Viten

Evolusjonens jovial side: Du er god nok som du er (så vidt)

Så lenge en løsning holder til at vi overlever og kan formere oss, er evolusjonen fornøyd.

Midt i synsfeltet har du en blindsone. Det er klønete, men godt nok, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Sigrid Bratlie og Hallvard Kvale
    PhD i molekylærbiologi og PhD i samtidshistorie. Forfattere av boken Fremtidsmennesket
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Begrepet «survival of the fittest» fremstiller evolusjonen som en perfeksjonistisk og nådeløs kraft: Artene og individene som er best tilpasset omgivelsene, overlever, mens de andre dør ut i kampen om ressurser og partnere å formere seg med.

Du hører mindre snakk om at evolusjonen samtidig også fungerer etter et annet, mer jovialt prinsipp som de fleste av oss kjenner godt fra hverdagen – for eksempel fra organiseringen av kabelspagettien bak tv-en eller systemet vi har laget i kjøkkenskuffene: Godt nok er godt nok. Så lenge løsningen holder til at vi overlever og kan formere oss, er evolusjonen fornøyd.


Resultatet er at alle levende organismer, fra bakterier og planter til mennesker og dyr, har noen løsninger som er av en kvalitet som ville fått den anatomiske sinnasnekkeren til å rase, men når alt kommer til alt, er de – ja, nettopp: Gode nok.

Sigrid Bratlie har en PhD i molekylærbiologi fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet i Oslo. Hun har jobbet i Bioteknologirådet og er nå spesialrådgiver i Kreftforeningen og i Norsk Landbrukssamvirke. Hallvard Kvale har en PhD i samtidshistorie fra Universitetet i Oslo. Han er kommunikasjonsansvarlig ved Institutt for samfunnsforskning og har tidligere vært kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.


En halv meter lang nerve

Hjernebarken og strupehodet ditt er koblet sammen med en nerve som gjør at de kan kommunisere med hverandre – nervus laryngeus. Oppgaven til denne nerven er å stenge åpningen til luftveiene når du svelger, og å stramme og slakke stemmebåndene når du snakker.

Hos fiskeforfedrene dine gikk denne nerven korteste vei fra hjernen til strupen. Men etter hvert som de kravlet opp på land og ble til pattedyr, havnet nerven på baksiden av den såkalte aortabuen – der hovedpulsåren kommer ut av hjertet og tar en bråsving nedover. For å nå frem til strupehodet må derfor nerven ned gjennom buen og opp igjen. Etter hvert som evolusjonen ga oss lengre hals og overkropp, er det blitt stadig mer omvei.

Avstanden mellom hjernen og strupehodet ditt er bare noen centimeter, men likevel har du en nervus laryngeus som er – vil du gjette? – en hel meter lang. Enda verre er det for dem som har fått ekstra lang hals: Sjiraffene har solide fem meter med nervus laryngeus. Kanskje ikke helt optimalt, men det duger.

Les også

Kan kroppen din bli fremtidens batteri?


Klønete, men godt nok

Menneskets øye er et av naturens ypperste verk, men også dette har en klønete – men god nok – løsning. Midt i synsfeltet har du nemlig en blindsone, fordi synsnerven som går til hjernen, er koblet rett i øyets netthinne. Det er omtrent som om strømkabelen til tv-en din skulle vært plugget inn midt i skjermen.

Dette skyldes måten øynene våre har utviklet seg på gjennom evolusjonen. I begynnelsen var de ikke mer enn en klump med celler som kunne registrere lys, med en synsnerve på baksiden. Men etter hvert som øynene ble mer avanserte, havnet ledningen, altså synsnerven, på forsiden av den fremvoksende netthinnen. Derfor må den gå tvers gjennom netthinnen for å komme til hjernen.


Heldigvis kompenserer hjernen din for denne blinde flekken med synsinformasjon fra det andre øyet, så dette har i praksis ikke så mye å si. Men evolusjonen har vist at det er fullt mulig å gjøre en bedre jobb enn den gjorde med menneskeøyet.

