Viten

Dette er grunnene til at færre dør av hjerteinfarkt

Færre rammes, og behandlingen er mer effektiv.

Vi vet nå mye om risikofaktorer for de vanligste hjerte- og karsykdommene. Utviklingen har vært positiv de siste 40 årene, og den forklares langt på vei av levekår og levevaner. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

  • Sidsel Graff-Iversen, seniorforsker, Folkehelseinstituttet
  • Grethe Tell, professor, Inst. for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
  • Maja-Lisa Løchen, professor, Inst. for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Når man leser avisene, kan man få inntrykk av at livs-stilssykdommene herjer i Norge. Vi vet at kropps- vekten øker, men hvordan går det med den livsstilssykdommen som tar flest liv?

Hjerte- og karsykdom er dødsårsak nummer én i verden, og også her.

Mange er kjent med at forekomsten steg kraftig i Norge etter 2. verdenskrig. Men er det like kjent hvor mye den har sunket de siste 40 årene?

Nedgangen startet på 1970-tallet, før vi fikk effektive behandlingsmetoder, slik som utblokking av blodårer, oppløsning av blodpropper med medikamenter, bedre behandling av høyt blodtrykk og effektive kolesterolsenkende medisiner. Nedgangen gjelder dødeligheten av både hjerteinfarkt og hjerneslag, som er de to største hjerte- og karsykdommene.

Innen gruppen «hjerte- og karsykdom» er det tilstander som skyldes innsnevringer av blodårene (hjerteinfarkt og angina) som har vist de største endringene i tiden fra 1950-årene og fremover. Alle de nordiske landene lå høyt på den internasjonale hjertestatistikken i 1960- og 1970-årene, med Finland på verdenstoppen. Senere har det vært nedgang i dødeligheten i Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand. Nedgangen i de nordiske landene har vært særlig stor. Nå ligger Norge på nivå med middelhavslandene.

Risikofaktorer

I 1980- og 1990-årene viste et prosjekt i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) at nedgangen i hovedsak skyldtes at færre ble rammet av førstegangs hjerteinfarkt. Men de siste årene er langt mer effektive behandlingsmetoder utviklet og tatt i bruk.

Beregning fra en rekke land har vist at bedre akuttbehandling og medisinsk forebygging i etterkant av et hjerteinfarkt forklarer rundt 40 prosent av nedgangen fra 1980-årene og inn i dette millenniet.

Men nedgang i førstegangs tilfeller av hjerteinfarkt i den generelle befolkningen var fortsatt viktigst, ifølge de samme beregningene:

En norsk forskergruppe har gitt et viktig bidrag ved å bruke data fra Tromsø-undersøkelsen, en stor befolkningsundersøkelse som har pågått siden 1974 i regi av UiT Norges arktiske universitet. Studiens formål var å beregne bidraget fra risikofaktorene kolesterol, blodtrykk, røyking og fysisk inaktivitet, både samlet og fra hver enkelt av disse såkalte risikofaktorene. Det nye er at de analyserte data fra enkeltpersoner, fremfor kun å bruke data på gruppenivå, slik tidligere studier har gjort.

Blant tromsøværinger som deltok i helseundersøkelser fra 1994 til 2008, var det jevn nedgang i nye, førstegangs tilfeller av hjerteinfarkt, og dette gjaldt både sykehusinnlagte pasienter og plutselige dødsfall av hjerteinfarkt utenfor sykehus.

Hele 66 prosent av nedgangen i hjerteinfarkter kunne forklares av de fire risikofaktorene samlet: Lavere blodkolesterol, lavere blodtrykk, mindre røyking og mer mosjon.

Lavere blodkolesterol forklarte mest, med «æren» for 32 prosent av nedgangen.

Levevaner, mat og medisiner

Er det først og fremst medisiner som har senket kolesterol og blodtrykk, eller lever vi sunnere?

I Norge startet nedgangen i blodkolesterol mange år før effektive kolesterolsenkende medisiner kom i bruk, og vi vet at kosten samtidig forandret seg i retning av mindre mettet fett.

Ny forskning fra Tromsø-undersøkelsen viser at blodtrykksnivået har sunket i alle aldersgrupper, også i aldersgruppen under 45 år, hvor bare få bruker blodtrykksmedisin.

I den eldre norske befolkningen må man anta at også medisiner har noe av æren for utviklingen. Reseptregisteret viser at bruken av både blodtrykks- og kolesterolmedisiner stiger kraftig med alder. I aldersgruppen 40-44 år bruker omtrent 8 prosent slike medisiner. Andelen stiger med alder til å omfatte godt over halve befolkningen i 75 års alder og eldre.

I et globalt perspektiv er det liten tvil om at endringer i maten er viktigst:

Bruken av blodtrykks- og kolesterolsenkende medisiner er altfor lav til å kunne gi noe vesentlig bidrag. Til tross for økende kroppsvekt, tyder utviklingen på at vi har levevaner og tilgang til mat som er bedre for blodomløpet enn det vi hadde i 1970-, 80- og 90-årene, og i de eldre aldersgruppene må vi også regne med effekt av medisiner.

