Viten

Studie: De med sterkest meninger kan minst | Simen Gaure

Sterke meninger og lav kunnskap hører ofte sammen, men gruppesamhold er viktigere enn kunnskap for mange.

Mer ekstreme motstandere av genmodifisert mat er gjerne dårligere skolert innen genetikk og biologi, men med høyere vurdering av eget kunnskapsnivå, viser studie. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Simen Gaure
    Forsker, Frischsenteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Mange polariserte politiske temaer har en underliggende naturvitenskapelig basis. Det kan dreie seg om klimaendringer, genmodifisert mat (GM-mat), alternativ medisin, vaksiner, nanoteknologi eller kjernekraft. Det gjelder ikke bare i Norge, men stort sett over alt.

Man kan undre seg over hvorfor det blir så polarisert når det i grunnen bunner i vitenskap? Virker det, virker det ikke, er det farlig, ufarlig?

Det er strengt tatt vitenskapelige spørsmål, ikke politiske, og hoveddelen av det vitenskapelige grunnlaget er veletablert vitenskap, ikke kontroversielt.

Simen Gaure er forsker ved Frischsenteret og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Morten Uglum


Genmodifisert mat og klima

I en artikkel i Nature Human Behaviour i januar har Philip Fernbach med flere undersøkt om polariseringen har med kunnskap å gjøre. Får folk et ekstremt forhold til slike spørsmål jo mindre skolerte de er i vitenskap, eller hvordan er det egentlig?

De har undersøkt to temaer i USA, Tyskland og Frankrike. Holdningen til GM-mat, og holdningen til menneskeskapte klimaendringer, og sammenholdt det med resultater på en kunnskapstest, og med selvoppfattet kunnskapsnivå. Resultatene var ikke kvalitativt forskjellige mellom landene.

Les også

Hvorfor tror stadig flere at Jorden er flat? | Ole Jacob Madsen


Selvvurdert kunnskap

De har funnet flere interessante ting. Mer ekstreme motstandere av GM-mat, er gjerne dårligere skolert innen genetikk og biologi, men med høyere vurdering av eget kunnskapsnivå.

For de sterkeste motstanderne er det en negativ sammenheng mellom faktisk og selvopplevd kunnskapsnivå: De som er dårlig skolerte blant dem vurderer seg som mer kunnskapsrike enn de godt skolerte. For dem med få motforestillinger mot GM-mat, er det derimot en positiv sammenheng mellom faktiske og selvvurderte kunnskaper.

For motstand mot at mennesker påvirker klimaet fant de ikke slike sammenhenger. Holdningen til klimaendringer fulgte derimot politiske skillelinjer, relativt uavhengig av både faktiske og selvvurderte kunnskaper.


Politiske skillelinjer avgjørende

Flere undersøkelser i samme gate, både når det gjelder big-bang, evolusjon og annet, får lignende resultater. Jo bedre skolert man er, jo mindre i vitenskapelig opposisjon er man i slike temaer, men med viktige unntak for svært politiserte temaer. Der følger holdningene i stor grad politiske skillelinjer, ikke kunnskapsnivået.

Sagt på en annen måte, når man først lar seg rive med i en politisk flokk ser det ikke ut til å hjelpe med kunnskaper. Da mener man som flokken, selv om man egentlig vet bedre, hvis altså flokken har en mening om temaet. Både manglende kunnskap og sterk ideologi bidrar til polariseringen, og hvor stor betydning de har er avhengig av hvilken sak det gjelder.

Les også

Hvordan møter vi syke folk som ikke har en anerkjent diagnose? | Nina Kristiansen


Hva kan vi lære?

Om vi kan lære noe viktig av dette, er jeg usikker på. Det er rimeligvis et problem for offentligheten at de med sterkest meninger gjerne kan minst, det er jo de som roper i gatene og i avisen og påvirker politiske prosesser. Medisinprofessor Aa. Carrol mener i New York Times at forskere må være frittgående blant folk flest og kommunisere bedre, men det tror jeg er litt vel optimistisk. Det vil tydeligvis bare virke på de som ikke har sterke meninger allerede.

Om jeg skulle driste meg til et råd mot flokkmentalitet i polariserende temaer, så er det at aktivister og politikere med alle midler bør gjøre slike temaer mest mulig politisk synlige, så risikerer de ikke at manglende kunnskap kommer i veien.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Viten
  3. Forskning og vitenskap
  4. Debatt
  5. Klima
  6. Bioteknologi

Relevante artikler

  1. VITEN

    To nye undersøkelser viser nordmenns holdninger og verdier. Eller gjør de egentlig det?

  2. VITEN

    Blir man psykisk syk av å fjerne blindtarmen?

  3. KRONIKK

    Folkeopprørene om klima er en gavepakke til russisk påvirkning. Trollene kan bare ta frem popcornet

  4. VITEN

    Over 700 norske barn fulgt over tid: «Likes» og kommentarer fører til dårligere selvbilde

  5. VITEN

    Vi gjør mindre, når vi burde gjøre mer

  6. KULTUR

    – For vår markedsposisjon er mistilliten til mediene positivt