Viten

Kan fasteimitasjon bremse aldring?

Ulike former for faste kan være en ny måte å angripe behandlingen av kroniske sykdommer på.

Såkalt fasteimiterende diett innebærer å innta omtrent en tredjedel av dagsbehovet for energi og proteiner i en femdagersperiode, i alt fra én til tolv ganger i året. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Inge Lindseth
    Klinisk ernæringsfysiolog, Balderklinikken
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Bare tanken på å gå helt uten mat over lang tid, såkalt vannfaste, vil få de fleste til å krympe seg. Det er utfordrende å gjennomføre og kan i ytterste konsekvens gi negative effekter. Men med den store økningen i kroniske sykdommer vi har sett det siste århundret, kreves det at vi tar i bruk flere og bedre verktøy for å stagge utviklingen.

Ulike former for faste og stoffer som gir fastelignende effekter kan være en ny måte å angripe behandlingen av kroniske sykdommer og plager på.

Inge Lindseth er klinisk ernæringsfysiolog ved Balderklinikken.

En tredjedel av dagsbehovet

Nye alternativer til vannfaste har fått økende forskningsfokus den siste tiden og har i motsetning til vannfaste vist seg fullt gjennomførbare i praksis. 5:2-dietten (lite mat i to separate dager av uken på jevn basis) er kanskje den «fastedietten» som har fått mest oppmerksomhet i media, og som det finnes ferske data på hva gjelder effekter på helsen.

  • Les også: Norske forskere vil gjøre «verdens verste diett» litt bedre

Såkalt fasteimiterende diett er en annen, ny og forskningsbasert fastediett. Det innebærer å innta omtrent en tredjedel av dagsbehovet for energi og proteiner i en femdagersperiode, i alt fra én til tolv ganger i året. Det er ellers ingen helt bestemte krav til kvaliteten på matvarene som inntas i diettperioden, men i studiene som er gjennomført, er det brukt et variert utvalg av vegetabilske matvarer.

Mindre risikofaktorer

Men hva fungerer best? Ingen direkte sammenligninger er gjort, men i en nylig gjennomført norsk studie ga ikke 5:2-dietten bedre effekt enn daglig kalorirestriksjon. Derimot ga tre runder med femdagers fasteimiterende diett redusert kroppsvekt, samt reduserte nivåer av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft i en studie gjennomført ved Universitetet i Syd-California i fjor.

Flere av effektene vedvarte også tre måneder etter den siste fasterunden. For øvrig ble nylig et produkt som brukes til å gjennomføre fasteimiterende diett gitt patent i USA for effekter på «healthspan» – antall år man lever med god helse.

Forsøksdyr lever lenger

Ulike former for faste og kalorirestriksjon har vist seg å ha gode effekter i ulike modeller for kronisk sykdom, slik som multippel sklerose og metabolsk syndrom. Dessuten har forsøk gitt det tydeligste tegnet på at aldringsprosessene bremses. Dyr som utsettes for jevn energirestriksjon på 30 prosent hele livet, kan leve så mye som 50 prosent lenger.

Det er imidlertid grunn til å ta en del forbehold når det gjelder hvilken relevans dette har for mennesker og om diettene som er brukt i forsøkene har vært av god nok kvalitet til å gi et reelt inntrykk av størrelsen på effektene. Uansett, hva kan være grunnen til at ulike former for faste kan ha slike effekter?


Aldring og sykdom

På noen måter synes aldersrelaterte sykdommer å være et produkt av selve aldringsprosessene. Bremser man ulike deler av prosessene, bremser man dermed utviklingen av disse sykdommene. Vi vet at redusert autofagi, eller «søppeltømming» inne i cellene, redusert evne til å drepe dysfunksjonelle celler og redusert evne til å produsere stamceller er sentrale mekanismer for aldring.

Det finnes holdepunkter for at kalorirestriksjon har evnen til å påvirke alle disse prosessene på en fordelaktig måte. Med andre ord er det mulig at gjentatte runder med ulike former for faste kan reversere negative endringer som har akkumulert i cellene, slik at kroppen fungerer bedre.

En mulig følge av dette er at vi kanskje ved behandling av sykdommer i fremtiden i mindre grad vil legge vekt på hvilken kronisk sykdom man har, og mer vekt på å påvirke det som er felles for mange kroniske sykdommer, slik som aldringsprosesser.

Tidlig fase

Det er flere grunner til at vi ikke ennå kan fastslå at fasteimitasjon virker generelt aldrings- og sykdomsbremsende, blant annet fordi mennesker har vist seg ganske så upålitelige som studieobjekter. Det er usikkert om forsøkspersoner som har deltatt i fasteimiterende diett holdt fast ved sitt kosthold og sin livsstil for øvrig utenom fasteperiodene, selv om de fikk beskjed om å gjøre dette.

I studier på forsøksdyr er det imidlertid lettere å ha kontroll på hva individene gjør, og mye av kunnskapen om effekter av faste har vi fra slike forsøk.

Til tross for at forskningen på dette feltet bare er i slutten av startfasen, synes perioder med faste å være den metoden som er mest potent når det gjelder å forsøke å bremse aldring, utover etablerte livsstilsråd. Fasteimiterende diett gjør det også mulig å gjennomføre for de fleste.

Les mer om

  1. Sykdom
  2. Viten
  3. Forskning og vitenskap
  4. Patenter
  5. Helse

Relevante artikler

  1. SPREK

    Monica Andreassen har fastet store deler av døgnet i åtte år: – Jeg stortrives

  2. NORGE

    Disse forskerne følger et av våre indre organer tett. Målet er å forsinke aldring.

  3. VITEN

    Slik kan immunforsvaret være både venn og fiende

  4. VITEN

    Endelig ser vi effekten av røykekutt

  5. VITEN

    De best trente er mest utsatt for hjerteflimmer

  6. VITEN

    Åreforkalkning er drevet av betennelse