Viten

Uviten: Farvel Freud

Sigmund Freuds uvitenskapelighet kan ha satt vår forståelse av menneskesinnet tilbake et halvt århundre.

Freudianerne baserer seg på subjektive, nokså tilfeldige erfaringer, ikke kritiske vitenskapelige metoder, skriver Kristian Gundersen. SIGMUND FREUD MUSEUM

  • Kristian Gundersen
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
    Sigmund Freud (1856–1939) lanserte en modell for menneskesinnet, med en behandlingsmetode, psykoanalysen, som ikke bare skulle rydde opp i det syke sinn, men foredle det friske. Han har hatt en enorm innflytelse innenfor både akademia og i behandlingsmiljøene. Fram til 1970–80-tallet måtte man være psykoanalytiker for å kunne bli leder av en større psykiatrisk behandlingsanstalt i den vestlige verden.

Hans ideer influerte også litteraturforskning og kjønnsforskning. Så sent som i 2004 ble den første Holbergprisen på 4,5 mill. kroner gitt av Universitetet i Bergen til den sterkt freudinspirerte Julia Kristeva. Kristeva har vært kritisert for bare å produsere ord uten egentlig substans.

Ødipuskomplekset

Freuds begreper er blitt en del av dagligtalen slik som ”freudian slip”, underbevissthet og fortrengning. Freud sto sterkt på Blindern i min studietid, men det slo meg at det aldri fremkom noe data. Tilhengerne hevdet at Freud beskjeftiget seg med noe ikke målbart, men for mange av oss opplevdes forestillingen heller ikke subjektivt treffende: Selv for en ung mann var betydningen av seksualiteten overdrevet, den avgjørende vekten på svært tidlige barndomsopplevelser var ikke plausibel, og dette med Ødipuskomplekset virket helt fjernt.

Motargumentet var at vi hadde fortrengt traumene og man klarte slik å utløse en slags skyldfølelse ikke ulikt effekten av den kristne arvesynden. Hadde jeg fortrengt fryktelige barndomsopplevelser? Burde jeg dykke ned i sinnets dypeste grums for å nå frem til en sannhet som bare en psykoanalytiker kunne bringe med lykkelig ut av?

"Minner" om mord

Freud har mistet sin helt dominerende posisjon men Norge har fremdeles ca. 80 godkjente psykoanalytikere, og 40 nye tar utdanning støttet av helsedirektoratet. Norsk Psykoanalytisk Institutt er bærer av tradisjonen, og deres nettsider er typisk nok preget av tilbakeskuende henvisninger til Freud og hans disipler, ikke data.

Dette er problemets kjerne: Freudianerne baserer seg på subjektive, nokså tilfeldige erfaringer, ikke kritiske vitenskapelige metoder. For eksempel er det kommet frem at Freuds mest kjente kasus ”Anna O” som angivelig hadde innbilte fysiske symptomer knyttet til psykologiske barndomstraumer, trolig faktisk led av en organisk sykdom. Hun ble ikke hjulpet av psykoanalysen.

Et nyere eksempel er Thomas Quick som tilsto 39 mord, og ble dømt for åtte av dem. Han gikk til behandling hos den svenske psykoanalytikeren Margit Norell (d. 2005), og hun belønnet Quick for å fremkalle minner om sine mord. Norell mente han hadde fortrengt minnene på grunn av ekstreme barndomstraumer. Han ble i 2013 frikjent fra den siste dommen, og fasiten er vel at Quick aldri myrdet noen. Man kan frykte Freudiansk ”sannhetsproduksjon” også i incest— og voldtektssaker.

Autoritetsdyrkelse

Ikke alt Freud drev med var tøv, blant annet støtter nyere forskning at det finnes noe underbevisst i hjernen, men ikke helt slik Freud tenkte seg.

Freud ble tidlig en autoritet og Freuds meninger ble pr. definisjon riktige, og opposisjon var vranglære og førte til utstøtelse. Autoritetsdyrkelse er fremdeles vanlig i samfunnsfagene, men det vitenskapelige idealet er naturligvis at argumenter og data skal stå på egne bein.

Det er irrelevant hvem som fremsetter dem.

  1. Les også

    Uviten: I sosialpsykologien er venstresidens standpunkter blitt Sannheten

  2. Les også

    Vitenskapens moderne misjonærer

  3. Les også

    Knefall for homeopati og antivitenskap

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Frode Thuen: Bør vi glemme vonde minner?

  2. A-MAGASINET

    Mens andre velger Gullrekka på TV, står disse i kø for å høre om psykoanalyse i en kjeller

  3. KULTUR

    Ingunn Økland: «Ulven, hunger og sex vender tilbake til norsk litteratur»

  4. KRONIKK

    Helsevesenet neglisjerer pasienter med alvorlig Borrelia-infeksjon

  5. SID

    Noen er så redde for nissen at de utvikler santafobi

  6. VITEN

    Uønskede arter som krysser grensene truer norske planter