Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Verden er blitt hardt rammet av pandemien med koronaviruset sars-cov-2. Selv om dødeligheten av viruset synes vesentlig lavere enn ved «slektningene» sars- og mersvirusene, ses økende antall dødsfall.

Vi har hverken effektive medikamenter eller vaksine mot noen av koronavirusene. En lang rekke medikamentelle behandlingsmuligheter er foreslått og delvis tatt i bruk.

Stig S. Frøland, professor, dr.med. Han er også snart aktuell med boken «Kampen mellom mennesket og mikrobene».
Nils Inge Kruhaug

Et vesentlig problem er at kunnskapene om så vel viruset som sykdomsmekanismene fortsatt er mangelfulle. Heller ikke vet vi nok om immunforsvarets rolle ved sykdomsutvikling og eventuell senere immunitet mot viruset. Ulike strategier ligger til grunn for medikamentene som er aktuelle, men dokumentasjonen er svak eller manglende.

Antivirale medikamenter

Medikamenter som angriper sars-cov-2-viruset, er naturlig nok av stor interesse. To slike fokuseres det nå særlig på – Remdesivir og hydroksyklorokin.

Remdesivir satset man på ved infeksjon med ebolavirus, men ble skuffet. Flere mener at dette er det mest lovende medikamentet mot koronavirus. Det har effekt på viruset i cellekulturer, men det gjenstår å vise virkning hos pasienter.

Hydroksyklorokin har også vært sterkt fremme i den siste tid, blant annet fordi president Trump har prist dets muligheter. Dette er et malariamedikament som også brukes ved leddgikt og enkelte andre revmatiske sykdommer, hvor det har en betennelsesdempende virkning.

I cellekulturer hemmer det viruset, men effekt på infeksjon med sars-cov-2 er ikke vist i en eneste velkontrollert utprøvning. Troen på medikamentet skyldes først og fremst én kontroversiell artikkel som hevder at virusmengden hos pasienter reduseres.

Nødvendig med velkontrollerte studier

Det er derfor nødvendig at Remdesivir og hydroksyklorokin prøves ut i velkontrollerte studier. En omfattende utprøving er startet av WHO i en rekke land inkludert Norge, men vi må være åpne for at disse medikamentene kanskje ikke har noen virkning på sykdomsforløpet.

Flere andre medikamenter som har vært forsøkt mot andre virusinfeksjoner, prøves også, blant annet favipiravir som er produsert av et japansk firma som behandling av influensa. Dokumentasjon av effekt mot koronavirus mangler. Det samme gjelder beta-1-interferon som er en del av kroppens normale forsvar mot virus. Et medikament mot hiv – lopinavir-ritonavir – har vært forsøkt, men har vist seg uten virkning.

En person er med i en førstestadiestudie av potensiell covid-19-vaksine ved Kaiser Permanente Washington Health Research Institute i Seattle.
Ted S. Warren / AP

Hemmer immunsvaret

En annen strategi tar sikte på å hemme immunsvaret mot viruset med medikamenter ut fra den tankegang at lungesykdom med koronaviruset skyldes en for sterk immunreaksjon formidlet av cytokiner – betennelsesfremmende molekyler produsert av immunceller. To studier prøver nå medikamenter som hemmer et cytokin – Il-6 – som man mener bidrar til lungeskaden.

Også denne strategien er basert på teori, ikke fakta. Riktignok kan enkelte infeksjoner utløse en såkalt cytokinstorm – et voldsomt immunsvar som kan gi livstruende sykdom. Dette skjedde trolig ofte ved influensapandemien i 1918-1920, spanskesyken, som følge av spesielle egenskaper ved dette viruset.

Det var trolig forklaringen på at yngre voksne med et robust immunsystem hadde vesentlig høyere dødelighet enn barn og gamle. Det er i motsetning til det man vanligvis ser ved influensaepidemier, hvor eldre som har dårligere immunforsvar enn yngre, har høyest dødelighet. Men spanskesykens dødelighetsmønster ses ikke ved den pågående pandemien, hvor dødeligheten er størst hos eldre, med eller uten andre sykdommer.

Kan være risikabel tilnærming

Selv om mindre voldsomme varianter av cytokinstorm kanskje kan forekomme hos enkelte pasienter med koronainfeksjon, foreligger det altså svært få fakta som tyder på dette. Medikamentell hemming av immunsystemet kan være en risikabel tilnærming hos eldre og pasienter med kompliserende sykdommer. De har allerede svekket immunforsvar og er risikogrupper ved pandemien.

Når det gjelder hydroksyklorokin, har dette medikamentet som nevnt en betennelseshemmende effekt som kunne tenkes å være uheldig.

Styrking av immunforsvar

En helt annen strategi tar sikte på å bedre pasientenes immunforsvar. Her er det først og fremst tilførsel av antistoffer mot koronaviruset som er aktuelt. I første omgang kan man benytte blodplasma fra pasienter som er blitt friske etter infeksjonen, idet man håper at dette inneholder beskyttende antistoffer.

Slik behandling er nettopp startet flere steder, selv om det ikke foreligger dokumentasjon fra kontrollerte studier. Serumbehandling hadde utbredt anvendelse med gode resultater ved en rekke bakteriesykdommer i de første tiårene av 1900-tallet.

Tilsvarende behandling ved dagens pandemi kan vise seg effektiv. Dagens medisinske teknologi tillater også produksjon av spesielt designede antistoffpreparater rettet mot koronaviruset.

Andre teoretiske muligheter

For å trenge inn i celler må et virus først reagere med en reseptor på overflaten av cellen. Reseptoren for sars-cov-2 er molekylet ACE2, som også er viktig i kroppens blodtrykksregulering. Flere vanlige blodtrykksmedikamenter påvirker ACE2. Medfører bruk av slike medikamenter en ekstra risiko for alvorlig sykdom, eller beskytter de? Dette vet man foreløpig ikke. Men medikamenter som på ulikt vis påvirker ACE2, kunne tenkes å være interessante ved behandling av koronaviruset.

I øyeblikket er det usikkert hvilke av de nevnte behandlingsformene som vil vise seg effektive – om noen. Den hektiske aktiviteten på behandlingsfronten kan beskrives med et gammelt beduinordspråk: Først når støvskyen legger seg, vil man se om man har ridd et esel eller en kamel.