Viten

Hei, jeg er en norsk hai!

Pigghå, en av mer enn 20 norske medlemmer i haifamilien, er primært på jakt etter torsk og sild langs norskekysten.

Haien på bildet er en pigghå, en helnorsk fyr. Visste du at minst 20 forskjellige haiarter har fast tilhold langs våre kyster?

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Dypvannsueren lever vanligvis mellom på 100 og 1000 meters dyp. Den kan bli opptil en meter lang og veie opp mot 15 kilo. Artsfrenden, lusuer, lever på grunnere vann og er vanlig å treffe på for dykkere. Ueren er rødlistet i Norge, den er altså truet av utryddelse.

Og det er allerede før sørlige haier lar seg lokke nordover av varmere sjøvann.

Har du lyst til å bli med på en reise ned i norske fjorder og under vannflaten langs kysten vår?

De siste 40 årene har fotograf Erling Svensen foretatt flere tusen dykk ned i Norges hav og fjorder. Hans unike bilder avslører en verden jeg ikke ante fantes. Han har portrettert Norges ukjente fauna akkurat der de lever.

Under Aftenpostens klimakonferanse onsdag kveld tar han oss med på en rundtur i Norge, mens National Geographics Mattias Klum inviterer ned i mer eksotiske hav.

Svarthå er Norges minste hai og blir maksimalt 60 cm lang. den lever vanligvis på 200 meters dyp dypt nede i norske fjorder og ute på kontinentalsokkelen. Særlig om natten kan den observeres på grunnere vann.

Skremt opp av badevannet

I sommer har ryktene igjen svirret langs sørkysten i Storbritannia. ”Den er kommet”, har lokalpressen skrevet. Og folk ble skremt opp av badevannet.

”Den”, som britene frykter, er hvithaien, selveste kongen blant verdens haier – fem meter lang og ett tonn tung. I mai ble en halvspist nise skylt på land i Norfolk. Det var solide bitemerker på den lille delfinen. Den var spist av hai, men ingen vet hvilken type.

Havmusen elsker krill og følger etter krillens vandringer fra dypt til grunt vann. Foran første ryggfinne har den en pigg med en dødelig gift.

#KLODENVÅR:

Hva skjer egentlig i havet vårt? Onsdag 26. oktober fra 18.00–21.00 arrangerer Aftenposten årets klimakonferanse i Folketeateret i Oslo. Alle er velkomne!

Norges styggeste? Breiflabben er ikke akkurat vakker, og lenge var den betraktet som ufisk og ble kastet tilbake på havet. Den er godt kamuflert og ligger på bunnen hvor den venter på byttedyr. Den første ryggfinnen fungerer som fiskestang med agn som skal lokke småfisk inn i den store breiflabbkjeften.
Reke med en vanvittig mengde rogn. De svarte prikkene på hvert egg er øynene til kommende reker.

Hvithai utenfor Canada

Biologene klarte ikke å fastslå hvithai utenfor De britiske øyer i sommer. Ingen hvithai ble sett.

Hvithaien holder seg normalt i langt varmere farvann enn her i nord. Men stadig varmere sjøvann gjør at både den og andre varmekjære arter observeres stadig lenger nord. Hvithaien er observert flere ganger utenfor kysten av Canada med omtrent de samme havtemperaturer i som i Nordsjøen.

Det er et faktum at når klimaendringene gjør sjøvannet varmere, svømmer stadig nye arter nordover til oss.

De siste årene har havabbor, lysing, St. Petersfisk og tykkleppet multe slått seg ned i havet utenfor Norge. Og makrell, som før bare levde utenfor Sør-Norge, fiskes nå helt nord ved Svalbard.

Norske biologer og havforskere sier vi har mye nytt i vente fremover.

Kongekrabben er en fremmed art i norske farvann. Den ble satt ut av russerne i Murmanskfjorden for flere tiår siden og har nå spredt seg langs norskekysten fra nord og sørover. Det går hardt ut over annet bunnliv når hele hærer med kongekrabbe kommer marsjerende.

20 hai utenfor Norge

Men har det kommet nye haier til oss?

Ingen hvithai er sett utenfor Norge, men ute på havet rundt oljeplattformene er det flere ganger sett og filmet store haier. Blåhai er sett mange ganger de siste årene. Den var tidligere ukjent så langt nord.

Forskerne tror hvithaien kan dukke opp når som helst her, det er veldig sjelden at hai angriper mennesker.

Men vi har allerede mange forskjellige haier her hos oss. 20 forskjellige haier, skater og rokker har fast tilhold her. De er i samme familie.

Dette er en amphiode, en av havets utallige bittesmå dyr som er med å bygge det kompliserte økosystemet. Denne typen, Iphimedia obesa, finnes langs hele norskekysten.

Havets hemmeligheter

Undervannsfotograf Erling Svensen har sammen med marinbiolog Bjørn Gulliksen nylig gitt ut boken ”Havets hemmeligheter”.

Utallige små og store dyr og planter er tatt med, i de mest fantastiske farger og former. Det er en bok som viser det vakre. Sånn at vi skal vite hva vi holder på å ødelegge.

Svensen skriver i forordet at i løpet av de siste tiårene har han erfart at det gradvis har skjedd en forringelse av flora og fauna langs kysten vår. Også der det ikke finnes opplagte årsaker som fangst eller forurensning er artsrikdommen redusert.

Det er få bilder av det som er ødelagt. Noen få slike bilder er med – til skrekk og advarsel. Men Svensens hovedprosjekt er å vise at Norge har vanvittig vakker natur også under vannflaten.

Havets Hemmeligheter viser en del av Norge de fleste neppe hverken har sett eller vet om.

Blir bildene fremtidens gravskrift?

Noe kan selvsagt skyldes naturlige forandringer, men forskerne er ikke i tvil om at det totale avtrykket fra oss mennesker med fangst, mer CO₂ i havet, høyere temperatur, gruvedrift og utallige små og større lokale giftutslipp forandrer livet i havet, hevder blant annet havforskningsinstiruttet.

I sommer er mer enn 20 prosent av Great Barrier Reef utenfor Australia drept av hetebølge i havet. Det er faktisk ikke skremsel, men bøker som den Svensen og Gulliksen har skrevet og filmene som Mattias Klum har laget, kan om noen tiår bli en gravskrift over hvordan det en gang var langs Norges kyster.

Pigghå er primært på jakt etter torsk og sild langs norskekysten.

Les mer om

  1. Olesklode
  2. National Geographic
  3. Natur
  4. Fiskeri
  5. CO2
  6. Klimaendringer
  7. Klima