Viten

Hva er karbonfangst?

Her er fem ting du trenger å vite.

Statoil begynte på 1990-tallet å ta ut CO2 fra gassen på Sleipnerfeltet i Nordsjøen (bildet), skriver innleggsforfatterne.
  • Asbjørn Torvanger
    Seniorforsker, Cicero senter for klimaforskning
  • Hege Fantoft Andreassen
    Senior kommunikasjonsrådgiver, Cicero senter for klimaforskning
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Klimagassutslippene i verden må ned. Det vet vi. Fanging og lagring av CO₂ omtales stadig som en viktig løsning på veien mot målet.

Kullkraftverk og sementproduksjon. Lagring av utslipp under havbunnen. Langskip som skal frakte CO₂ langs kysten. Det er lett å bli forvirret! Vi gir en kort oppklaring for en bedre forståelse.

1. Hva er karbonfangst og -lagring?

Karbondioksid (CO₂) er en fargeløs gass og en viktig del av det globale karbonkretsløpet.

Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO₂ i atmosfæren. Det resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming.

Ofte omtales karbonfangst og -lagring som CCS. Det er en forkortelse fra engelsk og står for Carbon Capture and Storage.

Ved karbonfangst fanges karbondioksid fra et utslippspunkt ved at en væske/en kjemikalie trekker den til seg. Utslippspunktet er for eksempel en sementfabrikk eller et avfallsanlegg.

Det er få andre måter å kutte på som bidrar like sterkt

Deretter blir gassen frigjort fra væsken ved oppvarming og gjort flytende, for så å bli fraktet til en plass der den blir sprøytet ned gjennom en brønn for permanent lagring i berggrunnen. Intensjonen er å hindre at CO2-utslippene finner veien ut i atmosfæren. Lagringen er permanent.

Det er ikke effektivt å fange CO2 fra noe så smått som dieselbiler. Her er det snakk om store, fossilbaserte eller industribaserte utslipp. Mye av dagens CO2 -utslipp kommer fra industri og kraftproduksjon basert på kull og gass.

Skal vi bli kvitt disse utslippene, finnes det egentlig bare to valg: enten legge ned anleggene eller fange og lagre utslippene.

2. Lettere å nå klimamålene

Ved å fange og lagre CO2 blir det mulig å kutte de samlede utslippene tilstrekkelig til å ha en mulighet til å begrense global oppvarming til under 2 grader. Det er få andre måter å kutte på som bidrar like sterkt.

Skal verden nå målet i Parisavtalen, må vi få utslippene kraftig ned. Vi må bytte olje, kull og gass med vind, vann og sol.

Men vi har ikke tid til å vente på en slik energirevolusjon. Så i mellomtiden må vi fjerne CO2-utslippene fra fossil energi. I tillegg må vi fjerne CO2 fra industriprosesser som vi er avhengige av lenge ennå, som produksjon av sement.

3. Norge tidlig ute og langt fremme

Norge er kommet langt innen håndteringen av CO2.

Sintef-forskere unnfanget ideen om CO2-lagring på 1980-tallet og har forsket på dette i mange år.

I 1996 startet Norge å pumpe CO2 fra en plattform og ned i berggrunnen i Nordsjøen for å lagre det. Bakgrunnen var at gassen fra plattformen hadde for stort innhold av CO2 i seg til at den kunne selges.

Dette hang sammen med en avgift som kom i 1991, om utslipp av CO2. Skulle gassen slippes ut, måtte det betales avgift på det. Og så ville Statoil prøve ut om karbonfangst og -lagring fungerte. Statoil begynte like etter å ta ut CO2 fra gassen på Sleipnerfeltet i Nordsjøen.

4. Største utfordring: Kostnader

Ja, man kan fange og lagre CO2 i berggrunnen, men det koster.

Det finnes få karbonfangstanlegg i verden, mellom 20 og 30. Det skyldes at prisen er høy. Og da må verdien av å drive med det være stor nok. Alternativet er å slippe ut CO2 i stedet for å fange det. Og selv på de stedene hvor det er en avgift på utslipp, er dette billigere enn å fange og lagre dem.

Norcem, som driver med sementproduksjon, brenner kalkstein for å lage sement og slipper da mye CO2 ut i atmosfæren. Sementproduksjon står for cirka 8 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene.

Det finnes få karbonfangstanlegg i verden, skriver innleggsforfatterne. Bildet er fra et karbonfangstanlegg i Canada.

5. Er Langskip løsningen?

Det største klimaprosjektet noensinne i norsk industri heter Langskip. Det er en enorm satsing innenfor CO2-håndtering.

Det består av fangst av CO2 fra industrielle kilder, deretter transport og sikker lagring. Gassen skal først fanges på et avfallsforbrenningsanlegg og en sementfabrikk. Så gjøres den om til flytende form før den transporteres i skip til vestlandet og videre gjennom en rørledning ut i Nordsjøen. Der skal den lagres trygt, 2–3 kilometer under havbunnen.

Ingen andre land har et slikt system, men Norge har egnede forhold for lagring i Nordsjøen. Her er det attraktivt for andre land å koble seg på, og etter hvert også andre utslippskilder for karbondioksid i Norge.

For at Langskip skal bli en klimasuksess for fremtiden, må andre land ta teknologien i bruk og lære av prosjektet. Flere land og selskaper har vist stor interesse for Langskip og Norges arbeid med fullskala CO2-håndtering. Forretningsideen ved å etablere infrastruktur for transport av fanget CO2 fra utslippssteder til lagring på vestlandet kalles Northern Lights.


Les mer om

  1. Karbonfangst
  2. CO2
  3. Klima
  4. Global oppvarming