Viten

Oppsiktsvekkende resultat i Harvard-studie: Eldre mus fikk synet tilbake

  • Caroline Bianchi Strømme
    Caroline Bianchi Strømme
    molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet
Forskere ved universitetet i Harvard klarte å forynge gamle celler nesten tilbake til stamcelle-stadiet, slik at de fikk tilbake tapte egenskaper. Bildet er en illustrasjon av en beholder med stamceller.

Eldre mus fikk synet tilbake takket være en proteincocktail som gjør nervecellene i øyet yngre.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I århundrer har mennesker undret seg over hvorfor vi eldes.

Hos mennesker innebærer aldring blant annet at kroppens celler gradvis mister sin funksjon og ikke lenger klarer å erstatte døde celler og reparere ødelagt vev.

Men behøver det egentlig å være slik?

I en ny studie, publisert i tidsskriftet Nature, viser forskere at det er mulig å gjøre nerveceller i øyet hos mus «yngre» og dermed gi dem evnen til å reparere synsnerven.

Behandlingen gjorde at gamle mus fikk synet tilbake.

Hvordan gjøre en celle ung?

Det er i dag mulig å manipulere kroppsceller tilbake til en umoden tilstand som gir dem nye egenskaper. Dette gjør man med å tilsette en cocktail av fire proteiner, såkalte Yamanaka-faktorer. Da kan man omdanne en spesialisert celle (for eksempel en hudcelle) til en pluripotent stamcelle.

Pluripotente stamceller er ikke-spesialiserte celler som kan bli til en hvilken som helst celle i kroppen, enten det er en nervecelle, hjertecelle eller en hudcelle.

Forskerne ville teste om det var mulig å gjøre en type nervecelle som finnes i øyets netthinne, yngre. Disse cellene danner synsnerven, som sikrer at impulser fra øyet formidles videre til andre nerveceller i hjernen.

Tidlig i utviklingen har nervecellene i øyet evnen til å regenerere nye nervetråder dersom disse skulle bli skadet. Cellene mister imidlertid denne egenskapen i takt med at musene blir eldre.

Caroline Bianchi Strømme har doktorgrad i molekylærbiologi og jobber som seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

Reverserer synstap

Forskerne ved det amerikanske universitetet Harvard ville bruke Yamanaka-faktorene til å gjøre cellene yngre. Men samtidig ville de ikke at nervecellene skulle nullstilles helt. Dersom cellene nullstilles helt, vil de kunne miste sin identitet og glemme at de var nerveceller.

Forskerne endret derfor litt på cocktailen. Ved å gi nervecellene tre av de fire Yamanaka-faktorene, kunne forskerne delvis manipulere cellene. Cellene var ikke helt nullstilt, men var blitt yngre.

De foryngede nervecellene lærte nye triks og fikk tilbake tapte egenskaper. Da forskerne skadet synsnerven på musen, klarte mus som hadde fått behandling, å regenerere synsnerven.

Forskerne viste også at det var mulig å reversere synstap som følge av en tilstand som minner om grønn stær. Denne øyesykdommen vil føre til blindhet om den ikke behandles.

Et annet oppsiktsvekkende eksperiment førte til at gamle mus med svekket syn fikk synet tilbake.

Skrur klokken tilbake

Aldring kan ses på som en tikkende klokke. Man kan si at klokken starter å tikke ved befruktning, og deretter kommer det forskjellige endringer i cellene etter hvert som vi blir eldre.

Blant annet ser man forandringer i cellenes epigenetikk. Epigenetikk er kjemiske merkelapper på DNA-et som påvirker om genene våre er slått av eller på. Sammensetningen av disse merkelappene endres når vi bli eldre. Det er imidlertid uklart hvilken betydning dette har for aldringsprosessen.

Da forskerne manipulerte nervecellene til å bli yngre, ble cellenes epigenetiske klokke også nullstilt. Forskerne så at de epigenetiske forandringene var nødvendige for at cellene skulle få tilbake sin evne til å regenerere vev, og for at gamle mus skulle få synet tilbake.

Resultatene antyder derfor at aldring også kan drives av epigenetiske forandringer. Hvorfor er dette interessant? Jo, fordi epigenetiske forandringer er reversible. Den epigenetiske klokken går ikke bare fremover, den kan også skrus tilbake.

Fremtidens ungdomseliksir?

Det gjenstår å se om funnene kan overføres til mennesker og til andre celletyper. Dersom det er mulig, vil det kunne ha betydning for utviklingen av fremtidens terapier for behandling av aldersrelaterte sykdommer, som vi ikke har hatt behandling for tidligere.

Aldring er forbundet med at organer gradvis mister sin funksjon. Hjernen er intet unntak. Forskere håper at vi kan se lignende resultater i nerveceller andre steder i hjernen.

Tap av hjernevev kan føre til en rekke sykdommer, som for eksempel Alzheimers sykdom. I dag er det ikke så mye man kan gjøre for å erstatte nerveceller som dør i hjernen, men Nature-studien antyder at dette kanskje kan bli mulig i fremtiden.

Funnene kan også bli relevante for andre organer hvor aldringen setter sine spor.

Vi vil nok ikke kunne stoppe aldringsprosessen fullstendig, men muligens vil denne studien åpne opp for nye metoder for å reparere kroppens aldrende organer.

Les også

  1. Nordmenn kan deles inn i fem forbrukergrupper. Er du «gourmeten» eller «tilbudsjegeren»?

  2. Kan vi forutse krig? Studier gir grunn til optimisme

Les mer om

  1. Helse
  2. Sykdom
  3. Kropp
  4. Demens
  5. Genetikk