Viten

Ingen rettferdighet for Røde Khmers ofre uten en uavhengig domstol

Røde Khmers to millioner ofre fortjener en nøytral straffeprosess mot alle ansvarlige. Det får de ikke hvis FN-domstolen er utsatt for politisk press.

En mann rensker en hodeskalle ved torturleiren Chang Ek som ble drevet av Røde Khmer. Det har tatt over 30 år før de ansvarlige for Røde Khmers grusomheter ble stilt for retten, men hvilken verdi har en internasjonal domstol hvis de yngre medlemmene av Røde Khmer-regimet går ustraffet på grunn av politisk press? Jeff Widener / NTB Scanpix

  • Sofie A. E. Høgestøl
    Universitetslektor, Det juridiske fakultet, UiO

Jeg ankom Phnom Penh i Kambodsja i august 2012. Det var sent på kvelden og jeg var sliten etter en lang flytur, men taxisjåføren min var pratsom og ville vite hvorfor en ung norsk kvinne hadde reist helt alene til Kambodsja. Jeg var i Kambodsja fordi jeg hadde fått en praktikantstilling ved Røde Khmer-tribunalet.

Sofie A.E. Høgestøl Privat

Røde Khmer var et brutalt kommunistisk regime som innførte et maoistisk bondesamfunn i Kambodsja på 70-tallet. I et forsøk på å lage en agrasosialistisk selvstyrt stat, tvang Pol Pot og hans regime befolkningen ut i arbeidskollektiver på landsbygda. Resultatet var massedød, sult og sykdom. Regimet likviderte intellektuelle, motstandere, sine egne partifeller og gjennomførte etnisk rensing av minoritetsgrupper. Man antar at omtrent 2 millioner kambodsjanere døde fra regimet kom til makten i april 1975, til regiment ble kuppet i januar 1979. Det vil si at rundt 25 prosent av befolkningen ble drept på 3 år og 9 måneder.

Det skulle ta nesten 30 år før man omsider opprettet en domstol for å straffeforfølge Røde Khmer-regimet, og jeg skulle nå jobbe som praktikant i forsvarsteamet til en av de tiltalte lederne. Det kunne være litt kontroversielt å svare at jeg skulle jobbe for en tidligere Røde Khmer-leder, så jeg svarte unnvikende. Jeg hadde fått en praktikantstilling.

Til slutt fortalte han, litt nølende, at han hadde mistet foreldrene og tanten sin under regimet. Det ble stille i bilen etter det. Men taxisjåføren var oppegående, og da jeg sa at jeg var jurist gjettet han raskt at jeg skulle jobbe med noe relatert til domstolen.

Han snudde seg og sa: «Du vet, det blir ikke noe rettferdighet ved den domstolen».

Sak 002

Saken mot de gjenlevende lederne i Røde Khmer heter «case 002» og 7. august kom den første delen av dommen. Noun Chea (88) og Khieu Samphan (83) ble dømt til livstid for forbrytelser mot menneskeheten.

Dette var en svært viktig dag for regimets mange ofre, men domstolen og rettssakene har vært en problematisk prosess, og flere stiller seg nå kritisk til både legitimiteten og verdien av en dom i sak 002.

Taxisjåføren forklarte at domstolen ikke kom til å sikte de «yngre» deltagerne i regimet. Det ante meg hvem disse yngre Røde Khmer-medlemmene var, nemlig sittende politikere, men for å understreke det kjørte han en omvei forbi regjeringsbyggene.

Til slutt fortalte han, litt nølende, at han hadde mistet foreldrene og tanten sin under regimet. Det ble stille i bilen etter det.

Røde Khmer-tribunalet

Røde Khmer-tribunalet ble opprettet i 2003 etter 6 år med forhandlinger mellom FN og Kambodsja. Resultatet var en «hybrid internasjonal straffedomstol» som skulle straffeforfølge de ansvarlige for forbrytelsene begått under Røde Khmer-regimet.

