Viten

Hvordan takler kroppen havets kulde?

De sørkoreanske fridykkerne, kalt Haenyeo, dykker etter havsnegler, konkylier, blekkspruter og østers hele året, selv om temperaturene blir lave vinterstid.

Fridykkerne på den sørkoreanske øya Jeju hadde gjennom flere hundre år tilpasset kroppen til kulden. Problemene startet da våtdraktene kom.

  • Erik Sveberg Dietrichs, lege og forsker, Universitetssykehuset Nord-Norge
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Å oppholde seg under vann er ikke naturlig for mennesker. Likevel jobber mange under havoverflaten. Her må vi takle høyt trykk, mangel på oksygen og kulde.

Utenfor den sørkoreanske øya Jeju finnes et rikt dyreliv i havet. Havsnegler, konkylier, blekkspruter og østers utgjør noen av råvarene som kan gi et godt næringsgrunnlag. Problemet er bare å få tak i matvarene. Lokalbefolkningen fant en løsning ved at fridykkere, kalt Haenyeo, tok seg ned til bunnen og høstet havets frukter i store nett.

Sjøkvinnene

Haenyeo betyr sjøkvinne. Mange har deltatt i den livsviktige matsankingen. På 1800-tallet var over 20 prosent av Jejus kvinnelige innbyggere haenyeoer.

For å bli en god dykker var en hard utdannelse nødvendig. Jentene startet trening allerede fra 11-årsalderen, og de ble ikke regnet som fullgode dykkere før de nærmet seg 18 år.

Erik Sveberg Dietrichs er lege, forsker og forfatter av boken «På livets grense. Hvordan kroppen takler ekstrem natur».

Tradisjonelt dykket haenyeoene i bomullsklær. Kvinnene kunne tilbringe mange timer i vannet hele året. Jeju ligger etter norske forhold langt sør og har varme havtemperaturer om sommeren.

Les også

Les også: Hvorfor stopper hjertet når det blir for kaldt?

Om vinteren er derimot temperaturer ned mot 10 grader vanlig. Likevel jobber haenyeoene året rundt. De tradisjonelle bomullsdraktene ga ikke mye beskyttelse mot det kalde vannet.

Leder vekk varmen

Det er vannets iboende egenskap til å lede varme vekk fra kroppen som er problemet. I det kalde vannet rundt haenyeoene fjernes varme fra fridykkerne. Dermed blir de kaldere. Den lave temperaturen blir effektivt ledet gjennom vått tøy og hud.

Vann leder varme bedre enn luft, og dette kan bety forskjellen mellom liv og død.

Forskjellen kan vi lett merke når vi sitter i en badstue. Når badstuovnen blir varmet opp, vil mange tolerere temperaturer opp mot 70 grader celsius og høyere i den tørre luften. Det blir straks verre å oppholde seg i badstuen hvis noen kaster vann på ovnen. Når det nå blir uutholdelig varmt, uten at temperaturen har steget, er det vannet som spiller inn. Vannet i den fuktige luften leder varme mye bedre enn tørr luft.

Les også

Les også: Spyttet vårt er livsviktig


Tilpasset seg kulden

I likhet med kulturer som har vært bosatt i Arktis over lengre tid, har haenyeoene tilpasset seg kulden. Om vinteren økte forbrenningen med 35 prosent. I motsetning til havpattedyr har ikke vi mennesker tykke underhudslag med fett, som beskytter mot kulden.

Tradisjonelt tapte haenyeoene likevel mindre varme enn andre ved at kroppen regulerte blodstrømmen til hud, hender og føtter. Slik forsvant ikke varme like fort fra kroppen til kaldt sjøvann når de dykket.

Les også

Les også: Injeksjoner av melkesyre har samme positive effekt på hjernen som intens trening

Når våtdrakter ble introdusert i midten av 1970-årene, slapp kvinnene å bli utsatt for alvorlig kuldestress gjennom vinteren. De fikk samtidig mulighet til å oppholde seg over lengre tid i vannet. Sakte forsvant også kroppens tilpasning til kulden, og i dag reagerer ikke haenyeoene stort annerledes på kaldt vann enn andre.


Hodepine og smerter

Kulden er ikke eneste utfordring som møter fridykkerne møter i deres daglige arbeid på Jeju. Blant de vanligste plagene som blir rapportert, er hodepine og muskelsmerter. Noen relaterer plagene til dykkersyke, som fridykkere normalt ikke er utsatt for. Likevel er forutsetningene for haenyeoene svært annerledes enn for snorklende nordmenn på sydenferie.

For å samle mest mulig mat, dykker de mest erfarne kvinnene gjentatte ganger ned til mer enn 16 meters dyp. Mange dykk etter hverandre kan øke faren for at nitrogen kommer over i blodbanen og frigjøres som bobler i blodet under oppstigning. Dykkerne står i fare for å utvikle dykkersyke.

Hørselsproblemer

Introduksjon av moderne hjelpemidler, som svømmeføtter i 1970-årene medførte også andre plager. Muligheten for hurtig nedstigning og oppstigning gir raske endringer i trykk som kan skade trommehinnen. Hørselsproblemer er derfor blitt vanligere blant haenyeoene.

Utvikling av moderne hjelpemidler gjør jobben lettere, men kan forringe kroppens tilpasning til naturen.

Referanser: Lee, Joo-Young og Hyo Hyum, Lee. Korean Women Divers «Haenyeo»: Bathing Suit and Acclimatization to Cold. Journal of the Human-Enviroment System. 2014.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Vær
  2. Kropp
  3. Natur
  4. Viten
  5. Dykking