• Denne artikkelen ble først publisert i 2015.

Også i sommer har det smeltet mer enn normalt på Grønland, men langt mindre enn i rekordåret 2012. Det frykter vitenskapsfolk som følger smeltingen på nært hold. Forskerne tror stadig mindre på en gradvis og jevn smelting, det er mer sannsynlig med store klimasprang og dramatiske hendelser på få år. Altså en ikke-lineær utvikling.

Det europeiske forskningsrådet har gitt isen på Grønland høyeste prioritet. Forskere fra Bjerknessenteret i Bergen, Niels Bohr-instituttet i København og Danmarks Meteorologiske Institut får de neste fem årene mer enn 100 millioner kroner fra EU for å forsøke å finne et svar.

Stein Bjørge

Stort spørsmålstegn

Prosjektet er døpt "ice2ice", på norsk noe sånt som "mellom is og is". Hovedspørsmålet forskerne skal finne ut av er nemlig hva som kan skje med iskappen på Grønland dersom sjøisen i Arktis etter hvert blir helt borte.

Isdekket i Arktis er omtrent halvert siden slutten av 1970-tallet – selv om det også der er store variasjoner fra år til år. 2014 ble året med sjette minste isdekke i Arktis etter at satellittmålinger startet.

For bare få år siden var Grønlandsisen et stort spørsmålstegn for klimaforskerne. FNs klimapanel, som ofte er konservative i sine prognoser, våget knapt å ta med Grønlandsisen og Antarktis i sine modellberegninger for økt havnivå og klimaendringer. Fordi kunnskapen var så begrenset.

De siste årene har kunnskapen økt. Omfattende forskning på selve isen, og ikke minst avanserte målinger fra fly og satellitter, har gitt et godt bilde av hva som foregår.

Fordoblet årlig istap

I løpet av de siste fem-seks årene er det årlige gjennomsnittlige istapet på Grønland fordoblet. Det er store variasjoner fra år til år. I løpet av sommeren rekordåret 2012 ble 97 prosent av Grønlands enorme iskappe utsatt for overflatesmelting. Forrige gang en så omfattende smelting fant sted var i 1889. Studier viser at slike storsmeltinger skjer hver 150. år. De siste årene har det vært storsmelting nesten hvert år.

I sommer har satellittene påvist smelting på 40 prosent av arealet – godt over gjennomsnittet for de siste 30 årene. I sør har det, bortsett fra noen enkeltdager, vært mindre overflatesmelting enn snittet siden 1980, viser rapporter fra USAs National Snow & Ice Data Center. Variasjonene fra år til år er altså store. I tillegg kommer økt kalving ved flere av brefrontene. I snitt regner isforskerne med at Grønlands isvolum reduseres med 375 kubikkilometer hvert år.

Isfjell på størrelse med Manhatten bryter løs fra isbre Utdrag fra den prisbelønte dokumentaren "Chasing Ice" fra 2012: Regissør Jeff Orlowski blir vitne til den største isfjell-kalvingen fanget på film og fotograf James Balog drar linjene tilbake til de siste 100 års is-smelting.

Varmes raskere opp

Oppvarmingen i Arktis har vært to-tre grader så høy som det globale gjennomsnittet på 0,8 grader siden førindustriell tid.

Eystein Jansen er professor i marin geologi ved Bjerknesinstituttet i Bergen og spesialist på tidligere klimaendringer i Jordens historie. Han skal lede forskningsprosjektet sammen med en norsk og to danske kolleger.

Eystein Jansen professor og direktør ved Bjerknessenteret og koordinerende hovedforfatter FNs klimapanels hovedrapport 2007.
Privat

– En av våre arbeidshypoteser er at Grønland kan få en temperaturstigning på fem til ti grader når sjøisen forsvinner helt. Hva vil da skje med iskappen?

Jansen forteller at minst et par ganger under forrige istid forsvant sjøisen i deler av Arktis forholdsvis raskt.

  • Det førte til raske og store lokale klimaendringer, med en særlig stor temperaturøkning på Grønland, og sannsynligvis en stor påfølgende nedsmelting av iskappen. Havnivået på hele Jorden økte i de mest ekstreme hendelsene. Men høyere temperatur førte også til at det snødde betydelig mer på Grønland. Det betyr at is og snømengden også la på seg mer deler av året enn tidligere. Men vi tror at nettoeffekten ble mindre is totalt, sier Jansen.
Stein Bjørge

Stor usikkerhet

Hvor stor er risikoen for at noe slikt kan skje igjen, dersom havisen forsvinner helt deler av året?

