Viten

Vi ser stadig mer positivt på innvandring og innvandrere

Verdiendringer, høyere utdanningsnivå og økt innvandring ser ut til å ha endret nordmenns holdninger.

Oppfatningene om muslimske trossamfunn i Norge, og om innvandreres bidrag til norsk økonomi og kultur, er blitt mer positive, skriver artikkelforfatterne. Thomas Øijord

  • Ottar Hellevik, Professor emeritus, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
  • Tale Hellevik, Forsker, NOVA, seksjon for aldersforskning og boligstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Krig, nød og elendige leveforhold rundt i verden skaper store flyktningstrømmer. Uro for hva økt innvandring kan føre med seg preger politikken i mange land. Innvandringsskepsis er blitt fremhevet som en viktig årsak til at det ble flertall for utmelding av EU i den britiske folkeavstemningen i juni 2016, eller at Trump vant det amerikanske presidentvalget i november.


Et mer heterogent Norge

Også i Norge er temaer knyttet til innvandring sterkt fremme i valgkampen. Det er flere grunner til dette. Én er selve veksten i innvandringen. I løpet av perioden 1993- 2015, som dekkes av våre intervjudata (Norsk Monitor), har Norge blitt et langt mer heterogent samfunn etnisk og kulturelt.

  • Les også: Ottar Hellevik om hovedoppslag i Dagsrevyen: Misvisende av NRK om nordmenns frykt for migranter og flyktninger

I 1993 var det en drøy tiendedel av kommunene der det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ikke var bosatt noen innvandrere eller barn av innvandrere fra Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Den største andelen i en enkelt kommune (Oslo) var 9 prosent.

I 2015 finner vi ikke lenger kommuner uten slike innvandrere. I Oslo er andelen kommet opp i 20 prosent, og har i enkelte bydeler passert 40. For landet som helhet økte andelen fra 2,3 prosent i 1993 til 7,8 prosent i 2015.

Ottar Hellevik, professor emeritus, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Har hatt faglig ansvar for Ipsos undersøkelse Norsk Monitor. Universitetet i Oslo

Tale Hellevik, forsker, NOVA, seksjon for aldersforskning og boligstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Studio Vest

Grunner til skepsis

Det kan tenkes flere grunner til at veksten kan skape skepsis hos velgere. Det kan oppstå interessekonflikter, fordi særlig de som er dårlig stilt utdanningsmessig og økonomisk kan se på innvandrerne som konkurrenter når det gjelder jobber og velferdsytelser.

Verdikonflikter kan utvikle seg fordi noen opplever at innvandrernes kultur og levesett strider mot det de selv anser som riktig. Og ikke minst kan terroraksjoner og kriminalitet som knyttes til innvandrermiljøer skape frykt og få noen til se på innvandrere som en trussel mot egen sikkerhet.


Slike bekymringer kommer til uttrykk i diskusjoner både i tradisjonelle og nye sosiale medier. Kommentatorer har skrevet om et stemningsskifte i synet på innvandrere. Stemmer dette med den faktiske opinionsutviklingen? Dette kan undersøkes ved hjelp av fem spørsmål fra intervjuundersøkelsen Norsk Monitor, stilt annenhver høst siden 1993 av Ipsos.


Flere vil hjelpe

Resultatene viser stadig mer positive oppfatninger om muslimske trossamfunn i Norge, og om innvandreres bidrag til norsk økonomi og kultur. Villigheten til å hjelpe flyktninger har økt, og færre ser på begrensing av innvandringen som en viktig politisk sak.

Utviklingen kan illustreres med svarene på et spørsmål der de intervjuede skal velge mellom to alternative syn på hva innvandrere betyr for norsk kultur (se grafikk).

I 1993 syntes flere at ulempe og trussel var en mer treffende beskrivelse enn spennende mangfold, 40 mot 35 prosent. I 2015 er andelen som velger «trusselalternativet» redusert til 28 prosent og andelen som velger «mangfoldsalternativet» økt til 56 prosent.

