Når immunsystemet ditt tar opp kampen mot kreft
Revolusjonerer kreftbehandlingen.
Helt siden slutten av 1800-tallet har forskere vært klar over immunsystemets potensiale til å beskytte mot kreft. Utfordringen har vært å finne ut av hvorfor kreftcellene ikke alltid lager en sterk immunrespons.
Kreftceller er vanlige celler som har fått endringer i genene sine og som kan bevege seg i kroppen og invadere andre typer vev. Disse genendringene gjør kreftcellene forskjellige fra kroppens vanlige celler, og immunsystemet kan derfor oppfatte kreftcellene som noe fremmed og kan angripe og drepe dem.
To av de viktigste egenskapene til immunsystemet er at det er selektivt og at det husker infeksjoner vi har hatt tidligere. Slik kan det angripe raskt så vi ikke så lett får de samme infeksjonene om igjen.Dette utnytter vi når vi vaksinerer mot sykdommer.
Kroppens eget forsvar
Immunforsvaret er kroppens forsvar mot biologiske fremmedlegemer og er delt opp i en ytre del og en indre del. Den ytre delen består avhuden,slimhinnene som fanger opp mikroorganismerog andreorganersom for eksempelmagesekken som ødelegger dem med magesyre.
Så lenge huden er hel, er det lite som kan trenge gjennom den, men har man åpne sår kan en lett få infeksjoner og alvorlige sykdommer. Om noen fremmedlegemer skulle klare å forsere dette ytre forsvaret vil de angripes av det indre forsvaret, de hvite blodlegemene.
Det indre immunforsvaret deles inn i to deler, det medfødte og det ervervede. Det medfødte kan reagere raskt og har molekyler som kjenner igjen og skader fremmede partikler eller celler. Dette gjør de ved å “spise” dem, bryte dem ned og vise frem deler av dem til det ervervede immunsystemet som kan læres opp til å huske dem ved en senere anledning.
T-cellene er viktige aktører i det ervervede immunsystemet. De kan beskytte mot celler med feilfunksjoner (som i kreft) og infeksjoner inne i cellene.
T-cellene dirigerer hele immunsystemet og avgjør hvor kraftig en immunrespons skal være. De gjenkjenner infiserte celler eller kreftceller, og kan dermed drepe dem. T-hjelpecellerbidrar også til å øke immunresponsen ved å fortelle andre celler hva slags funksjoner de må bidra med, for eksempel at B-celler må lage antistoff.
Kreftvaksiner
Kreftvaksiner har vært brukt i utprøvende behandling siden 1990-tallet. Dette er i hovedsak terapeutiske vaksiner som blir gitt etter at sykdommen er tilstede og ikke som for andre sykdommer hvor man kan gi dem før infeksjonen oppstår.
Kreftvaksiner har få bivirkninger.
Etter flere år med utvikling og klinisk bruk vet man at slike vaksiner kan virke, men at effekten først kan vises etter flere måneders behandling siden vaksinen skal aktivere immunsystemet inne i kroppen.
Krektvaksinene virker også bedre hos pasienter som ikke er altfor syke. Det bør primært brukes på pasienter med lite restsykdom etter cellegiftbehandling eller som forbyggende behandling for å unngå tilbakefall etter operasjon eller strålebehandling.
På Radiumhospitalet pågår det en rekke vaksinestudier med denne type pasienter.
Les også:
Finnes fortsatt i regntøy og allværsjakker: - Falsk trygghet med fluorforbud
Celleterapi
For pasienter med mer avansert sykdom vil det ofte være mer nyttig å overføre immunceller som kan virke direkte uten aktivering i kroppen.
T-celler kan tas ut av kroppen og dyrkes opp i laboratoriet for å få flere av dem. For å øke antallet T-celler som kan angripe kreftcellene kan vi også modifisere dem slik at nesten alle T-cellene kan oppdage og angripe kreftceller.
Dette har vist å ha veldig god effekt i noen typer kreft, også selv om pasienten har spredning av sykdommen.
Sjekkpunkter
Kreften bruker mange strategier for å unngå angrep fra immunsystemet. Mange av disse kan også utnyttes i behandling.
Et eksempel er når kreftcellene bruker signalveier (såkalte immunsjekkpunkter) for å blokkere aktiveringen av immunceller. Dette virker som en brems på immunsystemet.
Ny medisin som kan brukes for å hemme disse sjekkpunktene har vist seg å være svært effektiv hos noen pasienter. Ved å kombinere flere sjekkpunkt-hemmere eller bruke dem sammen med andre medisiner som påvirker immunforsvarets evne til å angripe og bekjempe kreftceller, har man sett enda bedre effekt.
Disse medisinene kan også brukes sammen med vaksiner.
Les også:
Hvorfor skriver mediene om relativt ufarlige produkter som om livet sto på spill?
Mer forskning
Bruk av immunterapi har vist seg å være effektiv på en rekke ulike kreftformer men er i de fleste tilfeller fortsatt å betrakte som en utprøvende behandling. Vi er på rett vei, men må gjøre mer forskning både på nye medisiner og kombinasjon av medisiner slik at vi kan finne ut hvordan behandlingen kan bli mest mulig effektiv.
- Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!
