Viten

Simen Gaure: Yr.no feilinformerer om klimaforskning

Det er ikke Parisavtalen som utgjør forskjellen mellom to mulige fremtider for Arktis. Det er også forskjellen på 9 og 12 milliarder mennesker på Jorden – og en hel del annet.

Hvor mye varmere blir den arktiske vinteren i årene som kommer? Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Simen Gaure, forsker ved Frischsenteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

En artikkel på yr.no 24. april forteller at det arktiske klimaet er på vei mot en ny tilstand med varmere vær og mindre is. Dette er rimeligvis kritisk for en del dyrearter som kun finnes i disse områdene, omstilling for mennesker må også påregnes.

13 grader varmere?

Dessuten kan endringene være viktige for været over hele kloden på grunn av økt smelting av Grønlandsisen og mulige endrede havstrøm- og vindmønstre. Dette vil skje i noen grad selv om karbonutslipp kuttes snarest, men det vil bli mer endring om utslippene ikke kuttes.

«Den arktiske vinteren blir hele 13 grader varmere om bare 80 år, dersom verden fortsetter sine klimagassutslipp som i dag», skriver yr.no. Men hvis Parisavtalen etterleves vil økningen stabiliseres på kun 7 grader, skriver de.

Simen Gaure er forsker ved Frischsenteret og fast Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Morten Uglum


Artikkelen henviser til «SWIPA-rapporten», en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe under Arktisk Råd. Detaljene i rapporten blir ikke utgitt før til sommeren, men noen forenklede oppsummeringer og faktaark er tilgjengelige. Klimaforskere i regi av IPCC har utarbeidet noen «scenarier», altså mulige utviklinger av drivhuseffekten. Så vidt jeg kan forstå fra oppsummeringene, sammenligner rapporten utviklingen i nordområdene for to slike scenarier.


To scenarier

Det som skiller disse scenariene, er ikke bare politiske klimatiltak. De er også basert på forskjellige antagelser om sosioøkonomiske forhold, teknologiutvikling og demografi. Scenariet som kalles RCP8.5 er det mest ekstreme som er utarbeidet. Det har høy befolkningsvekst, lav økonomisk vekst og dermed beskjeden utvikling av energieffektiv teknologi, og overgang til utslippsintensiv kullkraft uten noen utslippstiltak.

Les også

Ørsmå sopptrådar kan halde klimaet i sjakk

Det andre scenariet, RCP4.5, er basert på en helt annen underliggende utvikling, hvor verdens folketall stabiliseres på et moderat nivå, økonomisk vekst, mer CO₂-effektiv teknologi, og en betydelig overgang til utslippsfrie energikilder som atomkraft og fornybart. Med karbonavgifter i tillegg stabiliseres klimaet i 2080.

Ingen av scenariene er prognoser. De tar ikke utgangspunkt i dagens tilstand og regner seg fremover på folketall, teknologi, økonomi og slikt, men har i stedet noen antagelser om hvordan utviklingen muligens kan bli, forskjellige kombinasjoner for hvert scenario. De er dessuten basert på forskjellige matematiske klimamodeller som ikke er helt sammenlignbare.


«Worst case»

Sagt på en annen måte, forskjellen i fremskrivninger basert på scenariene kan ikke tilskrives Parisavtalen eller annen klimapolitikk. RCP8.5 er ikke bare «business as usual», det er «worst case». Derfor skriver også IPCC at scenariet ikke kan brukes som sammenligningsgrunnlag for de andre scenariene, de er ikke sammenlignbare.

Les også

Klimamodellenes begrensninger

Et av SWIPAs faktaark bemerker at for å stabilisere klimaet i Arktis trenger man langt større utslippsreduksjoner enn det som er bestemt under Parisavtalen.

Jeg finner det sterkt beklagelig at yr.no likevel formidler at forskjellen utgjøres av om Parisavtalen blir etterlevet eller ei. Det siste vi trenger nå er feilaktige gjengivelser av seriøs forskning.

Les svaret fra Yr og NRK:

Les også

Jensen og Rommetveit: Yr og NRK feilinformerer ikke

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les flere Uviten-artikler:

Øyvind Østerud: Vi og De andre - skillet som ikke lar seg utrydde

Nina Kristiansen: Foreldre holder barna på unødvendige dietter

Kristian Gundersen: Er forskningspolitikken forskningsbasert?

Simen Gaure: Hvorfor tror ikke alle på forskning?

Øyvind Østerud: Det miljøindustrielle kompleks

Nina Kristiansen: Unødvendig bekymring for slanking i svangerskapet?

Les mer om

  1. Parisavtalen
  2. Arktis
  3. IPCC
  4. Klimapolitikk
  5. Befolkningsvekst
  6. Klimaendringer
  7. Klima

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Yr og NRK feilinformerer ikke | Jensen og Rommetveit

  2. VITEN

    «Vitenskapelige råd er bedre for klimapolitikken enn lobbyvirksomhet»

  3. VERDEN

    Ny global varmerekord i september

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 25. november

  5. NORGE

    Brutal klimarapport fra FN i dag: Havnivåene kan stige langt mer enn forskerne tidligere har trodd

  6. A-MAGASINET

    Svalbard smelter. Kloden varmes opp. Kan koronakrisen hjelpe oss ut av knipen?