Skogen er på fjelltur
Nye registreringer viser at skogen og trærne stadig når nye høyder. Dette er ikke godt nytt.
Klimaendringene har akselerert de siste tiårene, og verdens økosystemer er i rask endring. Oppvarmingen er vesentlig sterkere i nordområdene enn det globale gjennomsnittet (såkalt arktisk forsterking). I Norge merkes dette godt i fjellheimen, med stadige rapporter om tilgroing med skog og tilsvarende tap av utsikt fra fjellhyttene.
Langt mer alvorlig enn tap av utsikt, er det imidlertid at både planter og dyr som lever i fjellet, for eksempel høgfjellsklokke og fjellrev, mister leveområdene sine når skogen vandrer oppover.
Skogens fremmarsj påvirker også i seg selv klimasystemet og kan bidra til å forsterke oppvarmingen ytterligere. Men hvor raskt kryper egentlig skogen oppover? Og skyldes det klimaendringer, gjengroing eller bare naturlig populasjonsdynamikk?
«Enn om vi kledde fjellet?»
Dikterhøvdingen Bjørnson drømte i sin tid om å kle fjellet, og han var ikke alene. På slutten av 1800-tallet var skogene i Norge grovt utnyttet og forstmennene var bekymret. Det var hovedsakelig hugst, seterdrift, gruvedrift, utmarksbeiting og annen ressursutnytting som gjorde sterke innhugg i skogen.
Bare i de bratteste og mest avsidesliggende strøkene var skogen noenlunde intakt. I dag går Bjørnsons drøm fra boken «Arne» (1859) i oppfyllelse. Sterk nedgang i utnyttelsen av utmarken, kombinert med akselererende klimaendringer, gjør at skogen er på sterk fremmarsj i fjellheimen. Særlig merkbart er dette i gamle seterområder, hvor dagens hytteeiere gradvis mister utsikten og må gå stadig høyere opp for å komme over den magiske skoggrensen.
Fremsynte forskere
Tidlig på 1900-tallet var bekymringen for skogen stor. Heldigvis gjorde fremsynte forskere registreringer av fjellskogen, som vi nyter godt av i dag. Særlig vil vi trekke frem pionéren Hanna Resvoll-Holmsen, som i perioden 1913 – 1920 registrerte de øvre tre- og skoggrensene østafjells. Hun oppsøkte de mest avsidesliggende dalstrøkene fra Femundsmarka i øst til Jotunheimen i vest.
Der registrerte hun både tregrensen (høyestliggende enkeltstående tre) og skoggrensen (høyestliggende grupper av trær). Tilsvarende målte Søren Ve opp de høyeste lokalitetene i Lærdal i tiårene etter.
Basert på deres registreringer kan vi nå måle hvor raskt tre- og skoggrensene har endret seg i et 80-100-årsperspektiv. I 1960-årene gjentok Børre Aas mange av Resvoll-Holmsens målinger, og dermed får vi enda et holdepunkt for å forstå dynamikken. Vi dekker dermed tre tidsbilder i løpet av 100 år i det vi kaller gjentaksstudier.
Stadig nye høyderekorder
Endringene er ikke entydige. Noen steder er både tre- og skoggrensen lavere enn for hundre år siden. I disse områdene har tørre sommere, insektangrep, stedvis økt utmarksbeiting, stormfulle vintre, snøskred og andre forstyrrelser drevet grensene nedover.
Likevel viser våre studier at både tre- og skoggrensene generelt stiger i Norge. I gjennomsnitt er ikke stigningen så stor, men Norges høyeste registrerte tregrense ligger nå 1382 meter over havet, snaut 186 meter høyere enn høyeste måling i 1918 (Jotunheimen).
Den høyeste registrerte skoggrensen ligger nå på 1334 meter over havet, omtrent 131 meter høyere enn for hundre år siden.
Dette er svært høye målinger for Norge, men rekordene vil nok likevel bli slått i årene som kommer.
Varmere sommere
I Norge er det fjellbjørka som dominerer i overgangen mot fjellet. Ettersom man finner de høyest voksende trærne i brattlendt terreng og i avsidesliggende strøk, må vi kunne anta at disse er klimatiske, altså at de står så høyt som klimaet i området tillater.
Dette innebærer at endringene her de siste 100 årene skyldes klimaendringer, særlig økte sommertemperaturer. Lenger ned, spesielt i seterområdene og langs kysten, gror det først og fremst igjen på grunn av redusert utmarksbruk, men gjengroingen forsterkes i perioder med høye sommertemperaturer.
Perioden fra 1930 til 1950, samt de siste tiårene, har hatt svært varme sommere, og med tydelig stigende grenser. 1960 til 1988 var derimot preget av lave sommertemperaturer.
Vil påvirke klimaet
Ved å sammenligne dagens tre- og skoggrenser med informasjon om klima, særlig temperatur og nedbør, kan vi forklare mye av endringene. Gjentakene av Resvoll-Holmsen, Ve og Aas sine målinger gir oss observasjoner vi kan bruke til å forbedre modeller for hvordan skogen og klimaet vil se ut i fremtiden, i såkalte klimamodeller.
Men vi kan også gi bedre klimafremskrivninger, fordi vi nå kan forutse mer presist hvordan skogens fremmarsj vil påvirke klimaet. Dette høres kanskje merkelig ut – påvirker virkelig skogen klimaet? Jo da, det gjør den, blant annet gjennom å endre refleksjonen av lys fra overflaten og ved binding av karbon.
Mørkere skog, som gran, vil således ta opp mer av energien fra solen enn en lys bjørkeskog. Mer skog betyr også mer fordampning og produksjon av små partikler som inngår i dannelse av skyer og nedbør. Alt dette er eksempler på det som innen klimaforskning kalles tilbakekoblingsmekanismer, og nye beregninger viser at mer skog i fjellet bidrar til å forsterke oppvarmingen som er forårsaket av drivhusgasser.
Spennende og foruroligende
For å bedre forståelsen av klimautfordringene i nordlige områder, har Universitetet i Oslo satt i gang flere studier gjennom satsingsområdet «Land-Atmosphere Interactions in Cold Environments (LATICE)». I løpet av en femårsperiode vil vi jobbe tverrfaglig med mange naturvitenskapelige utfordringer, deriblant utvikling av instrumenter og sensorer for måling av energi- og vannutveksling mellom bakken og atmosfæren, fjernmålingsmetodikk, samt effekter av endret permafrost og snødekke.
Når det gjelder skogens fremmarsj, har vi mange spørsmål: Hvor raskt endrer skoggrensen seg? Hvilke klimatiske årsaker har dette? Kan endringer i tregrensen fortelle oss noe om fremtidige endringer i skoggrensen? Hvordan påvirker den nye skogen klimaet, og hvordan kan klimamodellene utvikles slik at de blir mer treffsikre i nordlige strøk?
Enn om vi kledde fjellet? Nå skjer det. Skogens fjelltur er både spennende og foruroligende.
Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
Her er flere spennende saker fra Viten:
- Intriger, mord og sex: Brunbjørnens kjærlighetsliv er dramatisk
- En fremtid for dyrking av menneskeorganer i dyr?
- Mitokondrier er kroppens livsviktige energifabrikker
- Innvandrere på arbeidsplassen øker innovasjon og eksport
- Rognkjeksen er en superhelt
- Skrantesyke kan velte reinnæringen
- Lyse utsikter for behandling mot demens
- Svalbard er et termometer på naturlige og menneskeskapte klimaendringer
