Viten

Derfor fortsetter vi å gå på fylla

Fyllekuler er farlig for hjernen og har store negative konsekvenser for
samfunnet. Hvorfor fortsetter likevel mange festingen?

Fyllekuler i ung alder har større konsekvenser for hjernen enn fyllekuler i voksen alder, fordi hjernen ikke er ferdigutviklet ennå og frontallappene modnes senest i livet, helt opp mot 30-årene.
  • Ragnhild Bø, doktorgradsstipendiat, klinisk nevrovitenskap, Psykologisk institutt, UiO
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Jo oftere man går på fylla, desto høyere risiko er man villig til å ta.
Du våkner opp søndag morgen etter en fest på byen. Munnen er knusktørr, og kvalmen kommer snikende. Du begynner å gjenkalle nattens festligheter. Du minnes å ha kjøpt en siste øl før stengetid, men kjøpte du flere?
Det er lite å bygge på. Det meste er svart, borte vekk. Angsten tar deg. Minnene er ikke der for å hjelpe deg, for de ble ikke lagret. Du lover deg selv aldri å drikke igjen. Sverger, til og med. Men neste fredag er løftet glemt. Du går på’n igjen med friskt mot.

Kjenner du deg igjen?

Hjernens kontrollsenter

Hvorfor havner vi stadig på fylla? Hvorfor har mange, særlig unge, et slikt drikkemønster? Til tross for at alle vet hvor skadelig alkohol er når vi drikker fort og mye. Til tross for alle negative konsekvenser som helgefylla har både individuelt og samfunnsmessig.

Hjernens funksjoner kan hjelpe oss litt på vei med å forstå helgefylla:
All adferd begynner nemlig i hjernen, også alkoholforbruket vårt. Hjernen benytter informasjon som den får fra omgivelsene - fra erfaringene vi gjør oss, holdningene og verdisettene vi har med oss, personene vi omgås og kulturen vi er en del av - til å finne best mulig adferd.

Ragnhild Bø, doktorgradsstipendiat, klinisk nevrovitenskap, Psykologisk institutt, UiO



Området i hjernen som er ansvarlig for å samordne denne informasjonen, er pannelappene, også kalt frontallappene. Pannelappene er sentrale for hjernens kontrollfunksjoner (impulskontroll, oppmerksomhetsstyring) og beslutningsprosesser. Dette er avgjørende funksjoner for å kunne endre tankesett, regulere følelser og tilpasse adferd slik at vi når våre mål. Vi kan kalle pannelappene for hjernens kontrollsenter.

En hjerne som stadig utsettes for intensive og høye promilletopper, prøver å tilpasse seg en endret kjemibalanse som alkoholen forårsaker. Endringene kan i verste fall gjøre at nerveceller dør.

En hjerne som stadig utsettes for intensive og høye promilletopper, prøver å tilpasse seg en endret kjemibalanse som alkoholen forårsaker. Endringene kan i verste fall gjøre at nerveceller dør. Selv om hele hjernen blir påvirket av alkoholkonsum, er pannelappene vist å være spesielt sårbare.
Ved hjelp av nevropsykologiske tester kan vi undersøke hjerneområder som styrer grunnleggende funksjoner som tenking, følelser og adferd, og om enkelte hjerneområder har funksjonsavvik.

Berusende risiko

Så hvordan fungerer pannelappene til dem som går på fylla jevnlig?
I en frisk, velfungerende studentpopulasjon har de som ofte går på fylla, nedsatt funksjon i pannelappene, kontrollfunksjonene. Når de opplever negative konsekvenser, har personer med et slikt drikkemønster generelt sett vanskeligere for å endre kur, og fortsetter derfor ufortrødent inn i samme situasjon uten å justere adferden sin. Når de tar beslutninger, lar de muligheten for positive konsekvenser veie tyngst. De som stadig havner på fylla, lar ikke uønskede konsekvenser spille en like stor rolle i å bestemme adferd. Hjernen gir dem ikke tydelige nok signaler om at det kan bære galt av sted.

