Viten

Koronaforskning på høygir er lite egnet for media | Simen Gaure

Koronapandemien gir et interessant innblikk i forskningens prosesser, men det er ikke alt som egner seg i media.

Gilead Sciences er et av firmaene som har mange undersøkelser i gang for sitt medikament Remdesivir. Medier har tolket resultatene etter at de ved en feil ble publisert av WHO. Gilead Sciences/AP/NTB scanpix

  • Simen Gaure
    forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

I disse koronatider er det positivt at så mange snakker om forskning. Alle vil høre hva forskere har å si om epidemier, immunitet, vaksiner, virus og det ene med det andre.

Med mye hastverksarbeid og halvferdige forskningsprosjekter er det imidlertid en tendens til at det gjøres fagfellevurdering i media, noen ganger av amatører. Vi skal se på et par eksempler hvor det går galt.

Simen Gaure, forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Morten Uglum


Testet husstander

I Tyskland er det gjort en undersøkelse av koronasmitte i distriktet Heinsberg. Rapporten er ikke publisert ennå, men den er blitt referert til og kritisert i media, blant annet i Süddeutsche Zeitung, 10. april. Forskerne har kontaktet et antall tilfeldige husstander og testet alle i huset for om de har vært smittet av sars-cov-2. De har så konkludert med at ca. 15 prosent har vært smittet.

Det fremholdes med styrke i avisen at man ikke kan bruke resultatene direkte for å regne ut hvor mange prosent i hele befolkningen som er smittet, fordi hvis én i husstanden er smittet, så er det høy sannsynlighet for at de andre også er det. Så prosenttallene vil bli for høye.

Epidemimodeller

Det er riktig at man i en rekke analyser må ta hensyn til at som oftest blir hele husstanden smittet hvis én blir det. Mange epidemimodeller har som innebygd forutsetning at ingen har større sannsynlighet for å bli smittet enn andre, men folk i samme husstand blir jo lettere smittet enn postmannen. Så hvis man er opptatt av slike modeller, så må man ta høyde for husstandseffekten.

Det finnes standard måter å gjøre det på. Hvis man derimot bare skal regne ut prosentandel som er smittet, så har denne husstandseffekten faktisk ikke så stor betydning annet enn for feilmarginene.

Les også

Genforskerne avslører nye hemmeligheter om viruset. Spredningen startet tidligere, og viruset har minst tre varianter.


WHO publiserte ved en feil

Et annet eksempel har vi i forskning på medikamenter som skal hjelpe på covid-19-sykdom. Gilead Sciences er et av firmaene som har mange undersøkelser i gang for sitt medikament Remdesivir. Én av undersøkelsene er ferdige. Gilead har sendt en foreløpig rapport til WHO, som ved en feil publiserte en oppsummering av rapporten på nettsidene sine den 23. april. Nettstedet Statnews plukket den opp og har lest.

Rapporten regner ut noe som kalles «hazard ratio». «Hazard» er et teknisk statistisk begrep som betyr sannsynlighet pr. tidsenhet, for eksempel sannsynlighet pr. dag for å dø, eller sannsynlighet pr. dag for å bli frisk. Hazard ratio er forholdet mellom to hazarder, i dette tilfellet mellom de som har fått medisin og de som ikke har fått det. Rapporten beregner hazard ratio for å bli bedre av covid-19 til å være 1,23.


Statnews mener dette betyr at det tar lengre tid å bli frisk hvis man får Remdesivir, altså at det er hazarden for kontrollgruppen som er i telleren i brøken. Men noterer seg også at det faktisk ikke står i oppsummeringen, og at det kan være motsatt. Selv om «hazard» har en negativ klang i dagligtale, er det ikke sånn i statistiske overlegninger, der kan høy hazard godt være positivt. Uansett er usikkerheten så stor at man ikke kan konkludere.


Vent på oppsummeringene

Disse spørsmålene er ikke egnet for diskusjon i media. De krever detaljert kunnskap om konkrete forskningsmetoder og er slikt som tas opp i fagfellevurderinger når man publiserer i et tidsskrift. At det tas opp i media, tror jeg snarere er et tegn på at noen forsøker seg på diskreditering av forskningen av andre grunner enn faglige.

Så vær forsiktig når du leser om et nytt forskningsfunn om korona, det kan være surr og rot både her og der. Vent heller til oppsummering av fagfolk.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Uviten
  3. Debatt
  4. Koronaviruset
  5. Viten
  6. Forskning og vitenskap

Koronaviruset

  1. KOMMENTAR

    Det er et nederlag at folk med lav utdannelse ikke føler seg hjemme i det norske tillitssamfunnet

  2. VERDEN

    Plutselig er det smitteutbrudd der viruset nærmest var borte. Dette kan vi lære av utbruddene.

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. DEBATT

    Kommunene var bedre forberedt på koronaen enn næringslivet

  5. ØKONOMI

    Stor skuffelse i Värmland etter norsk innstramming

  6. NORGE

    Smitten øker flere steder i Norge. Er det greit å reise innenlands, eller bør man endre planene?