Faktisk har øyne oppstått minst 50 ulike ganger i utviklingen av liv på Jorden, uavhengig av hverandre. Blekkspruter, for eksempel, har øyne som fungerer relativt likt som menneskeøyne, men fordi synsnerven er koblet på baksiden av netthinnen, slipper de den blinde flekken.

Ryggsøylen var egentlig tilpasset et liv på fire ben og klatring i trær. Foto: Shutterstock/NTB scanpix


Grunnen til ryggproblemer

Andre suboptimale løsninger kan du føle mer på kroppen. Kanskje får du, i likhet med de fleste nordmenn, ryggplager én eller flere ganger i løpet av livet. Det skyldes at forfedrene dine for noen hundre tusen år siden begynte å gå på to ben. Dette var en viktig hendelse i utviklingen av det moderne mennesket, blant annet fordi det gjorde det mulig for oss å bruke verktøy. Samtidig var ryggsøylen egentlig tilpasset et liv på fire ben og klatring i trær.

Å vri ryggen 90 grader oppover, samtidig som den skulle balansere en stadig tyngre hjerne på toppen i stadig flere år, fikk konsekvenser som har sysselsatt utallige ergonomer og fysioterapeuter siden. Men for de fleste av oss holder ryggen i alle fall sånn brukbart frem til etter at vi har formert oss, og det holder for evolusjonen.

Når det er mulig å ta barnet rett ut av magen med keisersnitt, er ikke smale bekken lenger en darwinistisk blindvei. Foto: Shutterstock/NTB scanpix


Mangelen på C-vitamin

At en stadig økende andel gravide kvinner har et bekken som er for smalt til at barnet kan komme ut den vanlige veien, er en annen konsekvens av vår anatomiske evolusjon. Men når det er mulig å ta barnet rett ut av magen med keisersnitt, er dette ikke lenger en darwinistisk blindvei, men tvert imot godt nok.


Andre egenskaper har vi mistet gjennom historien, selv om våre fjerne forfedre hadde dem. For eksempel kan ikke kroppen din produsere C-vitamin. Dette skyldes en genmutasjon som oppsto da primatene dannet sin egen gren i livets tre.

Heldigvis kan du kompensere for dette ved å spise sitrusfrukter og annen C-vitaminrik mat, eventuelt er C-vitamintilskudd fra apoteket også godt nok. Slik kan du enkelt unngå skjørbuk, en dødelig tilstand som har tatt livet av mang en sjømann og en og annen polfarer gjennom tidene.

Les også

C-vitamin og dramatiske effekter. Hvor mange studier trenger vi?| Atle Fretheim

Menneskekroppen har mistet egenskapen å produsere C-vitamin. Det kan kompenseres for gjennom mat eller tilskudd fra apoteket. Foto: Shutterstock/NTB scanpix


Rom for annerledeshet

I all vår manglende perfeksjon er det en ekstra trøst i dette: Heldigvis er vi mennesker smarte nok til å utvikle løsninger – som keisersnitt og C-vitamintilskudd – som gjør at kategorien «godt nok» blir enda mer omfangsrik. Dette gjør at det blir mer rom for annerledeshet, noe som er bra både for enkeltpersoner og for oss som art. Genetisk variasjon er ekstra viktig i en verden som er i rask endring, og det er ikke lett å vite hvilke egenskaper som vil være en fordel i fremtiden.

Så kanskje er det på tide å legge alt snakket om den nådeløse evolusjonen til side en liten stund, og i stedet hylle evolusjonens joviale side. Gå bort til speilet, aktiver hele den gylne meteren din med nervus laryngeus, og rop det ut: Jeg er god nok – tross alt!

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
  1. Les også

    Vi må snakke om hjernen din, lille venn | Ole Jacob Madsen

  2. Les også

    Såkalt søppel-DNA skapte en supermus på løpebanen. Hva skjer hvis vi prøver det samme på mennesker?

  3. Les også

    De best trente er mest utsatt for hjerteflimmer

Les mer om

  1. Viten
  2. Forskning og vitenskap