Anne Gjertsen

Forskjell i kommuner

Det har vært avvik fra den positive hovedtendensen i 2003 og 2009, når vi ser resultatene for alle fem spørsmål under ett. Dette kan henge sammen med topper i tilstrømmingen av asylsøkere til Norge. Terrorfrykt etter angrepene i USA 11. september 2001 ser derimot ikke ut til å ha hatt særlig betydning for resultatene av 2001-runden, som startet rett etter at terroraksjonene var gjennomført.

Totaltallene skjuler imidlertid en forskjell mellom innbyggerne i kommuner med ulik innvandrerandel. I kommunene med relativt flest innvandrere, steg overvekten av positive over negative holdninger til muslimske trossamfunn i Norge, mens den sank i kommuner med færre innvandrere.

Mens undersøkelsen pågikk høsten 2015 var det stor tilstrømming av flyktninger til Norge og en dramatisk terroraksjon i Paris i november. Men når intervjuene deles inn i fire underutvalg etter tidspunkt for retur av spørreskjemaet, er likevel endringene i løpet av høsten ganske beskjedne.

Det er svake tendenser i negativ retning for noen spørsmål, men ikke for synet på muslimske trossamfunn.

Endrer bildet seg?

Er bildet nå i ferd med å endre seg, med økende skepsis mot innvandrere som en følge av den vedvarende flyktningkrisen og nye terroraksjoner?

Det vil resultatene av høstens runde av Monitor kunne fortelle. Men resultater fra HLsenterets befolkningsundersøkelser, der spørsmålene fra Monitor om innvandreres betydning for norsk kultur og økonomi har vært stilt i 2011 og i begynnelsen av 2017, tyder ikke på noe stemningsskifte. De viser vekst og ikke tilbakegang for positive holdninger.

Nye generasjoner

Hva ligger bak den positive hovedtendensen i holdningsutviklingen i Norge de siste par tiårene? Analysen viser at dette både skyldes generasjonsutskifting og individuelle standpunktskifter. Nye generasjoner som kommer inn i befolkningen har et mer positivt syn enn de eldre som har gått ut, samtidig som individer har skiftet standpunkt i positiv retning i løpet av tidsrommet.

Årsakene til generasjonsforskjeller og standpunktskifter er ifølge analysen i første rekke et hevet utdanningsnivå, et større innslag av innvandrere i norske lokalsamfunn og en økt oppslutning om idealistiske og moderne verdier.

Høyere utdanning

En hypotese har vært at utdanning påvirker holdningene fordi lavt utdannede føler seg økonomisk utsatt og i et konkurranseforhold til innvandrere. Effekten av høy utdanning ser imidlertid ut til å gå via kunnskaper og verdier som toleranse og åpenhet for mangfold, snarere enn via en tryggere økonomisk situasjon.


Den positive effekten av flere innvandrere i lokalmiljøet på innbyggernes holdning til dem, viser at dette har ført til mer kontakt, bedre kjennskap og etablering av gode sosiale relasjoner i stedet for å skape konflikter. Forutsetningen for en slik utvikling er at veksten ikke er så stor og skjer så raskt at den fører til segregerte bosettingsmønstre som hindrer positiv sosial kontakt.

Men så langt kan en konkludere at den økte innvandringen til Norge er en av grunnene til utviklingen av positive holdninger til innvandrere i den norske befolkningen. Når medlemmene i lokalsamfunnet møter innvandrerne med en åpen og positiv innstilling bidrar dette til vellykket integrasjon, som igjen skaper positive holdninger. Å få til slike «gode spiraler» vil være avgjørende for hvordan innvandringen vil påvirke det norske samfunnet i årene fremover.

Kronikken bygger på forfatternes artikkel «Utviklingen i synet på innvandrere og innvandring i Norge» i Tidsskrift for samfunnsforskning.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Norge
  3. Trossamfunn
  4. Viten

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Vi blir stadig mer positive til innvandrere

  2. DEBATT

    Jo, våre holdninger til innvandrere er blitt mer positive

  3. KOMMENTAR

    Problemet er ikke at antallet rasister har økt. Problemet er at de er blitt mer synlige.

  4. KRONIKK

    Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen

  5. KRONIKK

    Bekjempelse av høyreekstrem terror krever andre metoder enn forebygging av negative holdninger hos folk flest

  6. VITEN

    Innvandring har gitt mindre ungdomsfyll