Viten

Søvnlengde påvirker barns psykiske helse

800 norske barn undersøkt gjennom flere år: Barna som sover færrest timer, har størst risiko for å utvikle psykiske vansker.

Søvnstudien viser at det fra seks til ti års alder var mest vanlig å sove lite i helgene. Denne trenden snudde mellom ti og tolv års alder hvor det var mer vanlig å sove lite i ukedagene og mer i helgene. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Bror M. Ranum, stipendiat, Institutt for psykologi, NTNU
  • Silje Steinsbekk, professor, Institutt for psykologi, NTNU
  • Lars Wichstrøm, professor, Institutt for psykologi, NTNU
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det finnes gode grunner til å sørge for at barn får nok søvn, og foreldrenes kveldsfred er ikke i nærheten av å være den viktigste. Om vi sørger for at barna våre får nok søvn, kan det bidra til å beskytte dem mot psykiske problemer.

Vi undersøkte nær 800 barn over flere år og fant at de barna som sover minst, har størst risiko for å utvikle psykiske vansker senere. Det gjelder blant annet symptomer på ADHD, angst og depresjon.

Gutter som sover færre timer enn andre, har en økt risiko for å utvikle adferdsproblemer. Både jenter og gutter som får færre timer søvn enn andre, har større risiko for å utvikle emosjonelle problemer. Målingene sier ingenting om søvnkvaliteten.

Bror M. Ranum, stipendiat, Silje Steinsbekk, professor og Lars Wichstrøm, professor, alle ved Institutt for psykologi, NTNU.

Målte søvn hver natt

Undersøkelsen er en del av prosjektet Tidlig Trygg i Trondheim (TtiT). Dette er en langtidsstudie som har undersøkt nærmere 1000 barn da de var 4, 6, 8, 10, 12 og 14 år gamle. 16-årsundersøkelsen har nettopp startet opp. Blant de mange målene med TtiT er å se hvorfor noen barn utvikler psykiske problemer.

Vi målte barnas søvn med bevegelsessensorer hver natt i en uke. Psykiske vansker undersøkte vi ved hjelp av intervju. Vi intervjuet både foreldrene og deltagerne. Dette gjentok vi flere ganger med to års mellomrom.

Studien undersøkte også om psykiske vansker fører til at barn sover mindre. Tallene tyder ikke på det. Søvnlengde påvirker risikoen for vansker, ikke motsatt.

Les også

Tid påvirker alt som skjer i kroppene våre

Hva er nytt?

Også tidligere studier har vist at søvn henger sammen med psykiske vansker, men vår studie er en av de første som undersøker dette hos barn med et objektivt mål på søvn og over flere år.

Fordi vi er ganske dårlige til å rapportere hvor mye vi selv sover, kan vi ikke helt stole på folks selvrapporterte søvnlengde. Selvrapportert søvnlengde henger i liten grad sammen med objektivt målt søvnlengde.

I laboratoriestudier er søvn målt objektivt, men slik forskning måler bare de umiddelbare effektene og sier ikke noe om søvnlengde påvirker psykisk helse over tid.

Vår studie viser at barn som begynner å sove kortere, får flere psykiske plager to år senere. Kanskje vil fremtidig forskning vise at søvn kan hjelpe i behandlingen av psykiske vansker hos barn.

Se anbefalt søvnmengde etter alder:

Foto: Kilde: National Sleep Foundation's updated sleep duration recommendations: final report

Er for lite søvn vanlig?

I en annen studie fra Tidlig trygg i Trondheim har vi undersøkt hvor mange som får for lite søvn, og hvorvidt utilstrekkelig søvn er noe som vedvarer gjennom barneårene. Denne studien ser ikke på sammenhengen mellom søvnlengde og psykisk helse.

Veldig få seksåringer (1,1 prosent) sov mindre enn 7 timer i snitt pr. natt, som i henhold til internasjonale retningslinjer defineres som lite søvn i denne aldersgruppen. Etter hvert som barna ble eldre, var det gradvis flere som sov for lite (8 år: 3,9 prosent, 10 år: 4,2 prosent og 12 år: 13,6 prosent).

