En mindre kjent del av immunforsvaret er viktig for å holde deg frisk

Studier av bananfluen hjelper oss å forstå kroppens patruljeceller.

Du tenker neppe ofte på det, men feber eller snørrete nese skyldes at ditt medfødte immunsystem jobber med å bekjempe en inntrenger.

De siste månedene har mange av oss raskt utvidet kunnskapen om immunforsvaret og gjort seg kjent med ord som vaksinasjon, antistoffer og flokkimmunitet. Disse uttrykkene knyttes til det spesifikke immunsystemet. Dette er den delen av immunforsvaret som utvikler seg gjennom hele livet og blir mer avansert for hver infeksjon eller vaksinasjon du gjennomgår. Det spesifikke immunsystemet har nemlig hukommelse.

Men en annen, mindre kjent del av immunforsvaret er like viktig for å holde oss friske: det medfødte immunforsvaret.

Har lært av bananfluen

Det medfødte immunforsvaret er et gammelt system som ikke bare er til stede hos mennesker. Grunnstrukturene for den medfødte immunresponsen ble etablert i tidlige primitive livsformer, og kan nå finnes i hele dyre- og planteriket. Mye av kunnskapen vi har om det medfødte immunforsvaret i dag, har man fått gjennom å studere bananfluen.

Det grunnleggende beskyttelsesprinsippet i alle organismer er veldig enkelt: Det skiller mellom ”selv” (noe fra din egen kropp) og ”ikke-selv”. «Ikke-selv» er potensielt farlig og må derfor elimineres så raskt som mulig.

Venter på hjelp

Hvorfor stoler kroppen vår på dette grunnleggende og ‘enkle’ medfødte immunforsvaret når det også finnes en klokere storesøster; det spesifikke immunsystemet? For å svare på dette spørsmålet er det viktig å vite hvordan immunforsvaret som helhet fungerer.

Forestill deg at immunforsvaret er en hær som består av I) patruljerende tropper som umiddelbart kan begynne å kjempe når de har en fiende i sikte (det medfødte immunforsvaret) og II) høyt spesialiserte soldater som må rekrutteres og transporteres til krigssonen før de kan begynne å slåss (det spesifikke immunforsvaret).

Det spesifikke immunforsvaret bruker syv til ti dager å få de riktige immuncellene på plass. Uten patruljerende tropper ville slaget mot inntrengere kunne være tapt allerede før det kommer i gang.

I påvente av forsterkninger er det derfor det medfødte immunforsvaret som med relativt enkle våpen kjemper mot bakterier og virus.

Patruljeceller

Det medfødte immunforsvaret fungerer som en totrinnsrakett. Det første trinnet er å stoppe inntrengeren, eller patogenet. Det andre trinnet er å identifisere og rapportere dersom patogenets inntog ikke kan forhindres.

Mer spesifikt består første trinn av fysiske og interne barrierer. Hud, flimmerhår og slim hindrer patogener i å trenge inn i kroppen. I munnen møter inntrengere fordøyelsesenzymer, og i mage og tarm må de passere potensielt dødelige syrer, som mage- og gallesyre.

Selv om du får en følelse av skam i disse dager dersom du hoster eller nyser, bør du ikke undertrykke det. Det er faktisk en medfødt immunmekanisme for å bli kvitt bakterier som invaderer kroppen.

Den store nøkkelen for trinn to ligger i å gjenkjenne typiske trekk ved patogenene, strukturer som ikke er å finne i menneskekroppen. De medfødte immuncellene, eller patruljerende troppene, er utstyrt med et sett gjenkjennelsesproteiner som kan binde slike strukturer.

Derfor kan de, selv om de ikke har dyptgående kunnskap om patogenene de jakter, spore opp og angripe inntrengere. Når en patruljecelle gjennom sitt gjenkjennelsesprotein finner et patogen, ringer alle alarmklokker. Dette setter i gang forsvars- og reparasjonsprogrammer.

Snakker med hverandre

Patruljeceller finnes i flere former og fasonger. De kan ha spennende navn som makrofager (gresk for storspiser) og naturlige drapsceller, og de kan spise eller tilintetgjøre patogener de gjenkjenner. Et svært viktig moment i immunresponsen er fremvisning av jaktbyttet. Patruljecellene viser da frem deler av de drepte inntrengerne slik det spesifikke immunforsvaret kan koordinere riktig forsvarsrespons.

For å sikre kommunikasjon mellom cellene produseres forskjellige molekyler. Via disse meldingene snakker de med hverandre om hvor de skal dra, og om hvilke typer immunceller som skal rekrutteres til slagmarken. Faktisk er hele immunforsvaret et stort kommunikasjonsnettverk.

Ved en vellykket immunrespons har det spesifikke immunforsvaret tatt kontroll og styrer immunresponsen slik at samtlige inntrengere fjernes fullstendig og eventuelle skader i kroppen repareres.

Hva kan du gjøre?

Om høsten og vinteren er vi ekstra utsatt for forkjølelse, influensa eller andre virus. Selv om immunforsvaret er et system som du ikke aktivt kan styre, kan du absolutt bidra slik at det kan fungere optimalt. Hvordan? Spis sunt, drikk rikelig med vann, få nok søvn, tren regelmessig, prøv å unngå stress og vask hendene!