Viten

Går vi fra å lage barn til å få dem levert?

Vi er nærmere enn noen gang med å lage livmor, kjønnsceller og mennesker på laboratoriet.

Med enklere og billigere metoder for å endre gener, såkalt CRISPR-teknologi, er vi allerede et godt stykke på vei til å lage designerbarn. I dag kan vi hente ut celler fra et tidlig embryo og teste for alvorlige sykdommer. I fremtiden vil man kanskje teste en rekke egenskaper for å skape et genetisk perfekt barn. Illustrasjon: Shutterstock/NTB scanpix

  • Elisabeth Gråbøl-Undersrud
    Fungerende direktør, Bioteknologirådet

Da assistert befruktning var nytt for nesten 40 år siden, var det få som trodde at det var mulig å lage mennesker på laboratoriet. Men det har aldri i verdenshistorien vært så enkelt å lage barn som i dag.

Bioteknologi har gjort det mulig å oppfylle barnedrømmen til mange, selv om kjæreste, hus og stasjonsvogn ikke er på plass. Teknologien har allerede kommet så langt at om ikke altfor mange år, kan ufrivillig barnløshet være en saga blott.

Da kan enhver person, uavhengig av alder, få barn. Er vi som samfunn klare for en verden hvor nyfødte babyer, så vel som 100-åringen på gamlehjemmet, kan bli forelder?

Elisabeth Gråbøl-Undersrud er seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Bioteknologirådet


Tilbyr kvinnelige ansatte å fryse ned egg

Det er allerede mulig å omgå den biologiske klokken og fryse ned egg mens man venter på den store kjærligheten. Ikke helt uventet er det teknologiselskapene Apple, Google og Facebook i Silicon Valley i California som tilbyr dette til sine kvinnelige ansatte og betaler kostnadene.

Dermed er det mulig for kvinnene å fokusere på karrière når de er i tyveårene, og heller starte den travle småbarnsperioden i førtiårene. Fenomenet kalles «social egg banking». Prislapp: Rundt 100.000 norske kroner.

I Norge er det ikke lov for friske kvinner å fryse ned egg. Klinikker i de fleste andre land i Europa og i USA har tilbudet, og vi vet lite om hvor mange norske kvinner som har frosset ned egg i utlandet. Kvaliteten på nedfryste egg er nå like god som ferske egg når de brukes i assistert befruktning. Kroppen til en kvinne i femtiårene kan fint bære frem et barn så lenge eggene er unge, er hennes egne – eller donert fra en yngre kvinne.

Les også

Les også: Forskere vil lage kunstig liv. Hvor går grensen?

Google og Facebook sier tilbudet om eggfrysing er et gode til kvinnelige ansatte som gir kvinnene økt handlingsrom og som gjør dem mer likestilte med menn. Kritiske røster stiller spørsmål ved om vi som samfunn ønsker en slik utvikling.

Er det greit med en nybakt mamma i femtiårene med grått hår som triller rundt på en nyfødt baby?


Kjønnsceller på laboratoriet

Japanske forskere publiserte i fjor bilder av søte, små museunger som var laget på laboratoriet. Museungene var laget av hudceller som ble tatt fra haletippen til en hunnmus. Hudcellene ble manipulert til å bli såkalte pluripotente stamceller.

Pluripotente stamceller er umodne celler som kan utvikle seg til å bli alle ulike celletyper i kroppen, som nerveceller, muskelceller og blodceller. For å lage museunger ble disse stamcellene manipulert videre til å bli kjønnsceller, i dette tilfellet egg. De syntetiske eggene ble befruktet på laboratoriet og satt inn i en surrogatmus. Museungene ble født tre uker senere, friske og raske.

Museungene er nå blitt voksne og er selv foreldre og besteforeldre. Hudceller kan faktisk bli til museunger. Artikkelen førte til nyhetsoppslag i prestisjetunge forskningstidsskrifter som Nature og Science, hvor det ble debattert om metoden også kan brukes på mennesker. Arne Sunde, professor i medisin i Trondheim, var en av dem sto bak assistert befruktning tidlig på åttitallet i Norge. Han har uttalt til NRK at han tror teknologien også vil bli mulig for mennesker.


