Viten

Misvisende å påstå at tospråklighet generelt er problematisk

Forskere fra NTNU svarer Oslo-professorer.

Flere internasjonale studier har påvist fordeler ved å være tospråklig, som bedre oppmerksomhet, bedre utøvende funksjon, fordeler ved symbolske operasjoner, mer kreativitet og bedre talepersepsjon, skriver artikkelforfatterne. Foto: Stein J Bjørge

  • Terje Lohndal
  • Mila Vulchanova
  • Tor Anders Åfarli
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I høst har vi flere ganger hørt om problemer blant tospråklige barn. Ifølge Forskningsmagasinet Apollons siste nummer sliter de på skolen, og sammenlignet med enspråklige på samme alder ligger de etter i språkferdigheter, spesielt leseforståelse. Også Aftenpostens Viten omtaler mangelen på tilstrekkelige skoleferdigheter hos tospråklige.

Riktignok er resultatene fra den siste studien urovekkende: selv barn som er født og oppvokst i Norge, men med annen språklig bakgrunn hjemmefra, presterer dårlig på lesetestene som ble utført. Det er likevel misvisende å påstå at tospråklighet generelt er problematisk. Flere internasjonale studier har påvist fordeler ved å være tospråklig: bedre oppmerksomhet, bedre utøvende funksjon, fordeler ved symbolske operasjoner, mer kreativitet, bedre talepersepsjon, for å nevne noen. Også i vår egen forskning finner vi støtte for dette.

«Ekte tospråklige»

Les også

Vanskeligere enn antatt for tospråklige barn

I en studie utført i 2011/2012 har vi påvist at aktiv bruk av nynorsk, som er en sammensatt verdi av nynorsk skriving og nynorsk lesing, fører til raskere ordprosessering. Vi mener at deltakerne som scorer en høy verdi på dette kriteriet, er de som man kan definere som de «ekte tospråklige», som har lik kompetanse i begge målformene. Slike deltakere har et klart forsprang på andre (for eksempel passive brukere) når det gjelder språkprosessering.I en masterstudie ved NTNU har vi også sammenlignet en gruppe oppvokst med flere dialekter med en gruppe tospråklige med forskjellig morsmålsbakgrunn når det gjelder prestasjon på områdene talepersepsjon og tekstforståelse. Her ser vi veldig få forskjeller mellom de to gruppene.

Les også

Forsker: Tospråklighet er først og fremst en fordel for ressurssterke

Det er viktig å presisere at vi først og fremst må ta utgangspunkt i muntlige språkferdigheter, ikke leseforståelse. Muntlig språk kommer først i utviklingen, og påvirker sterkt tilegnelse av skoleferdigheter senere, bl.a., skriftspråket. Studien ved NTNU demonstrerer gode prestasjoner blant de tospråklige akkurat på dette området: de er like dyktige til å finne sammenheng mellom lyd og bokstav, og det stemmer overens med funn i internasjonal forskning. Men språkutvikling er en lang og sammensatt prosess der flere faktorer er involvert.Det viktigste er eksponering for språk. Det betyr at barn er avhengig av å få både variert og rik språkeksponering i sine omgivelser gjennom oppveksten for å beherske språket. Det er nettopp her at det i utgangspunktet finnes forskjeller mellom barn – det er i omgivelsene og hva slags språkeksponering barnet blir utsatt for den største forskjellen ligger.

Sosial status

En viktig, men ofte skjult faktor som påvirker språkeksponering er familiens sosiale status. Flere pågående internasjonale studier har påvist at barn fra familier med lav sosial status har dårlig ordforråd og bruker mindre kompleks grammatikk. Det er nettopp i denne gruppen der eksponering for målspråket (norsk) i barnehagen spiller en avgjørende rolle. Å sette fokus på dette området, er veldig viktig, og forskerne bak studien fortjener ros for det. Paradoksalt nok, selv om barna fra ovennevnte gruppen har gått i barnehage, er de ikke forberedt på skolestart på grunn av dårlige språklige ferdigheter.

Et omfattende prosjekt i Oslo kommune som hadde som mål å støtte foreldre med annen språklig bakgrunn ved å sende barna til barnehagen, førte ikke til ønskede resultater. Hva er det som fikk dette prosjektet til å mislykkes? Vi trenger kvantitative og kvalitative studier av språket i barnehagealderen. Det er altså ikke alle som tilegner seg eller bruker to språk som sliter med dårlige språkferdigheter. Vårt mål som forskere er nettopp å finne ut av det: hvilke språklige og miljømessige faktorer forårsaker forskjellen? Hva er det som fører til at noen drar fordeler av flerspråklighet mens andre sliter?

Noen hevder at foreldre må også sørge for at ungene blir eksponerte for norsk språk hjemme. Om foreldrene ikke er morsmålsbrukere av norsk, hjelper det lite å eksponere barna for dårlig inndata. Det er omgivelsene ellers, og spesielt barnehage, med lærere og jevnaldrende barn, som er viktigst.

Les også

  1. 7 av 10 norskpakistanske barn må ha ekstra språkhjelp

  2. - Vi lærer ham somali, men måtte også «språkvaske» ham fra barnehagen