utviklingen uten sidestykke.

De Humboldske idealer dominerte ikke bare naturvitenskap og teknologi, de hadde en like sterk stilling innen kunst, musikk og kultur. De åpnet for spesialiserte studier innen samfunnsfag, filosofi, psykologi og historie.

Vårt eget fagområde, konstruksjonsmekanikken, ville ikke eksistert uten Isaac Newton; han ga oss muligheten til å definere begrepet kraft, med enhet som idag bærer hans navn. Før Newton var faget basert på erfaring og prøving og feiling. (Wikipedia betegner kraft som «selvforstående», men Isaac Newton brukte selv noen tiår på å forstå begrepet, og de fleste studenter og ingeniører forstår det fortsatt ikke).

Sportsjournalister bruker ofte «krefter» som en samlebetegnelse for kraft, energi og effekt, 290 år etter Newtons død.

Gottfried Leibnitz skapte Kalkulus; det gjorde det mulig å formulere problemer vi ellers ikke kunne ha analysert. En anekdote forteller at Leonard Eulerunder et besøk i St. Petersburg ble spurt av en venn mens de spaserte i parken: «hvor høy kan en stang bli før den knekker under sin egen vekt?»

For å kunne besvare spørsmålet måtte Euler oppfinne variasjonsregningen som vi fortsatt bruker til å løse stabilitetsproblemer.

Drives av nysgjerrighet

Sortert etter stifinnernes aktive år, finner vi 79 personer på 1800-tallet, 27 på 16-1700-tallet, men bare 90 på 1900-tallet til tross for milliard-investeringer i forskning og undervisning. Kan det være at vitenskapens stifinnere drives av nysgjerrighet og ikke av verdslig rikdom?

Steve Jobs var selvlært, slik mange vitenskapsmenn var det før i historien. Er det utenfor systemet vitenskapen skal bringes videre? Foto: RICHARD LEWIS

Abraham Flexner (1866-1959) som grunnla «Institute for Advanced Studies» (IAS) i Princeton sa det slik: «Hva kan være klokere enn å la folk som kan tenke få anledning til å gjøre det?»Resultatet av hans filosofi er at vitenskapsfolk ved IAS blant annet har mottatt 33 Nobelpriser, 57 Fieldsmedaljer, 5 Abelpriser, 42 Colepriser, og 20 Wolfpriser. Kan det være at en uendelighet av søknadsskriving, prosjektplaner, timelister, fakturering og statusrapporter likevel ikke er nøklene til vitenskapelig framgang? Kan det være at Forskningsrådet tar feil?

Utenfor systemet

Også dagens stifinnerne er ofte autodidakter. De finner vi innen teknologi, programvare og som visjonære bedriftsledere (Steve Jobs, Bill Gates). Steve Jobs var forøvrig inspirert av kalligrafi som lærte ham å tenke som en kunstner. Dette var kanskje grunnlaget for Apple Computer's fremragende design?

Etterhvert som universitetene forvitres, vil kanskje morgendagens vitenskapelige stifinnere også være (digitale) autodidakter som følger sine drømmer og fantasier.