De færreste som sov lite da de var 6 år, fortsatte å sove lite da de ble 8, 10 og 12 år, de «vokste det av seg». Men, desto eldre barna ble, desto flere var det som fortsatte å ha søvnvansker hvis de først hadde fått det.

Resultatene baserer seg på gjennomsnittsmåling av en uke med søvn. Kan dette skjule mange enkeltnetter med lite søvn? Eller et mønster av lite søvn i ukedagene og betydelig mer søvn i helgene?

De færreste som sov lite da de var 6 år, fortsatte å sove lite da de ble 8, 10 og 12 år. De «vokste det av seg». Men desto eldre barna ble, desto flere var det som fortsatte å ha søvnvansker hvis de først hadde fått det, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Hele uken vs. enkeltnetter

Vi talte opp antall netter med mindre enn 7 timer søvn pr. uke og fant at det var ganske mange som hadde én eller flere netter med mindre enn 7 timer søvn (6 år: 15,1 prosent, 8 år: 39,1 prosent, 10 år: 45,7 prosent, 12 år: 64,5 prosent).

Det var med andre ord betydelig flere som hadde enkeltnetter med lite søvn, sammenlignet med hvor mange som i gjennomsnitt (over en uke) sov for lite.

De som hadde enkeltnetter med lite søvn, fortsatte å ha det med økende alder. Et slikt søvnmønster var med andre ord ganske vedvarende, det gikk ikke over.

Fra seks til ti års alder var det mest vanlig å sove lite i helgene. Denne trenden snudde mellom ti og tolv års alder hvor det var mer vanlig å sove lite i ukedagene og mer i helgene.

Les også

Har fulgt over 400 unge: Positive minner kan beskytte mot depresjon

Ikke grunn til unødig uro

Husk at det kan være store individuelle forskjeller når det gjelder hvor mye søvn hvert enkelt barn trenger. Det som er for lite for ett barn, kan være mer enn nok for et annet, og de fleste som i gjennomsnitt over en uke sover for lite, fortsetter ikke å gjøre det. Det går over for de aller fleste. Mange barn har noen få netter med lite søvn her og der, men vi vet ikke hvilke konsekvenser det har over tid.

Samlet sett viser funnene fra våre to studier at foreldre ikke trenger bekymre seg unødig. Men vi vet at etter en natt med lite søvn er barn mindre konsentrerte og mer svingende i humøret, noe som kan påvirke barnets fungering den påfølgende dagen, også på skolen. Og vi har vist at barn som sover mye mindre enn andre, har økt risiko for psykiske vansker. Det er derfor lurt å få nok søvn.

Det er vanskelig å gi råd som passer for alle familier og alle barn. Men en fast stå-opp-tid om morgenen, som også gjelder helgene, er kanskje det viktigste for å få gode søvnvaner. Internasjonale retningslinjer sier at barn bør ha minst 7 timer søvn pr. natt.

Kilder:

JAMA Network Open. Association Between Objectively Measured Sleep Duration and Symptoms of Psychiatric Disorders in Middle Childhood. Bror M. Ranum, Lars Wichstrøm, Ståle Pallesen, Jonas Falch-Madsen, Marte Halse, Silje Steinsbekk.

Pediatric Research. Prevalence and stability of insufficient sleep measured by actigraphy: a prospective community study. Bror M. Ranum, Lars Wichstrøm, Ståle Pallesen, Silje Steinsbekk.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Søvn
  2. Barn og unge
  3. Barn
  4. Forskning og vitenskap
  5. Familie
  6. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Temperamentsfulle barn har større risiko for å utvikle uheldige spisevaner

  2. VITEN

    Angst er utbredt hos barn og unge med kognitive vansker

  3. FORELDRELIV

    Ekspertene svarer: Dette bør du gjøre dersom barnet ditt er overvektig

  4. VITEN

    Hjernerystelser kan gi langvarige søvnproblemer

  5. FORELDRELIV

    Skjermbruk blant barn: Eksperter bekymret for hjernens utvikling

  6. VITEN

    Forskere: Barn feilberegner fart i trafikken