Viten

Når alt håp er ute, prøv et virus!

Hundre år gammel forskning på bakteriespisende virus kan være løsningen når antibiotikaen slutter å virke.

Det høres kanskje skremmende ut frivillig å utsette seg selv for virus, men dette er virus som ikke er i stand til å infisere våre celler, skriver Julia Endresen Storesund. Foto: Illustrasjonsfoto: James Thew / NTB Scanpix

  • Julia Endresen Storesund
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Multiresistente bakterier dreper flere tusen mennesker hvert år. Tuberkulose, som lenge var så å si utryddet i Norge og andre vestlige land er nå på fremmarsj igjen, denne gangen som en super-resistentvariant. Verdens helseorganisasjon har estimert 630000 tilfeller av multiresistent tuberkulose på verdensbasis. I 2012 døde 1646 mennesker i Storbrittania av multiresistent Clostridium. Rundt 14000 personer dør årlig av samme sykdom i USA. Her i Norge øker ifølge folkehelseinstituttet antallet personer som er smittet med multiresistente staphylokokker for hvert år.

Flere forskere har begynt arbeidet med å finne alternativer til bruk av antibiotika. Et av disse alternativene kan være å bruke bakterienes naturlige fiender, virus.

Bakteriofager

Virus som angriper og dreper bakterier kalles bakteriofager, eller bare fag. Når disse virusene brukes for å bekjempe bakterieinfeksjoner kalles det fagterapi. En gang i fremtiden vil det kanskje være like naturlig å ta en pille med virus mot en mageinfeksjon eller å smøre en krem med virus på et infisert sår, som det i dag er vanlig med antibiotikakurer og antibakterielle kremer.

Det høres kanskje skremmende ut frivillig å utsette seg selv for virus, men dette er virus som ikke er i stand til å infisere våre celler. Menneskelige celler og bakterieceller er ekstremt forskjellige, og virus som dreper bakterier er rett og slett ikke i stand til å infisere oss. Disse virusene finnes i tillegg naturlig der hvor bakteriene er, på hud, i munnen, i mage og tarm, i jord, i innsjøer og i havet. I tillegg er de aller fleste av disse virusene er også veldig kresne på hvilke bakterier de liker, og dreper kun en spesifikk bakterieart eller bakteriestamme.

Spesialister

Nettopp det at disse virusene er så spesialiserte betyr at man kan unngå mange av bieffektene med antibiotikabruk. Mange av de typene antibiotika som brukes i dag dreper ikke bare bakteriene som fører til infeksjoner, men også store deler av den naturlige tarmfloraen som vi helst ikke vil miste. Dette kan blant annet føre til at andre skadelige bakterier som tåler antibiotika får fritt spillerom og kan vokse opp og føre til nye infeksjoner igjen. Flere av de typiske sykehusinfeksjonene skyldes multiresistente bakterier.

Dette er særlig alvorlig for pasienter som allerede har et nedsatt immunforsvar som for eksempel transplantasjonspasienter. Et eksempel her er bakterien Clostridium difficile. Den finnes naturlig i tarmen og spres veldig lett fra menneske til menneske. Hos friske mennesker er den som regel uproblematisk, men dersom man er syk og går på antibiotikakur risikerer man at denne vokser opp når konkurranse fra andre bakterier forsvinner. Dette kan få alvorlige konsekvenser.

Ingen vidundermedisin

Fagterapi er ingen ny og revolusjonerende vidundermedisin . Det er en gammel teknikk som lenge har vært i bruk i østeuropeiske land som Russland, Polen og Georgia. Bruk av virus for å bekjempe sykdom går helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, da man fant at partikler, som var så små at man ikke kunne se dem, kunne drepe bakterier. Prøving og feiling førte etter hvert til at man i noen tilfeller klarte å kurere sykdom hos pasienter som led av f.eks dysenteri som gir akutt diaré. Det var imidlertid store forskjeller i suksessrater, blant annet fordi man rett og slett ikke visste hva det var som drepte bakteriene.

Britiske Fredrik Twort og fransk-kanadiske Felix d’Herelle fant uavhengig av hverandre ut at disse partiklene var virus som drepte bakterier, i henholdsvis 1915 og 1917. Felix d'Herelle var også en av pionerene på bruk av fagterapi. I mellomkrigstiden arbeidet han blant annet i Egypt, India og USA med å isolere og bruke virus i kampen mot bakterier.