Folk svarer at de går på fylla for å være sosiale og komme i bedre humør, noen også for å mestre negative følelser.

Hva betyr dette for beslutningen vår om å drikke oss full igjen? Folk svarer at de går på fylla for å være sosiale og komme i bedre humør, noen også for å mestre negative følelser. Samtidig øker fyllekulene risikoen for å bli utsatt for vold, overgrep, ulykker, skader og «blackouts», dernest kommer fyllesyken og fylleangsten.

Et slikt gjentagende drikkemønster øker på sikt risikoen for å utvikle alkoholproblemer. Det er en risiko man tar for å oppleve den positivt berusende effekten alkohol har. Ulempen er at jo oftere man går på fylla, desto høyere risiko er man villig til å ta. De negative konsekvensene fylla fikk forrige helg, får uforholdsmessig liten plass når man bestemmer seg for å gå ut igjen, selv om man vet at det er en risiko.

Flere veier ut av mønsteret

Få studier fastslår at nedsatt funksjon i hjernens pannelapper er forbundet med gjentatte fyllekuler. Vi har avdekket risikofaktorer. Årsaksforklaringer krever at vi følger opp personer over tid, for å se om vi kan forutsi hvem som vil fortsette å gå på fylla. Noen studier har vist en sammenheng mellom risikovilje og fylla, og flere påtroppende studier skal undersøke et bredere spekter av hjernens kontrollfunksjoner.

Selv om frontallappene trolig er involvert i hvorfor vi fortsetter å drikke, er vi på ingen måte prisgitt frontallappene våre. Alkoholforbruk er et sammensatt fenomen hvor biologiske, psykologiske og sosiale forhold virker sammen. Det gir også flere veier ut av et problematisk drikkemønster.

Fylla er farligst for unge

Mange blir bekymret når de hører at hjernen kan ta skade av heftig alkoholkonsum. Fyllekuler i ung alder har større konsekvenser for hjernen enn fyllekuler i voksen alder, fordi hjernen ikke er ferdigutviklet ennå og frontallappene modnes senest i livet, helt opp mot 30-årene.

Høye promilletopper kan altså gjøre størst skade hos unge mennesker, siden utviklingen av pannelappene kan bli forstyrret. Det vil ha betydning for alle forhold i livet, ikke bare for alkoholbruk. Vi vet ennå ikke nok om de langsiktige konsekvensene, men risikoen er i alle fall nevneverdig.

Trend på hell

Sett fra hjernens ståsted er det uansett positivt at trenden med å drikke seg snydens er på hell blant ungdom i dag.

Dersom du slutter å gå hardt på fylla, vil hjernen trolig gjenoppta mye av sin opprinnelige funksjon. Det vil ta tid, og i den perioden er du ekstra sårbar for å havne utpå igjen.

Sett fra hjernens ståsted er det uansett positivt at trenden med å drikke seg snydens er på hell blant ungdom i dag.

Alkohol topper russtatistikken i Norge. Den såkalte lykkepromillen, hvor alkoholen farmakologisk sett løfter stemningsleiet, finner vi ved promillenivåer opp mot 0,8, for noen helt opp mot 1,5. Deretter tar de negative farmakologiske effektene over og gjør oss sløve, snøvlete og ustø. Hvis det man ønsker når man drikker alkohol, er å komme i bedre humør og være sosiale, må man unngå de høyeste promilletoppene. Det vil også begrense skadepotensialet alkoholen har på hjernen.

Her er flere gode saker fra Viten:

Fra Drammenselva til Kongofloden - les den utrolige historien om Norges ukjente oppdager

Hvorfor er kumlokk runde? Svaret har med matematikk å gjøre.

Nordlyset er viktigere for dagliglivet vårt enn du tror

Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet

Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

Les mer om

  1. Alkohol