Viten

I år er påsken på riktig dato, og det var det Newton som fant ut

Den 3. april år 33 er den mest sannsynlige datoen for den opprinnelige langfredagen.

Dette detaljfotoet av Vasílij Veresjtsjágins korsfestelsesmaleri fra 1887 viser en hendelse som er vanskelig å tidsfeste. Men ifølge Sir Isaac Newton fant den sted den 3. april i år 33. Maleri: Vasílij Veresjtsjágin

  • Sverre Holm
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Påsken er den litt uskikkelige høytiden som vandrer rundt i kalenderen. Noen irriterer seg over det, jeg synes egentlig det bare er sjarmerende. Men når skjedde egentlig Jesu korsfestelse? Slike spørsmål opptok vitenskapsmannen Isaac Newton (1642 — 1726) - kanskje litt overraskende siden han ellers er mest kjent for tyngdekraft og planetbaner.

Newton regnet seg fram til sannsynlige datoer i år 33 og 34 etter Jesu fødsel. Andre har også pekt på år 30 som en mulighet.

Jødisk påske på en fredag

Tidfestingen av langfredag er mye mer konkret enn Jesu fødsel. Alt vi vet om den sistnevnte er at Betlehemsstjernen kan ha vært et astronomisk fenomen i år 7, 6 eller 5 f.Kr., med minst en måneds usikkerhet. Påsken kan vi derimot tidfeste på dagen.

Dette gjorde Newton ved å sette sammen to fakta:

Sir Isaac Newton er mest kjent for sitt arbeid med fysikkens lover, men han skrev over 2,5 millioner ord om Bibelen, teologi, profeti og kirkehistorie.

For det første døde Jesus under den jødiske feiringen av utgangen fra Egypt. I jødisk kultur kalles høytiden «pesach», og det er opphav til vårt ord «påske». Første påskedag plasseres på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, og det er stor likhet mellom tidfestingen av pesach og påske.For det andre var langfredag også nettopp på en fredag. Setter man det faktum sammen med tiden for pesach, så kommer altså datoene Newton beregnet ut.

Newton – mye mer enn tyngdeloven

At Newton var så opptatt av dette er interessant. Han er jo blitt gjort til selve symbolet på det rasjonelle, newtonske univers, som er som en klokke som bare går av seg selv.

Mindre kjent er at Newton etterlot seg mer enn 2,5 millioner ord om Bibelen, teologi, profeti og kirkehistorie. Det er faktisk det mest omtalte temaet i hans skrifter. Han var også enormt produktiv når det gjaldt alkymi. Alkymi er noe magisk vi bare forbinder med å lage gull, men Newton så det som nøkkelen til å forstå hvorfor noen stoffer kunne ha livskraft og gi opphav til liv.

Opp gjennom historien er Newton blitt tolket og misbrukt. I århundret etter hans død kom det forklaringer som at han etter 1692 skal ha lidd av en mental sykdom og at det forklarer de religiøse studiene vi nå synes er underlige. De blir dermed sett på som en slags feil som er en motsetning til hans rasjonelle vitenskap.

I lys av at han skrev om teologi og Bibelen gjennom minst 60 år, blir dette lite sannsynlig. Dessuten bygger det på et historiesyn der fortiden kun tolkes i lys av nåtiden.

La Newton være Newton

Jeg har mer sans for å forstå ham ut fra hans egne premisser. Vitenskapshistorikeren Betty Jo Teeter Dobbs legger i sin biografi fra 1991 vekt på at for Newton var sannheten én, men den hadde flere kilder. Den kunne finnes i naturvitenskap, men også i alkymi eller i åpenbaring fra Gud i Bibelen.

Noe av det som gjør Newton så interessant er at han var opptatt av mye større spørsmål enn forskere flest er i dag. Han ville forklare hvor tyngdekraften kom fra og han ville finne ut hva liv og bevissthet var.

I dag vet vi mer om tyngdekraften, i og med Einsteins generelle relativitetsteori og kvantefysikken. Der snakkes det om krumming av rommet og at det kan finnes en partikkel som vi kaller graviton. Men dette er først og fremst beskrivelser, ikke forklaringer. Og vi er ikke kommet særlig lenger når det gjelder spørsmålet om bevissthet heller.

3. april år 33

Newton var selv av den mening at langfredag mest sannsynlig skjedde i år 34. Men i dag regnes dette å være for sent fordi blant annet Paulus’ Damaskus-opplevelse plasseres til det året. Datoen i år 30 avskrives også fordi den ikke gir nok tid til de tre aktive årene av Jesu virke. Enda et moment som taler til fordel for 3. april år 33, er at det var en måneformørkelse som kunne sees fra Jerusalem den dagen. Det er grunnlag i Bibelen for å hevde at det skal ha skjedd på langfredag.

Når langfredag i år nettopp faller på den 3. april, gir dette påsken et ekstra historisk løft. Men det var altså Newton som først beregnet det.

Flere artikler

  1. FORELDRELIV
    Publisert:

    Elleve tall som beskriver den norske påsken

  2. KULTUR
    Publisert:

    Ole Christian Kvarme i sin siste påske som biskop: «Påskegleden veier i høy grad opp for all smerten.»

  3. VERDEN
    Publisert:

    Derfor rømmer de kristne fra Det hellige land

  4. NORGE
    Publisert:

    Politiet om Scandinavian Star: Ingen bevis for flere brannstiftere

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    Albert Einstein: Mannen med hjernemassen

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Stor påskequiz: 290 spørsmål for deg som følger litt med i nyhetsbildet