Hvilken risiko utgjør underliggende sykdommer blant voksne med covid-19?
Blant covid-19-innlagte var det flere med underliggende sykdomstilstander enn i befolkningen for øvrig, viser ny studie.
Hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2 diabetes og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) ble tidlig nevnt som underliggende sykdommer med økt risiko for alvorlig forløp med sykehusinnleggelse ved covid-19. Helsedirektoratet, Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet har i en felles studie undersøkt om dette stemmer, og vi har også belyst om personer med covid-19 har andre sykdommer enn det som først ble nevnt.
Metodiske svakheter
Forskningen på feltet har så langt vært preget av metodiske svakheter. Det gjelder dessverre også vår studie. Personer med underliggende sykdommer er blitt hyppigere testet for covid-19 enn friske personer. Vi mangler informasjon om personer som har testet negativt på covid-19.
Vi vet også at personer med underliggende sykdommer oftere blir lagt inn på sykehus sammenlignet med ellers friske personer med samme symptomer. Derfor vil også informasjon om underliggende sykdommer blant innlagte med covid-19 være påvirket av det vi kaller seleksjon. Resultatene fra studier om sykdomstilstander blant smittede og innlagte med covid-19 er derfor påvirket av metodiske svakheter og må tolkes med forsiktighet.
Flere med underliggende sykdommer
Vår studie viste at det var flere med ulike underliggende sykdommer blant personer innlagt med covid-19 enn andelen som har underliggende sykdom i befolkningen for øvrig.
Blant personer som var registrert med en positiv test på covid-19, men som ikke var innlagt på sykehus, var det imidlertid ingen forskjell mellom testpositive og befolkningen for øvrig.
Hvorfor blir noen syke og dør av covid-19 mens andre ikke merker viruset?
Vi benyttet data fra Norsk pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister og Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) for voksne fra fylte 20 år for perioden 1.3.2020-13.5.2020 for å beskrive andelen av utvalgte sykdomstilstander blant voksne med påvist covid-19 og blant innlagte med covid-19 sammenlignet med befolkningen for øvrig. I alle analysene ble det tatt hensyn til kjønns- og aldersfordeling.
Av alle covid-19 testpositive var 7632 (93 prosent) 20 år og eldre og 1025 (13,4 prosent) hadde vært innlagt på sykehus. Gjennomsnittlig liggetid var åtte dager og median liggetid seks dager. Blant covid-19 innlagte var det flere med hjerte- og karsykdommer (18,3 prosent versus 15,6 prosent), kreft (6,9 prosent versus 5,4 prosent), type 2 diabetes (8,6 prosent versus 5,2 prosent) og kronisk obstruktiv lungesykdom (3,8 prosent versus 2,7 prosent) enn i befolkningen for øvrig, og det var også flere som hadde to eller flere av disse sykdomstilstandene.
Små kjønnsforskjeller
Alle tilstandene forekom hyppigere med økende alder. Det var små forskjeller mellom kvinner og menn. Vi fant også at andelen covid-19-innlagte med astma, annen kronisk lungesykdom, kreft under behandling siste tre og seks måneder, komplikasjoner til hypertensjon, fedme og overvekt, nevrologiske lidelser og hjerte- og nyresvikt var høyere enn i befolkningen ellers. Det var liten forskjell i andelen med ulike sykdomstilstander blant covid-19 testpositive og befolkningen for øvrig. Resultatene baserer seg på en studie som nylig er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Barn kan bli smittet, men blir sjelden syke av covid-19. Hvorfor?
Viktig å følge utviklingen videre
Blant covid-19-innlagte var det flere med underliggende sykdomstilstander enn i befolkningen for øvrig. Det kan bety at disse får et mer alvorlig sykdomsforløp, eller at de hyppigere legges inn enn en ellers frisk person.
Vi vet at personer med underliggende sykdommer som kreft eller diabetes generelt blir lagt oftere inn på sykehus sammenlignet med ellers friske personer med samme symptomer. Resultatene må derfor fortolkes med forsiktighet.
Som i de fleste andre studier er analysene basert på grupper av befolkningen der det vil være en seleksjon både for å bli testet for sars-cov-2 og for å bli innlagt med covid-19. Det har stor betydning for resultatene. En slik oversikt over underliggende sykdomstilstander blant voksne med covid-19 er imidlertid et godt grunnlag og viktig for å følge utviklingen i Norge videre.
Hvordan styrke kunnskapsgrunnlaget?
En registerkobling med persondata som inkluderer alle som er testet for covid-19 – ikke bare de som testet positivt – kunne ha bidratt til bedre å besvare problemstillinger om risikoen for å bli smittet.
Slike data ville blant annet inkludere informasjon om mulige sykdomstilstander blant dem som testet negativt og ikke ble innlagt. På den måten ville vi hatt bedre kontroll på i hvilken grad resultatene er påvirket av seleksjon.
Folkehelseinstituttet er nå i ferd med å etablere slike gode systemer og registerkoblinger for å kunne gjøre analyser av enda høyere kvalitet. Det er viktig for å følge med på hvem som blir alvorlige syke og ikke minst langtidskonsekvensene av sykdommen.
Artikkelforfattere:
Wenche Nystad, epidemiolog med PhD og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Vidar Hjellvik, dr.scient., statistiker og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Inger Kristin Larsen, epidemiolog med PhD og forsker ved Kreftregisteret
Inger Ariansen, lege med PhD og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Inger Johanne Bakken, dr.ing. og seniorrådgiver i Helsedirektoratet.