Torsdag 7. august ble Khieu Samphan (83) (til venstre) og Noun Chea (88) dømt til livstid for forbrytelser mot menneskeheten. Heng Sinith / NTB Scanpix

En hybriddomstol er en blanding mellom en lokal og internasjonal straffedomstol. Det vil si at i stedet for å ha en helt uavhengig internasjonal domstol (som FN-domstolene i Rwanda og Jugoslavia), er Røde Khmer-tribunalet integrert inn i det kambodsjanske rettssystemet. Domstolen bemannes av både internasjonale og kambodsjanske jurister, noe som i praksis betyr at de viktigste stillingene ved domstolen (sjefanklagere, forsvarsadvokater og dommere) er delt mellom internasjonale og kambodsjanske jurister.En slik domstol fungerer nødvendigvis bare dersom de internasjonale og kambodsjanske stillingsinnehaverne samarbeider.

Det at domstolen skulle være en hybrid var hovedgrunnen til at forhandlingene mellom FN og Kambodsja tok 6 år. FN krevde i utgangspunktet at en domstol i Kambodsja skulle være en helt uavhengig internasjonal domstol. FN fryktet at domstolen, og da særlig dommerne, ville være under et stort politisk press hvis domstolen skulle ha beliggenhet i Kambodsja.

Hun Sen-regimet

Da Røde Khmer for alvor begynte å likvidere sine egne partifeller, flyktet flere høyt rangerte medlemmer av Røde Khmer til Vietnam. Sammen med andre kambodsjanske flyktninger dannet de en motstandsbevegelse, som med støtte fra kommunistregimet i Vietnam tok makten fra Røde Khmer i 1979.

Kambodsjas statsminister Hun Sen har bakgrunn i Røde Khmer, men flyktet til Vietnam da regimet begynte å drepe sine egne i 1977. Heng Sinith / NTB Scanp

Med andre ord ble Røde Khmer til dels kuppet av sine egne. Flere tidligere Røde Khmer-medlemmer sitter fortsatt i maktposisjoner i dagens regjering.Det Kambodsjanske Folkepartiet har styrt landet siden de tok over i 1979 og ledes i dag av Hun Sen, som er en av verdens lengst sittende statsministre. Det er da kanskje ikke overraskende at Hun Sen blir sett på som en diktator og Kambodsja betegnes som et «ikke fritt» land av stiftelsen Freedom House.

Det at et nytt regime integrerer personer fra det gamle regimet er vel mer vanlig enn det er uvanlig, men det gjør en hybriddomstol ekstra sårbar for politisk innblanding, ettersom flere i det nåværende regimet har en sterk egeninteresse av å ikke ende opp på tiltalebenken.

Sentrale regjeringsmedlemmer

Røde Khmer-tribunalet er modellert etter det franske systemet, hvor man tar i bruk «Investigative Judges», eller forhørsdommere, som har som oppgave å etterforske saker, innhente bevis og til slutt skrive de tiltalene domstolen skal føre. Tribunalet ledes av én internasjonal og én kambodsjansk forhørsdommer, og de kan bare ta ut en tiltale dersom begge to er enige. Da var det kanskje forutsigbart at det skulle skjære seg da den internasjonale forhørsdommeren begynte å etterforske personer i den nåværende regjeringen.

I 2008 spurte aktoratet ved tribunalet om forhørsdommerne kunne åpne en etterforskning i sak 003 og 004, som angivelig omhandler sentrale personer i Hun Sen-regimet.

Denne forespørselen endte i kaos. Den kambodsjanske forhørsdommeren, utnevnt av den kambodsjanske regjeringen, nektet å etterforske disse sakene og skal ha sluttet å samarbeide med de internasjonale forhørsdommerne. Fra november 2010 til mai 2012 sluttet tre internasjonale forhørsdommere på rad og i løpet av denne perioden sluttet alle FN-advokatene som hadde jobbet for forhørsdommerne i protest.