Designerbarn

I så fall rykker en del fascinerende fremtidsmuligheter et langt steg nærmere. Hudceller kan jo tas fra enhver levende person. Det betyr at alle, uavhengig av alder, kan få barn og åpner for et vell av muligheter. Ønsker du et usedvanlig vakkert barn? Hva med et barn med høy intelligens?

Med enklere og billigere metoder for å endre gener, såkalt CRISPR-teknologi, er vi allerede et godt stykke på vei til å lage designerbarn. I dag kan vi hente ut celler fra et tidlig embryo og teste for alvorlige sykdommer. I fremtiden vil man kanskje teste en rekke egenskaper for å skape et genetisk perfekt barn.


I museforsøk er det også vist at man kan lage sædceller fra hunnmus og eggceller fra hannmus. Det betyr i teorien at man fra én person kan lage både eggceller og sædceller. Ni måneder senere kan det altså bli født en baby som genetisk stammer fra ett menneske.

Men mens man ved kloning lager en enegget tvilling, vil det nye individet i dette tilfellet ha en egen genmiks siden genene blandes når egg og sædcelle smelter sammen i befruktningen.

Plastpose som livmor

I flere tiår har forskere forsøkt å utvikle en kunstig livmor. Hovedutfordringen har vært å gjenskape det kompliserte samspillet mellom mor og barn. Nå kan den avanserte BioBagen være løsningen, meldte nylig leger ved Children Hospital i Philadelphia i USA.

Hvis teknologien lar seg overføre fra sau til mennesker, vil nyvinningen kunne bedre behandlingen av for tidlig fødte barn.

Den såkalte BioBagen er en gjennomsiktig plastpose med salter og næringsstoffer som ligner fostervann. I våres florerte det med bilder i sosiale medier av totalt åtte lam som lå i hver sin lille plastpose i fire uker. Lammene var premature. Da forsøket startet, tilsvarte alderen på lammene et spedbarn i uke 22–23.

I løpet av de fire ukene lammene lå i plastposen, åpnet de øynene for første gang, fikk ull på kroppen og lærte seg å svelge. Helsetilstanden til lammene var like god som et lam forløst med keisersnitt etter et like langt svangerskap.

Barnelegene i Philadelphia er nå i dialog med amerikanske myndigheter om å få teste metoden på premature barn. Det er imidlertid flere ubesvarte spørsmål, som for eksempel om de skjøre blodårene i et menneskefoster vil fungere like bra som hos lam.


Lab-barn

I mellomtiden har forskere ved britiske Cambridge University holdt et menneskelig embryo i live i 13 dager. I en skål på laboratoriet vokste embryoene i en gelé som gjør at de får akkurat den samme tredimensjonale strukturen som embryoer danner i livmoren.

Les også

Les også: En fremtid for dyrking av menneskeorganer i dyr?

I tillegg etterlignet forskerne miljøet i livmoren med de samme næringsstoffene, temperatur og oksygeninnhold. Embryoene så ut til å ha det like fint på laboratoriet som inni en livmor. I dag er det ikke lov for forskere å lage embryoer og la de vokse lenger enn 14 dager.

Embryoene ble derfor destruert etter 13 dager, men forskerne uttalte at det teknisk sett nok var mulig at embryoene kunne vokse videre på laboratoriet i noen uker til.

Kanskje vil vi i fremtiden slutte å si «lage barn», men heller få dem levert. Dermed er ringen sluttet ved at storken igjen kan forklare prosessen.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Bioteknologi
  2. Teknologi
  3. Barnløshet
  4. Baby
  5. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    1998: Forskere hentet ut stamceller fra mennesker for første gang. I dag: Kan lage minihjerner og hele embryoer

  2. VITEN

    I flere land kan man bestille øyenfarge og kjønn på barnet

  3. VITEN

    Trenger ikke lenger menn: Første pattedyr med to mødre er født

  4. KOMMENTAR

    Eggdonasjon? Pøh. Snart kan du få barn med deg selv!

  5. DEBATT

    Barns menneskerettigheter avskaffes av Stortinget

  6. DEBATT

    Laboratorienytt, sex - og babyer