Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Mens nyhetsbildet på slutten av 60-tallet fokuserte på månelanding og oljefunn på norsk sokkel, var snegler i havet allerede sterkt påvirket av en ennå ukjent miljøtrussel. På 70-tallet oppdaget britiske forskere penislignende utvekster hos hunner av purpursnegl, såkalt imposex på fagspråket.

Først på 80-tallet ble det klart at det skyldtes miljøgiften tributyltinn (TBT), som er en syntetisk, tinnholdig kjemisk forbindelse. Skremmende og helt uventede effekter ble oppdaget på enkelte dyrearter i havet etter mange års intens bruk.

Merete Schøyen, marinbiolog og forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

50 år med kjønnsforstyrrelse

På 60-tallet ble båter påført store mengder TBT-holdig bunnstoffmaling for å hindre begroing av bakterier, sopp, alger og dyr. Stoffet sørget for glatte overflater som reduserte motstand mellom skrog og vann. Raskere seilingstid ga økonomiske fordeler, og redusert drivstofforbruk ga lavere CO2-utslipp.

Bunnstoffet begrenset også transport og spredning av fremmede arter mellom ulike havområder. Avskrapet TBT-holdig maling fra sandblåsing og båtpuss ved skipsverft og i småbåthavner havnet i sjøen ved spyling og regnskyll. Fra sjøvann og forurenset sjøbunn spredte miljøgiften seg videre inn i den marine næringskjeden. TBT ble også frigitt direkte fra bunnstoffmaling til sjøvann.

Miljøgiftene lekket ut fra bunnstoffet og spredte seg bokstavelig talt i kjølvannet av småbåt- og skipstrafikken.

God hormonhermer

TBT er en type miljøgift med hormonhermende egenskaper. Purpursnegl er særkjønnede og har dermed enten hannlige eller hunnlige kjønnsorganer. TBT forårsaket en opphopning av hannlige kjønnshormoner, i forhold til hunnlige. Hunnsneglene utviklet maskuline trekk: De fikk både pseudopenis, som var opptil noen millimeter lang, og en sytrådaktig sædleder.

Disse hannlige kjønnskarakterene var ubrukelige til formering og førte til sterilitet hvis sædlederen vokste over kjønnsåpningen slik at den blokkerte for utløpet til eggkapslene. I ytterste konsekvens ble eggene abortert ved at ryggen til sneglen sprakk opp.

Tilstanden var irreversibel. Pseudopenisen og sædlederen forsvant ikke selv om giftkonsentrasjonen i dyret sank. Miljøgiften forårsaket skader som kunne føre til sterilitet, død og i verste fall utryddelse. Sneglepopulasjoner har vært kraftig redusert over store områder langs kysten av Nord-Atlanteren, og kjønnsforstyrrelse er blitt funnet i hundrevis av forskjellige sneglearter på alle kontinenter bortsett fra i Antarktis.

Lise Tveiten, NIVA.

At en slik kjemisk påvirkning ga så store biologiske utslag, gjorde sneglene svært interessante i forskningsøyemed. Kjønnsforstyrrelse hos snegl er en usedvanlig god helseindikator som er velegnet til miljøovervåking.

Én båt er nok

Så lite som ett nanogram (én milliarddels gram) TBT pr. liter sjøvann fører til kjønnsforstyrrelse hos purpursnegl. Arten finnes ikke i indre Oslofjord, men beregninger viser at en skadelig konsentrasjon oppnås hvis ca. 1,9 kg TBT blandes jevnt ut i de øverste 10 m av vannsøylen tilsvarende arealet innenfor terskelen ved Drøbak (192 km²).

Et annet regnestykke viser at et 100 meter langt skip med TBT-holdig maling kan gi skadelig konsentrasjon i 100 milliarder liter sjøvann pr. dag.

Miljøgiftforbud nytter

Det første TBT-forbudet i Norge kom i 1990 og gjaldt for fritidsbåter kortere enn 25 meter. I 2003 ble forbudet utvidet til større båter og skip. Et internasjonalt totalforbud mot bruk, påføring og omsetning av TBT ble innført i 2008. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) startet undersøkelser av purpursnegl langs trafikkerte skipskanaler ved Færder i ytre Oslofjord og i Karmsundet nær Haugesund i 1991.

Lange tidsserier med overvåkingsdata gir grunnlag for å følge utviklingen over tid, og resultatet av forbudet er tydelig. For første gang siden målingene startet ble det i 2017 kun funnet friske snegler langs norskekysten, og resultatet ble bekreftet i 2018.

Den synkrone nedgangen i både TBT og kjønnsforstyrrelse hos purpursnegl følger tydelig av TBT-forbudene i samme periode og er et strålende eksempel på at det internasjonale forbudet har hatt ønsket effekt over tid.

Forbudet for mindre båter hadde liten effekt alene, men da TBT ble forbudt for større båter og til slutt ble totalforbudt, viste overvåkingen en markant nedgang mot et nullnivå. Flere globale miljøproblemer er blitt reversert med tiltak og forbud, som at hullet i ozonlaget ikke lenger er en miljøtrussel etter forbudet mot klorfluorkarbongasser (KFK-gasser).

Gladhistorier som viser at tiltak nytter, drukner som oftest i massiv oppmerksomhet rundt nye miljøutfordringer, slik den også har gjort i kampen mot TBT. Én dråpe mindre TBT i havet nytter.

Langsiktig miljøovervåking

Selv om gladhistorien fra syke til friske snegl ser ut til å ende godt, bør miljøgiften følges videre. Forurensningsproblematikken er ikke over selv om det er slutt på direkte TBT-utslipp fra skipsfart i kystområdene. Det er fortsatt mye TBT i sedimenter langs kysten og nedbrytningstiden i naturen er langsom. NIVA overvåker årlige nivåer, tidstrender og effekter av en rekke miljøgifter i snegl, torsk og blåskjell langs norskekysten på oppdrag for Miljødirektoratet.

Langtidstrender gir grunnlag for å fange opp endringer i miljøet over tid og for dokumentasjon av effekter av miljøtiltak, som igjen styrker grunnlaget for god forvaltning. Resultatene er en del av Norges bidrag til Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) og rapporteres internasjonalt til EU gjennom vanndirektivet.

Referanser:

Green, N. W., Schøyen, M., Hjermann, D. Ø., Øxnevad, S., Ruus, A., Beylich, B., Lund, E., Tveiten, L., Jenssen, M. T., S., Håvardstun, J., Ribeiro, A. L., Doyer, I., Rundberget, J. T., Bæk, K. 2019.Contaminants in coastal waters of Norway 2018. Miljøgifter i norske kystområder 2018.NIVA-rapport 7412-2019 /Miljødirektoratet-rapport M-1515-2019.

Schøyen, M., Green, N. W., Hjermann, D. Ø., Tveiten, L., Beylich, B., Øxnevad, S., Beyer, J. 2019. Levels and trends of tributyltin (TBT) and imposex in dogwhelk (Nucella lapillus) along the Norwegian coastline from 1991 to 2017. Marine Environmental Research 144 (2019) 1-8.