Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for | Nina Kristiansen
Forskere har sjelden kontroll på egen forskning når legemiddelfirmaet betaler, viser en ny studie.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Det nordiske Cochrane-senteret har gjort en undersøkelse blant forskere på 200 nye, medisinske studier, alle publisert i anerkjente, internasjonale tidsskrifter, og alle finansiert av legemiddelindustrien. De ville finne ut om forskningen blir påvirket av legemiddelfirmaene og hvem som har kontrollen.
Resultatene er nedslående. I 87 prosent av tilfellene var legemiddelfirmaet med på å bestemme utformingen av studiene på nye medisiner, vaksiner og utstyr. I 73 prosent av studiene var ansatte i legemiddelfirmaet med på å analysere dataene.
Usynlige forfattere
De ansatte i legemiddelfirmaet var med på å skrive ut resultatene i 84 prosent av de 200 studiene, men sto ofte ikke som medforfattere på de vitenskapelige artiklene.
Praksisen med usynlige forfattere har lenge blitt kritisert. En slik skyggeforfatter, Linda Logdberg, forteller i PLOS Medicine at hun sluttet fordi hun følte seg mer og mer som del av markedsavdelingen.
Forenklet blir det som om et oljeselskap gir et oppdrag til forskere på ulike institutter. De skal undersøke effekter på folk, dyr og miljø et sted oljeselskapet vil bore. Forskerne intervjuer folkene på stedet og analyserer naturen og dyrelivet. Så blir dataene sendt til oljeselskapet, der de ansatte analyserer og tolker informasjonen, og deretter skriver en vitenskapelig artikkel som forskerne setter navnet sitt på.
Bare i fire prosent av de 200 medisinske studiene hadde forskerne full kontroll.
Avhengig av samarbeid
Heller ikke norske professorer har kontroll når de deltar i industrisponset forskning, ifølge en artikkelserie i forskning.no. En norsk forsker måtte gi opp å få ut sine egne data fra et legemiddelfirma, som forsøkte å stoppe han fra å snakke om dem på en konferanse.
I en kommentar til studien forklarer Katrine Bryne i Legemiddelindustrien at firmaene er avhengig av å samarbeide med sykehus for å prøve ut medisiner – gjerne i mange land samtidig. Hun peker på at studiene er utført etter strenge regler og godkjent av lokale helsemyndigheter.
Bryne har praktiske argumenter for at legemiddelfirmaene selv gjør analysene av det som kommer inn fra forskerne. For det dreier seg om store mengder data. Det er også praktiske årsaker til at ikke alle står som medforfattere, listen ville blitt for lang.
Hva betyr uavhengighet?
Men det er de prinsipielle spørsmålene som er viktige her: Hva betyr uavhengighet i forskningen? Hvem har kontroll i samarbeidet med kommersielle aktører?
Det er ikke noe prinsipielt problem at industri og forskning samarbeider, det er ønskelig og fornuftig. Det gjør forskningen relevant og nyttig og bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser.
Men i et slikt samarbeid må forskerne ikke kaste ut det viktigste de har: at forskningen er uavhengig og fri, ikke pengestyrt og interessebundet. Samfunnet trenger mer fri forskning enn ufritt samarbeid. Her har den enkelte forsker selv et ansvar, men institusjonene må stille opp med regelverk og avtaler som tar vare på integriteten og uavhengigheten til forskerne. Eierskap til egne data og fullt innsyn i forskningen de selv deltar på, må være et absolutt krav.
Åpenhet er et stadig viktigere tema for forskningen. Nå skal alle få tilgang – for å få kunnskap, for å bruke og kontrollere. Denne åpenheten må gjelde langs hele linjen av forskningen, fra prosjektplaner til ferdig resultat.
