Nytt initiativ for innføring av persontilpasset kreftbehandling

Tverrfaglig forskning og offentlig-privat samarbeid endrer kreftbehandling.

Ca. 250–500 pasienter vil kunne delta i den nye kreftstudien pr. år. Mer enn 500 gener vil kunne kartlegges hos hver pasient.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det gjøres fantastisk mye flott kreftforskning i Norge. Vi kan forstå de molekylære årsakene til utvikling av kreft hos hver enkelt pasient, kartlegge svulsten og hvilke medikamenter den responderer på. Videre kan vi lage modeller for hvordan effekten av behandlingen vil være. Vi kan undersøke hvorfor pasientens svulst etter hvert blir motstandsdyktig mot behandlingen.

Potensialet for endring i forskningen øker når det legges til rette for tverrfaglig tilnærming som inkluderer medisinsk jus, helseøkonomi, statistikk og IKT.

Forskningsfronten flytter seg stadig, og mulighetene øker. Det gjøres stadig nye innovasjoner som kan tillate at man målstyrer og individualiserer behandlingen av kreftpasienter, såkalt presisjonsmedisin.

Risiko for todelt helsevesen

Imidlertid har de fleste land med offentlig finansierte helsevesen, slik som i Nord-Europa, slitt med å omsette forskning og innovasjon innen presisjonsmedisin til klinisk bruk. Dette gjelder selv innen kreftfeltet hvor det er stort volum av pasienter og klart definerte medisinske behov.

En økende andel pasienter har derfor selv kjøpt molekylær kreftdiagnostikk og startet ulike former for individualisert behandling privat, eller søker om medikamenter utenfor godkjenning og utenfor protokoll. Dette gir risiko for at vi får et todelt helsevesen.

For at pasientene skal kunne få individualisert diagnostikk og behandling der det er sannsynlig at det kan ha betydning for utfall av sykdommen, må tre ting skje.

1. Vi må få avansert molekylær kreftdiagnostikk i gang over hele Norge.

2. Vi må få opp volumet av kliniske studier med persontilpasset tilnærming.

3. Vi må jobbe parallelt med at presisjonsmedisin innføres i ordinær kreftbehandling som en del av helsetjenestetilbudet.

Sigbjørn Smeland (leder av Kreftklinikken), Gro Live Fagereng (Institutt for kreftforskning), Åslaug Helland (prosjektleder, kreftforsker), Kjetil Taskén (leder Institutt for Kreftforskning), Hege Russnes (forsker og leder for Nasjonalt kompetansenettverk for presisjonsmedisin).

Ny studie for presisjonsmedisin

For å få til dette har fagmiljøene innen kreftforskning, kreftdiagnostikk og kreftbehandling over hele Norge jobbet sammen med andre offentlige aktører og en rekke industripartnere for å starte en stor nasjonal presisjonsmedisin studie innen kreft (IMPRESS-Norway).

Studien vil på grunnlag av utvidede genanalyser av svulstvev gi pasienter muligheten til å få såkalte off-label-medikamenter. Det betyr medikamenter ment for bruk i behandling av andre sykdommer, for å bekjempe akkurat deres unike kreftsykdom.

Pasienter med utbredt kreftsykdom som har fått standard behandling, er aktuelle for å delta i IMPRESS-Norway. Vi forventer ca. 250–500 pasienter i året. Vi tar sikte på at studien skal starte opp våren 2021.

Diagnostikk over hele Norge

IMPRESS-Norway forutsetter at kreftpasienter får tilbud om bred undersøkelse av kreftsvulstens genetiske endringer. Derfor har fagmiljøene, ved hjelp av øremerkede midler fra de regionale helseforetakene i tråd med bevilgning fra Helse- og omsorgsdepartementet, arbeidet med å etablere en nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk for kreftpasienter (Nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk, kalt InPreD).

Arbeidet med å etablere dette nye diagnostiske tilbudet er godt i gang ved flere av de største sykehusene. Målet er at alle kreftpasienter som er aktuelle for deltagelse i kliniske studier, får tilbud om utvidet molekylær diagnostikk hvor mer enn 500 gener kartlegges. Resultatene vil bli diskutert i et nasjonalt, tverrfaglig panel. Dersom analysene viser at pasientens svulst har endringer som kan behandles med målrettet terapi, kan vedkommende henvises til en aktuell klinisk studie i Norge eller i utlandet eller til IMPRESS-Norway.

I dialog om legemidler

IMPRESS-Norway er i dialog med 15 legemiddelselskaper om å bidra med godkjente legemidler som kan testes utenfor godkjent indikasjon (off-label). Den kliniske studien vil kunne tilby behandling til en gruppe pasienter der andre muligheter er brukt opp. Samtidig får helsepersonell og forskere unik erfaring med presisjonsmedisin og bruk av molekylær diagnostikk i behandling.

Helseøkonomi, studiedesign, organisasjon, etikk og jus vil bli gjenstand for et eget forskningsprosjekt, INSIGHT. I tillegg planlegger samarbeidspartnere av IMPRESS-Norway, sammen med Oslo Cancer Cluster, å danne et offentlig – privat samarbeid (kalt CONNECT) hvor erfaringene fra IMPRESS-Norway vil gi kunnskap om hvordan presisjonsmedisin påvirker bl.a. helseøkonomi, helsenæringen og helsevesenet.

IMPRESS-Norway ligner på en studie som pågår i Nederland. Det planlegges tilsvarende studier i flere europeiske land. IMPRESS-Norway planlegger et samarbeid om datadeling med de andre nordiske landene.

Vi vet at enkelte molekylære profiler er så sjeldne at det blir viktig å kunne sammenstille data fra små, men like pasientgrupper, på tvers av landene. Derfor er dette samarbeidet spesielt viktig.

Tverrfaglig satsing

Hvis vi lykkes med dette initiativet for innføring av presisjonsmedisin, vil kreftpasienter med avansert sykdom over hele Norge få tilgang til molekylær kreftdiagnostikk og individualisert eksperimentell behandling.

For å komme dit må kreftleger, diagnostikere, molekylærbiologer, genetikere, informatikere, statistikere, helseøkonomer og en lang rekke andre yrkesgrupper over hele Norge jobbe sammen, uten blikk på personlig prestisje eller institusjonell tilhørighet.

Det nyopprettede Nasjonale kompetansenettverket for persontilpasset medisin vil bidra til økt samarbeid mellom alle sykehus i Norge. Vi må samhandle med pasientene, med myndigheter, industripartnere, andre offentlige aktører og med andre interessehavere.

Når alle drar alle i samme retning, er det utrolig hvor mye vi kan oppnå, både for enkeltindivid og for samfunn, og hvor fort det faktisk kan gå!

Artikkelforfattere:

Kjetil Taskén, professor, Universitetet i Oslo og leder, Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus

Åslaug Helland, professor, Universitetet i Oslo og forskningsleder, Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus

Sigbjørn Smeland, professor, Universitetet i Oslo og leder, Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus

Hege Russnes, overlege, Laboratorieklinikken, Oslo universitetssykehus – leder, nasjonalt kompetansenettverk for presisjonsmedisin

Gro Live Fagereng, spesialrådgiver forskning og strategi, Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!