  • Vi vet mye om hva som har skjedd før. Vi vet at da det var 2–3 grader varmere enn nå i Arktis, forsvant minst 30 prosent av Grønlandsisen og skapte perioder med svært ustabilt klima. Derfor er risikoen høy nok til at det må undersøkes. I dag finnes ikke klimamodeller som kan beregne slik raske, sprangvise klimaendringer, sier Jansen.

Når kan dette skje?

  • Det er vanskelig å si. Men fortsetter utviklingen som nå, kan vi få isfritt hav i Arktis i siste halvdel av dette århundret.

Bruker fortidens klimaendringer

Forskerne skal altså ved å studere fortidens klimaendringer forsøke å analysere hva som kan skje i Arktis og på Grønland de neste tiårene og hundreårene. Og finne svar på disse spørsmålene:

  • Vil null sjøis igjen føre til kraftig temperaturøkning på Grønland?
  • Kan vi få et Polhav der det ikke er mulig å få frysing av sjøis?
  • Vil det føre til en raskere nedsmelting av iskappen på Grønland?
  • Hvor mye mer vil det snø hvis temperaturen øker?
  • Vil det snø mer om vinteren enn det som smelter om sommeren?
  • Hvor mye raskere vil isbreene bevege seg mot sjøen med en så kraftig oppvarming – altså hvor kraftig vil kalvingen bli?
Stein Bjørge

Naturen er ikke lineær

Jansen sier at klimamodellene og forskerne i dag er dårligst på å beregne faren for store sprangvise klimaendringer når naturen når vippepunkter.

  • Vi vet for lite. Men vi vet at naturen ikke alltid opptrer lineært. Store sprangvise klimaendringer har skjedd før. Det er noe av det som skremmer mest, sier han.

Skal dere egentlig forske på om vi er mye nærmere akutt global katastrofe?

  • Nei, egentlig ikke. Uansett om det skjer gradvis eller i sprang, er faren nå stor for at vi står foran store klimaendringer. Men får vi en slik rask temperaturøkning på Grønland, vil ting skje mye raskere, og vi vil få mye kortere tid til å tilpasse oss store endringer i høyere havnivå, vær og klima, sier Jansen.
  • Det mest skremmende er at dersom dette skjer, er vi virkelig inne i en irreversibel klimaendring med stor havnivåstigning. Det vil fortsatt ta svært lang tid før hele Grønland smelter, men en ustoppelig endring vil være i gang og løpet vil være kjørt, sier han.

Været i Norge

Siden 1970-tallet har debatten gått i forskermiljøene om hvordan atmosfæren vil oppføre seg dersom sjøisen forsvinner.

Til en viss grad markerer sjøisen hvor polarfronten i havet går, og påvirker hvordan jetstrømmene i atmosfæren oppfører seg. Flytter iskanten seg, er det også mulig at lavtrykksbaner kan følge etter.

Hvordan vil en kraftig oppvarming på Grønland kunne påvirke Norge?

– Klimaet i Norge er i stor grad definert av lavtrykkene som kommer fra vest. Flytter lavtrykksbanen seg nordover, kan det gi følger for vårt klima. Norge vil som resten av verden få en økning av temperaturene, samtidig kan mønsteret endre seg slik vi har sett eksempler på flere vintre da systemet har låst seg med kaldt vær over Europa, mens det regner på Svalbard, sier Eystein Jansen.

Stein Bjørge

Ny kunnskap: isen kan smelte raskere

I mai publiserte en gruppe NASA-forskere en artikkel i Nature Geoscience som viser Grønlands topografi uten is. Det viser at deler av det man trodde var innland, er under havnivå. Uten is vil Grønland derfor mer se ut som en ring av fjell, med dype fjorder som strekker seg fra kysten og innover i landet.

– Mens man tidligere trodde mye av innlandsisen var landfast og ikke i kontakt med havet, ser vi nå at isen er mer sårbar enn man tidligere har regnet med. Siden mer av iskappen er i kontakt med havet, er den mer utsatt for smelting, sier Kerim Nisancioglu, forsker ved Bjerknessenteret.

– Spesielt når det gjelder hvordan isen på Grønland smelter, er vi kommet lenger enn for kort tid siden. Vi ser for eksempel at smeltevannet fra overflaten av Grønlandsisen er viktigere for tap av is enn temperaturene i fjordene, sier Nisancioglu.

Smeltevannet finner veien ned til bunnen av isen og flyter ut mot fjordene. Når smeltevannet kommer ut i fjorden under isen, fører dette til at varmt fjordvann trekkes inn og smelter brefronten ytterligere. Dette forsterker igjen prosessen med kalving og gjør igjen at tapet av is i fjordene forsterkes.