I 1934 flyttet han til Tbilisi i Georgia for å samarbeide med George Eliava ved det bakteriologiske instituttet der, som Eliava selv stiftet i 1923. De arbeidet sammen i Tbilisi frem til 1937 da Eliava ble henrettet av kommunistpartiet for å være en «fiende av staten». D’Herelle flyktet til Frankrike og kom aldri tilbake til Tbilisi. Instituttet Eliava opprettet fortsatte imidlertid arbeidet deres, og ble i 1988 omdøpt til «the George Eliava Institute». Den dag i dag er Georgia ledende i verden på bruk av fagterapi.

Lovende

Så hvorfor er fagterapi så å si ikke-eksisterende her hjemme og i andre vestlige land når kunnskapen har vært tilgjengelig og teknikken i bruk i nesten 100 år andre steder i verden?

Fagterapi ble sett på som lovende også i vesten, og var i bruk i land som USA og i Frankrike, hvor Felix d’Herelle arbeidet ved Pasteur Instituttet etter flukten fra Tbilisi. Men under og etter andre verdenskrig gjorde antibiotika sitt inntog, og da dette viste seg å være såpass suksessfullt som det har vært, ble fagterapi mer eller mindre glemt i vesten. Kunnskap om fagterapi har imidlertid overlevd i enkelte forskningsmiljøer i Frankrike, Polen, og Georgia.

Infiserer bakterier

Først nå som antibiotika ikke lenger er like effektivt, har fagterapi fått mer oppmerksomhet i vesten. Ved Universitetet i Leicester i England jobbes det med virus som dreper den tidligere nevnte bakterien Clostridium difficile. Clostridium difficile infeksjon hos mennesker fører til veldig alvorlig diaré, og selv om noen typer antibiotika fremdeles kan virke mot disse bakteriene har infeksjonen allikevel en tendens til å blomstre opp igjen når man slutter på kuren.

Muligheten for å kunne bekjempe Clostridium difficile infeksjoner ved hjelp av fagterapi er heldigvis lovende. Foreløpig er det isolert 26 virus som infiserer og dreper forskjellige stammer av Clostridium difficile , og forskere arbeider nå med private selskaper for å teste og etter hvert kommersialisere fagterapi mot Clostridium difficile. I Brusseljobbes det også med virus som infiserer Staphylococcus aureus og Pseudomonas aeruginosa, som kan føre til alvorlige infeksjoner i brannsår, mens sveitsiske forskere arbeider med å bekjempe E. coli som fører til akutt diaré i Bangladesh.

Praktiske problemer

Det er en del praktiske problemer forbundet med fagterapi som må løses før det kan tas i allmenn bruk. Det at disse virusene er så spesifikke på hvilke bakterier de dreper gjør at man er avhengig av å ha en stor samling med forskjellige virus tilgjengelig for å raskt kunne behandle infeksjoner. Om man har en pasient med enbakterie infeksjon hvor det ikke er tilsvarende virus tilgjengelig i samlingen, er man avhengig av å først kunne dyrke opp denne bakterien, for så å lete etter virus som dreper den.

Dette kan være både kostbart og tidkrevende. Så mens det i mange tilfeller holder med en type antibiotika mot mange forskjellige typer infeksjoner, er man avhengig av å investere i samlinger av virus for at fagterapi skal være en effektiv behandlingsmåte.

Virusresistens

En annen ulempe er at bakterier selvfølgelig også kan utvikle resistens mot virus, og det kan derfor være nødvendig å gi pasienten en kombinasjon av flere forskjellige virus som dreper den samme bakterien for å være sikker på at det skal virke. Et kompromiss kan være å bruke fagterapi mot små bakterieinfeksjoner, mens antibiotika kan spares til pasienter med mer alvorlige sykdommer.

Antibiotika har vært, og er fremdeles det viktigste vi har i kampen mot bakterieinfeksjoner. Men når disse medisinene begynner å svikte oss er det på tide å undersøke hvilke alternativer vi har. Fagterapi er lovende, og økt forskning på dette kan være med på å redde liv i fremtiden.

Relevante artikler

  1. VITEN

    Verdens farligste rovdyr kan redde oss fra antibiotikakatastrofe

  2. FORELDRELIV

    Antibiotika: Derfor bør du spare vidunderkuren til det virkelig trengs

  3. VITEN

    Kan ha funnet løsningen for nye typer antibiotika

  4. VERDEN

    17-åring reddet av ny behandling. Kan erstatte antibiotika.

  5. VITEN

    Er avføring en bedre behandling av tarmproblemer enn probiotika?

  6. VITEN

    Resistente bakterier blir med hjem fra ferien