Viten

Bred enighet i internasjonal forskning om fordeler ved tospråklighet

Tospråklighet er ikke et problem.

I den internasjonale forskningslitteraturen er det bred enighet om fordelene ved tospråklighet. Forskningen har også bidratt til å avvise diverse myter om negative sider ved tospråklighet, skriver en gruppe forskere fra MultiLing Senter for flerspråklighet. Foto: Peter Andrews

  • Bente Ailin Svendsen
  • Hanne Gram Simonsen
  • Else Ryen
  • Elizabeth Lanza
  • Pia Lane
  • Anne Golden
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I sitt siste innlegg i debatten om tospråklighet tar pedagogene Melby–Lervåg og Lervåg et oppgjør med «lingvistene» ved NTNU og MultiLing. Vi vil nødig at denne debatten nå skal fremstå som en strid mellom lingvister og pedagoger. Kjenner man til det internasjonale fagfeltet tospråklighet, vet man at fenomenet tospråklighet er sammensatt.

Den internasjonale forskningslitteraturen bidrar med perspektiver fra mange fagfelt – inkludert pedagogikk, psykologi, antropologi, psykolingvistikk, nevrolingvistikk, sosiolingvistikk og andrespråksforskning. Alle disse forskningsvinklene er viktige for å utvide kunnskapsgrunnlaget og for å kunne gi forskningsbaserte råd til beslutningstakere om tospråklige barns utvikling og opplæring i barnehage og skole. Som forskere ved MultiLing Senter for flerspråklighet ser vi det som vårt ansvar å bidra med forskningsbasert kunnskap om tospråklighet som gjør at det ikke fattes politiske beslutninger på galt grunnlag, og at det blir satt i gang riktige og viktige tiltak for å støtte barna som sliter.

Fordeler gjennom hele livsløpet

Vår kritikk avMelby-Lervåg og Lervåg går ikke hovedsakelig på resultatene eller metodene debruker, men gjelder primært at de på bakgrunn av forskningen sin trekker den konklusjonenat tospråklige barn henger etter i språkforståelse nettopp fordi de er tospråklige. Så lenge man ikke har målt kompetanseeller språkforståelse i førstespråket, og heller ikke vet hvor lenge barna harvært i kontakt med andrespråket, kan man ikke trekke slike konklusjoner.

Slike konklusjonerbidrar til å så tvil om morsmålets rolle i barnas innlæring av norsk somandrespråk og kan dessverre også gjøre foreldre i tospråklige familier usikrepå hvordan de skal oppdra barna sine språklig. Gitt medieoppslagene i det sisteer det klart at både politikere og foreldre har forstått uttalelsene slik, selvom Melby-Lervåg og Lervåg ikke nødvendigvis har ment det slik.

I den internasjonale forskningslitteraturen er det bred enighet om fordelene ved tospråklighet. Forskningen har også bidratt til å avvise diverse myter om negative sider ved tospråklighet. Blant arbeidene finnes det forskning om spedbarn, om småbarn, og ikke minst om fordeler med tospråklighet gjennom hele livsløpet, inkludert skolebarn, som er spesielt påvist i forskningen til den internasjonalt anerkjente tospråklighetsforsker Ellen Bialystok.

(Se også flere studier i The International Journal of Neuroscience).

Andrespråket

Innenfor fagfeltet er det også noen grunnleggende premisser for hvordan man forstår fenomenet tospråklighet og hvordan man forsker på to— eller flerspråklige personer for å oppnå holdbare resultater. Blant annet skiller man mellom simultan tospråklighet – når de to språkene læres samtidig fra fødselen av – og suksessiv tospråklighet – når språk nummer to læres etter at det første språket er tilegnet.

Hvis det går noe tid mellom tilegnelse av de to språkene, kalles det for andrespråktilegnelse («second language learning»). Det er andrespråkstilegnelse Melby-Lervåg og Lervåg har undersøkt i sine studier og dermed kan det ikke trekkes noen konklusjoner om tospråklighet generelt.

En nåklassisk artikkel om metoder innen tospråklighetsforskning ble publisert i 1998 i det prestisjetunge tidsskriftet Bilingualism: Language and Cognition utgitt av Cambridge University Press, og er fortsatt aktuell. Artikkelen er skrevet av en nestor på fagfeltet, psykolingvisten François Grosjean.

Når man sammenligner tospråklige med enspråklige, må man undersøke begge språkene hos den tospråklige før man kan konstatere noe som helst om tospråkligheten. Når man skal undersøke mestring av andrespråket i sammenligning med enspråklige brukere av dette språket, er det noen variabler som er svært sentrale – blant annet hvor lenge barnet har vært i kontakt med andrespråket, hvor lenge foreldre og barn har bodd i landet der andrespråket snakkes, og i hvilken grad foreldrene mestrer dette språket. Et barn som er kommet fra Polen i fjor, og begynte på skolen i høst, vil naturligvis trenge ekstra oppfølging og undervisning i norsk for å holde tritt med enspråklige klassekamerater.

Men nettopp disse variablene sier Melby-Lervåg og Lervåg at de ikke kunne ta hensyn til i sin meta-studie på grunn av manglende data i undersøkelsene de bygger på.

Tverrfaglighet

Tospråklighet er med andre ord ikke et problem, slik Melby-Lervåg og Lervåg gir inntrykk av i den pågående debatten. Problemet er knyttet til hva det innebærer å skulle tilegne seg skolespråket norsk som et andrespråk og få all undervisning på dette språket, hvis man ikke mestrer det godt nok. Og her er vi jo enige om selve målet, nemlig at både barnehager og skoler må gi barn som skal tilegne seg et andrespråk, ekstra oppfølging.

Vi trenger mer kunnskap om hva slags tiltak og undervisningsopplegg som har positiv effekt på barns innlæring av et nytt språk. Dette er et tverrfaglig felt, og vi trenger kunnskap og innsikt fra ulike fagtradisjoner slik at disse barna får best mulig støtte i utdanningssystemet.

Les hele debatten om tospåklighet:

Les også

  1. Vanskeligere enn antatt for tospråklige barn

  2. - Vi lærer ham somali, men måtte også «språkvaske» ham fra barnehagen

  3. To av tre tospråklige Oslo-barn trenger norskhjelp

  4. Abid Raja: - Vi må bryte opp mønsteret der man henter ektefeller fra Pakistan

  5. - Foreldrene må slutte å snakke morsmål med barna

  6. Morsmålet mitt, er mitt!

  7. «Jeg kunne ikke sette min sønns fremtid på spill»

  8. - Jeg klarer ikke å se hva Oslo skal bruke dette til

  9. Bøhler skjønner ikke bæret

  10. «Han kan ikke norsk», sa storebroren til lillebroren.

  11. «Krev at barna busses til en bedre fremtid»

  12. Forsker: Tospråklighet er en fordel for ressurssterke

  13. - Misvisende å påstå at tospråklighet generelt er problematisk

  14. «Det ikke finnes ikke en løsning som passer for alle barn i alle familier.»

  15. Finn fem feil i debatten om tospråklighet

  16. Mange er nødt til å være tospråklig

  17. Mye ideologi, lite empiri

  18. - Merkelig og ubegrunnet