Politisk press

Det er ofte vanskelig å bevise at en dommer har blitt presset politisk. Men etter å ha lest det den siste internasjonale forhørsdommeren som sluttet skrev i sitt avskjedsbrev i 2012 kan det være lite tvil om hva som har skjedd:

Det anslås at to millioner kambodsjanere mistet livet under Røde Khmers regime. Patrick de Noirmont / NTB Scanpix

«For reasons which are manifestly more political and financial than strictly judicial, the Reserve International Co-Investigating Judge — whose prerogatives were constantly called into question by his national counterpart for no material legal reason - found himself in a highly hostile environment and was severely impeded in the day-to-day performance of his duties, as a result of which he tendered his resignation …. [T]he Reserve International Co-Investigating Judge has reason to believe that several individuals, both current and former staff members of the ECCC, have interfered with the conduct of the investigation in Case File 004.»Hun Sen har ved flere anledninger gått ut i media og gitt klar beskjed om at regjeringen ikke støtter nye saker ved tribunalet, og at sak 002 skal være tribunalets siste. I lengre perioder har regjeringen også latt være å utbetale lønn til de lokalt ansatte ved tribunalet, tilsynelatende i et forsøk på å hindre domstolens arbeid.

Brudd på retten til en rettferdig rettergang?

Dersom vi da vender tilbake til dommen mot de gjenlevende lederne i Røde Khmer, må vi vurdere hva denne politiske innblandingen har å si for dommen i sak 002.

Rettferdighet for Røde Khmers ofre er og blir en nøytral og grundig straffeprosess mot alle som var ansvarlig for forbrytelsene begått under Røde Khmer-regimet. Rent rettslig er det en menneskerett å bli stilt foran en domstol som er politisk uavhengig. Spørsmålet er da om retten til en rettferdig rettergang for de tiltalte i sak 002 er ivaretatt når det finnes sterke bevis for politisk innblanding hos den kambodsjanske forhørsdommeren. Gitt at denne forhørsdommeren har hatt ansvar for innsamling av bevis i sak 002, samt skrevet tiltalen, er det spesielt viktig at han fremstår som upartisk.

Et brudd på denne nøytraliteten er alvorlig og svekker rettighetene til de tiltalte, samt den rettslige verdien av dommen. Her må man nesten tilføye at Norge så langt har donert syv millioner dollar til Røde Khmer-tribunalet.

Legitimitet og rettferd

En ny internasjonal forhørsdommer startet ved tribunalet i 2012, og han kan i teorien fortsatt prøve å ta ut tiltaler i sak 003 og 004. Men ettersom domstolen fortsatt har den samme kambodsjanske forhørsdommeren, som så langt har nektet å etterforske personer i dagens regjering, virker dette lite sannsynlig. En domstol har bare legitimitet dersom valg av saker er et juridisk spørsmål og ikke et politisk.

Således illustrerer Røde Khmer-tribunalet at man ikke kan ha en hybrid FN-domstol i et land hvor den sittende regjeringen har en sterk egeninteresse i utfallet av sakene.

En dom mot de tidligere lederne i Røde Khmer skulle vært en viktig dag for regimets mange ofre. Det er da beklagelig at verdien av denne dommen svekkes av troverdige anklager om politisk påvirkning. Rettferdighet for Røde Khmers ofre er og blir en nøytral og grundig straffeprosess mot alle som var ansvarlig for forbrytelsene begått under Røde Khmer-regimet.

For er det virkelig slik at Hun Sen og hans regime har utøvet politisk makt for å stanse tiltaler mot personer i regjeringen, undergraver dette all den legitimitet domstolen skulle hatt som FN-domstol.

Det var vel akkurat dette taxisjåføren min siktet til, da han sa at det ikke kom til å bli noen rettferdighet ved Røde Khmer-tribunalet. For hvilken verdi har vel en dom fra en domstol som ikke er politisk uavhengig?

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Viktig dom om folkemord i Kambodsja

  2. DEBATT

    IS har forandret norsk rett

  3. A-MAGASINET

    I årevis ble Thorbjørn Jagland varslet om korrupsjon i Europarådet. Kritikerne mener han ikke gjorde noenting.

  4. KRONIKK

    «Små svartinger» med «vannmelonsmil». Det utenkelige er den nye normalen

  5. VITEN

    Studie av 18.000 norske ungdommer: Disse drikker mest og tidligst

  6. VITEN

    Brukte Munch fugleskitt som kunstnerisk virkemiddel?