Viten

Mange norske villrein er ikke villrein

Den alpine villreinen i Norge er unik for Europa. Men flere av de bestander vi forvalter som villrein, er opprinnelig tamrein.

«Villrein som ikke er villrein», som her fra Forollhogna. De er genetisk opprinnelig tamrein med en annen atferd enn villrein, men forvaltes gjennom jakt som villrein. Foto: Olav Strand

  • Atle Mysterud, professor, Universitetet i Oslo (UiO)
  • Olav Strand, forsker, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)
  • Knut H. Røed, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Villreinen er fjellets nomade og en av våre mest ikoniske viltarter. Villreinen var blant de første dyrene som koloniserte Norge etter den siste istiden. Omfattende fangstsystemer, funn av pilspisser og helleristninger vitner om den betydningen villreinen har hatt for de første menneskene som vandret inn til landet vårt.

Villreinen utgjør en viktig del av både vår natur- og kulturarv. Den alpine villreinen i Norge er unik for Europa.

Ulike genetiske villreinstammer

Historisk sett har vi to hovedtyper av genetisk stedegen villrein. Det har vært en stamme i Langfjella og en annen i Rondane-Dovre regionen, og med lite utveksling av gener mellom de to hovedstammene. Villreinen forvaltes i dag i 24 forvaltningsområder. Den findelte oppdelingen skyldes hovedsakelig veier som bryter opp gamle trekkruter og isolerer bestandene.

Tamrein invaderer fra nord

Tamrein skiller seg genetisk fra villrein, og vi kan spore gener fra tamrein hos villrein. Tamreindrift i sentrale deler av Sør-Norge begynte i siste halvdel av 1700-tallet. Flokker på opptil 2000–3000 dyr nådde helt ned til Setesdal. Tamrein rømte og blandet seg med villrein. Gener fra villreinbein datert tilbake til 1500-tallet, viser at genetikken til dagens villrein i Langfjella er «utvannet» gjennom miksing med tamrein. Dette har ikke skjedd i samme grad med villreinstammen i Rondane-Dovre regionen.

Atle Mysterud, professor, Universitetet i Oslo (UiO), Olav Strand, forsker, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Knut H. Røed, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Blir villrein med et pennestrøk

Tamreinhold var økonomisk svært gunstig i en periode frem til utpå 1960-tallet. Det var ofte «vanlige bygdefolk» som holdt tamrein, selv om samer ofte var involvert i selve gjetingen. Etter hvert som økonomien gikk ut av denne virksomheten, begynte man å forvalte bestandene gjennom jakt.

Med et pennestrøk ble bestander med «ren» tamrein omgjort til villrein. Stammene på Norefjell, i Nord-Ottadalen og i Forollhogna er eksempler på bestander med opprinnelig tamrein, men som i dag forvaltes som villrein gjennom jakt. I dag blir alle bestander behandlet likt, også der hvor opprinnelsen er tamrein.

Kan tamrein bli vill rein?

Undersøkelser viser at grad av skyhet kan knyttes til grad av tamreingenetikk. Tamrein ser unektelig nesten ut som villrein, men «villrein» med tamreinopprinnelse er langt mindre sky. Dette vedvarer selv når de har vært jaktet på i flere tiår. Adferden sitter «hardt» i genene og effektene er sterke og langvarige.

I enkelte stammer med tamrein som i Forollhogna, flykter ikke flokken langt når den blir skutt på. Det gir høy grad av kvotefylling og presisjon i forvaltningen. Det er selvsagt enklere å forvalte tamme enn ville dyr, men vil vi heller ha «husdyr»?

Foto: Norsk institutt for naturforskning/Norsk villreinsenter

Gener med funksjon

Husdyr blir gjennom avl selektert til å bli større og til å produsere mer. Domestiserte dyr investerer mer i avkom på bekostning av livslengde. At det er blitt selektert for økt produksjon på tamrein, er sannsynlig, men hvor mye er usikkert.

I Nord-Ottadalen dannet tamrein grunnlaget for det som er blitt forvaltet som villrein fra 1964. I starten fikk opptil 50 prosent kalv allerede som ettåringer. Dette skjer svært sjelden hos villrein. Andelen ettåringer som fikk kalv, avtok etter at man startet jakt på stammen. Vi mangler kunnskaper om den funksjonelle betydningen til gener fra tamrein i en del villreinstammer.

Tamrein i Nordfjella?

Problemstillingen med om tamrein kan gå som villrein er blitt aktualisert gjennom kampen mot skrantesyke. Den infiserte villreinstammen i Nordfjella ble skutt ut i perioden august 2017 til mai 2018. Foreliggende plan er å sette inn villrein av samme opprinnelse fra tilgrensende stamme i Hallingskarvet etter en brakkleggingsperiode på minst fem år.

Vi mangler imidlertid kunnskap om hvor lenge smittestoffet (prionene) kan overleve i miljøet. For å minske faren for en ny epidemi, er det ønskelig å velge individer med genotyper som er mindre mottagelige for skrantesyke. Utfordringen er at individene da må testes genetisk før de settes inn.

Enkelte vil derfor bruke tamrein og heller avle dem «litt villere» etter hvert, men vil vi ha «oppdrettsrein»? I så fall ville en redusere det opprinnelige og stedegne hos reinen i Nordfjella i kjølvannet av kampen mot skrantesyke. Det blir krevende avveininger når man snart skal i gang med revisjon av plan for reetablering.

Les mer om skrantesyken her:

  1. Les også

    Friskmelding av villrein med gevær

  2. Les også

    Skrantesyke hos villrein går ikke over av seg selv

  3. Les også

    Ekspert frykter skrantesyke kan spre seg til mennesker

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Villrein
  2. Jakt
  3. Dyr
  4. Natur
  5. Genetikk
  6. Viten

Relevante artikler

  1. NORGE

    Smittsom skrantesyke bekreftet hos villrein på Hardangervidda

  2. VITEN

    Ett steg nærmere tryggere genredigering for pasienter?

  3. VITEN

    Google og Microsoft eksperimenterer med oss. Det bør flere gjøre.

  4. VITEN

    Mindre oksygen i havene er en dårlig nyhet

  5. VITEN

    Forsker fikk 28 artikler trukket tilbake. Er rutinene gode nok?

  6. VITEN

    Sjiraffen forsvinner i det stille