Blir en mindre farlig sykdom?

Det eneste som kanskje forstyrrer solskinnshistorien om forebygging, er at nedgangen i nye infarkter hos norske kvinner og menn i alder under 65 år var minimal gjennom det første tiåret etter 2000, til forskjell fra en klar nedgang hos de eldre i samme tidsrom. Slik konkluderer en studie ved Universitetet i Bergen, hvor data fra hele landet var inkludert. Hvordan kan dette stemme med at dødeligheten fortsetter å gå ned i alle aldersgrupper?

En mulighet er at behandlingen er blitt bedre, slik at overlevelsen øker og risikoen for gjentatte infarkter er redusert.

En annen mulighet er at infarktene er i ferd med å bli «snillere», i form av en utvikling mot små fremfor store blodpropper i årene som forsyner hjertemuskelen, slik at det blir mindre skade. Studien fra Tromsø støtter opp under det sistnevnte alternativet: Fra 1994 til 2008 var stadig færre av tromsøværingenes infarkter av den farligste typen - i tillegg til total nedgang i infarkter, økte andelen «snille». Forskerne bak studien bemerker at kombinasjonen av høyt kolesterol og røyking i særlig grad kan ha gitt store blodpropper, med infarkter av den farligste typen som resultat.

Var en rikmannssykdom

Går vi 60-70 år tilbake i tid, var hjerteinfarkt regnet som en rikmannssykdom. Senere er det sosiale mønsteret snudd.

Siden 1960-årene vet vi at hjerte- og karsykdommer har bidratt tungt til et økende gap mellom sosiale lag når det gjelder dødelighet. Sykdomsgruppen ble raskt en hovedårsak til det sosiale gapet.

Nå går dødeligheten av hjerte- og karsykdom ned i alle sosiale lag.

Nedgangen var lenge størst i de høyere sosiale lagene, noe som førte til at den sosiale forskjellen økte. De siste årene har imidlertid nedgangen vært størst i de lavere sosioøkonomiske gruppene, slik at den sosiale forskjellen i dødelighet av hjerte- og karsykdommer er blitt mindre.

Stumper røyken

Den sosiale profilen ved «tobakksepidemien» ser ut til å forklare mye av den sosiale ulikheten i dødelighet. Nedgangen i røyking startet først hos høyt og sist hos lavt utdannede og startet blant menn før kvinner. Nå er røyking på nedtur i alle sosiale lag. Dette peker mot fremtidig nedgang i alle helseproblemer som skyldes tobakk, ikke bare hjerte- og karsykdom, men også flere kreftformer og lungesykdommer.

Så: Vet vi nok om sykdomsårsaker og forebygging? Det korte svaret er nei.

For eksempel vet ingen hva som forklarer at blodtrykket har gått ned. Mindre salt og tilgang på friske grønnsaker og frukt hele året er hypoteser, men har ikke status av viten. Vi vet også for lite om hvordan psykisk helse og stress påvirker helsevaner og sykelighet og for lite om hvilke forhold i oppvekst og familie som spiller inn. Vi vet heller ikke nok om atrieflimmer, en vanlig rytmeforstyrrelse som medfører økt risiko for hjerneslag. Her vet vi ikke nok, hverken om årsaker eller forebygging.

Men vi vet altså mye om risikofaktorer for de vanligste hjerte- og karsykdommene. Utviklingen har vært positiv de siste 40 årene, og den forklares langt på vei av levekår og levevaner. Sykdomsgruppens bidrag til sosial ulikhet har krympet mye. Men fortsatt rammes altfor mange, og bidraget til sosial ulikhet er fortsatt stort.

Her er flere spennende saker fra Viten:

Vil du bli bedre til å få ting gjort, ta bedre valg eller få bedre retningssans? Da kan du trene hjernen.

Fra Drammenselva til Kongofloden - les den utrolige historien om Norges ukjente oppdager

Hvorfor er kumlokk runde? Svaret har med matematikk å gjøre.

Nordlyset er viktigere for dagliglivet vårt enn du tror

Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet

Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

Les mer om

  1. Medisin
  2. Næringsmiddelindustrien
  3. Tobakk
  4. Mosjon
  5. Forskning og vitenskap
  6. Folkehelseinstituttet
  7. Helse

Relevante artikler

  1. NORGE

    Flertallet klarer ikke endre usunn livsstil etter hjerteinfarkt

  2. VITEN

    De best trente er mest utsatt for hjerteflimmer

  3. VITEN

    Åreforkalkning er drevet av betennelse

  4. NORGE

    Halvparten dør av kreft og hjerte- og karsykdommer

  5. NORGE

    Mange kolesterolpasienter mener de får muskelplager av behandlingen. Nå frikjenner ny norsk forskning de kolesterolsenkende medisinene.

  6. SPREK

    Dårlig kondis skader blodårene, viser ny studie. Her er to treningsøkter som raskt vil forbedre utholdenheten din.