Er Tetris virkelig en kur mot posttraumatiske minner?
Spillet Tetris ble presentert som en mulig «vaksine» mot påtrengende posttraumatiske minner i et NRK-program. Det finner jeg begrenset belegg for i forskningen.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
NRK Viten viste nylig programmet Arrene i hjernen som omhandlet traumatisk stress generelt og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) spesifikt. Et segment av programmet handlet om Tetris kan forhindre såkalte påtrengende minner og PTSD etter potensielt traumatiske livshendelser.
I en påfølgende video promotert blant annet på Facebook og i en medfølgende nyhetsartikkel spør NRK Viten om Tetris kan fungere som «en vaksine mot fæle minner?» I nyhetsartikkelen linkes det til to randomiserte, kontrollerte studier som undersøker om Tetris kan forebygge påtrengende minner og PTSD.
Lære å tenke kritisk
Denne nyhetsartikkelen utgjør av flere årsaker et veldig godt utgangspunkt for å (lære seg å) tenke kritisk om populærvitenskapelig formidling av helseforskning. Hovedsakelig fordi begge de to vitenskapelige artiklene det vises til, er fritt tilgjengelige for alle.
Studiene inkluderte enten bare kvinner som hadde gjennomgått hastekeisersnitt (studie 1), eller pasienter som hadde vært utsatt for trafikkulykker med milde til moderate skader (studie 2). Begge er hendelser med relativt lav risiko for utvikling av påtrengende minner og PTSD i utgangspunktet.
Studiene kan således ikke fortelle oss noe om effekten av Tetris for å forebygge påtrengende minner, PTSD eller andre psykiske helseplager etter traumatiske livsopplevelser med mye større risiko for å utvikle psykiske helseplager, som for eksempel vold og seksuelle overgrep.
Resultatene fra disse studiene er dermed ikke nødvendigvis generaliserbare til de fleste mennesker som utvikler påtrengende minner, PTSD eller andre psykiske helseplager etter potensielt traumatiske livsopplevelser.
Minner i en dagbok
Videre er det viktig å bemerke at begge studiene benytter et hovedutfallsmål (antall påtrengende minner registrert i en dagbok) av usikker gyldighet.
At forskerne i disse to studiene velger å benytte et måleinstrument som ikke er tilstrekkelig validert, medfører at det er betydelig usikkerhet i hvilken grad vi kan stole på funnene.
Kjenner vi ikke validiteten til måleinstrumentene som benyttes, så vet vi heller ikke (1) om måleinstrumentet faktisk måler det vi er interessert i å måle, og (2) om måleinstrumentet måler fenomenet vi er interessert i, på en pålitelig måte.
Ingen betydelige forskjeller
De viktigste funnene i begge studiene viser i vesentlig grad de samme resultatene: En uke etter intervensjonen rapporterer de pasientene som har spilt Tetris, betydelig mindre påtrengende minner i dagboken de fører, sammenlignet med pasientene i kontrollgruppene.
Pasientene som har spilt Tetris, rapporterer også mindre påtrengende minner etter en uke på de standardiserte og validerte måleinstrumentene forskerne har benyttet.
Men det var stort sett ingen betydelige forskjeller mellom pasienter som spilte Tetris, og kontrollgruppene etter en uke på andre posttraumatiske symptomer, akutte stressymptomer eller symptomer på angst og depresjon. En uke etter intervensjonen kan altså Tetris kanskje gi mindre påtrengende minner, men har liten til ingen effekt på andre posttraumatiske symptomer, depresjon eller angst.
Tetris-spill i én måned
En måned etter intervensjonen, som klinisk sett er det klart mest relevante måletidspunktet, var det ingen vesentlige forskjeller i påtrengende minner eller andre symptomer på PTSD, angst eller depresjon mellom pasientene som spilte Tetris, og pasientene i kontrollbetingelsene.
I studie 2 var det etter en måned faktisk flere pasienter som hadde spilt Tetris (12,9 prosent) som tilfredsstilte de diagnostiske kriteriene til PTSD enn i kontrollgruppen (9,7 prosent). Denne forskjellen bør imidlertid tolkes veldig varsomt grunnet relativt få deltagere og at man deler utfallsmålet kunstig i to.
Oppsummert viser studiene at Tetris potensielt kun har effekt på påtrengende minner en uke (!) etter intervensjonen. Det er små til ingen forskjeller mellom Tetris og kontrollgruppene på andre PTSD-symptomer, angst eller depresjon hverken (a) en uke eller (b) en måned etter intervensjonen.
Å kunne ta informerte valg
Det er viktig å presentere både ny forskning og etablert kunnskap til lekfolk, men det er viktig at dette gjøres på en balansert og nyansert måte. Dette gjelder særlig helseinformasjon slik at personer ikke frarøves muligheten til å ta informerte valg om egen helsetilstand. Når
NRK Viten presenterer Tetris som en potensiell «kur mot fæle minner» med «veldig lovende» resultater, opererer de etter mitt skjønn helt på kanten når det gjelder dette prinsippet.
En mer detaljert versjon av denne gjennomgangen finnes på psykologiskbehandling.no
