Marshmallowtesten og barns selvkontroll: Det blir for enkelt |Nina Kristiansen
Slik tester du (ikke) om barnet ditt har selvkontroll.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Marshmallows, en stol, et bord og en stoppeklokke kan fortelle deg om barnet ditt vil lykkes senere i livet. For små barn som klarer å vente med å spise godteri, klarer seg best. Det mener i alle fall mange psykologer. Men stemmer det?
Marshmallow-testen fra 1972 er et av de mest kjente vitenskapelige eksperimentene. Den populærvitenskapelige boken som kom i 2014, ble en bestselger.
Men det har også kommet faglig kritikk av om testen virkelig måler selvkontroll, slik den hevder.
Det blir for enkelt
I Kathrine Aspaas' ferske bok om følelser, Den emosjonelle revolusjon, blir testen og teorien om selvkontroll hyllet uten forbehold.
Aspaas mener denne forskningen «griper dypt inn i samfunnsstrukturene våre», og at den indre selvkontrollen den måler, er nøkkelen til endring for oss selv og samfunnet.
Det blir for enkelt.
Selv om testen viser barnas selvkontroll, viser den like mye forskjeller i barns livsvilkår. Slik føyer den seg inn i utallige forskningsresultater som viser at ulikhet fostrer ulikhet.
Selve testen går ut på at småbarn blir satt på en stol med en godbit foran seg på bordet. De får beskjed om at hvis de klarte å vente 15–20 minutter uten å spise godteriet, så skal de få to når den voksne kommer tilbake. Det klarte en tredjedel av barna.
- Marshmallow-testen er gjenskapt en rekke ganger. Her er et eksempel:
Gjentok eksperimentet
Forskere verden over har gjentatt eksperimentet og deretter sjekket hvordan det har gått med barna senere i livet.
Professor Terrie Moffitt på Duke University gjorde eksperimentet på 1000 treåringer. Barna er blitt 30 år i dag. Ifølge Moffitt har småbarna som klarte å utsette belønningen, i dag høyere inntekt, de sparer, eier egne boliger og har bedre helse. Ifølge studien har barn uten selvkontroll dårlige fremtidsutsikter.
LES OGSÅ: Slik overvåker maskiner følelsene dine
Jeg er svært skeptisk til enkle tester. Det er lett å finne andre grunner enn manglende selvkontroll til at så mange barn spiser godteriet med én gang.
Sønnen min hadde ikke ro i rumpa. Han ville aldri giddet å sitte stille på en stol og vente i 15 endeløse minutter på et godteri. Min yngste ville kastet i seg godteriet av frykt for å miste det. Hennes erfaring med eldre søsken gjør det til et fornuftig valg. Eller så varierer kanskje selvkontrollen: Én dag venter barnet, den andre dagen er det bare såååå sukkersugent.
Eller så er selvkontroll mer komplisert. Vi kan ha masse selvdisiplin på trening, men ingen på shopping.
Tillit til voksne
Testen har fått mye kritikk også fra faglig hold. Celeste Kidd fra University of Rochester gjorde eksperimentet på nytt, men endret det. Barn som hadde god grunn til ikke å stole på voksne, spiste godteriet og ventet ikke på nummer to. Hun viste at testen like mye målte barns tillit til voksne, som selvkontroll.
LES OGSÅ: 6-åringer vil ha mer søtt enn 4-åringer
Andre forskere har pekt på at fattige barn gjør det dårlig på testen, men at de gjør et fornuftig valg. Har du vokst opp med knappe ressurser, uten å vite om det neste måltidet faktisk kommer, er det lurt å spise det du får der og da.
Så handler testresultatene om selvkontroll, eller fattigdom og barns tillit til voksne? Mange barn har ingen grunn til å stole på de voksne rundt seg. Det betyr ikke et dårlig liv eller et liv uten selvkontroll.
