Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Folkehelseinstituttet informerer om at salg av permetrin og ivermectin, to midler som brukes til behandling av skabb, har økt betraktelig de senere årene. Primærhelsetjenesten har også sett en klar økning av midd-diagnoser, og det er rapportert flere skabbutbrudd på sykehjem, asylmottak, studentmiljøer og barnehager.

Øyunn Holen er infeksjonslege ved Diakonhjemmet sykehus.
Privat

I februar skrev Aftenposten at forekomsten av skabb var økende, særlig blant unge i hovedstaden. Jon Gottfred Andersen, overlege ved hudavdelingen ved Stavanger universitetssykehus, forteller at skabb har vært på fremmarsj de siste fem årene. Han kan bekrefte at flere hudleger rundt om i landet opplever det samme.

Til meg forteller han at dette før var en sjelden tilstand, men at han nå ser skabbpasienter flere ganger i uken.

Ifølge nettsiden legemiddelforbruk.no har permetrinforbruket gått opp med 28 prosent siden 2014, og salget av benzylbenzoat er nesten firedoblet. Men ettersom benzylbenzoat kan brukes mot både skabb og lus, kan økende luseforekomst ha noe av skylden. Salget av ivermectin har også økt sterkt, men disse tallene er mer usikre siden legemiddelet må forskrives på godkjenningsfritak.

Hva er skabb?

Skabbmidd er et bitte lite dyr som graver ganger i det øverste laget i huden vår og gir intens kløe. Skabbmidden lever, formerer seg og dør på huden. Selve midden, avføringen dens og eggene gir en kraftig allergisk- eller hypersensitivitetsreaksjon. Kløen er typisk verst om natten, og ofte tar det inntil tre uker fra en skabbmidd finner veien ned i huden vår, til kløen slår ut.

På denne tiden har skabben rukket å formere seg. Skabbutslettet har et typisk utseende og finnes på typiske steder på kroppen: mellom fingrene og på bøyesiden i hånd-, albue- og kneledd. Den kan også finnes i armhulene, rundt midjen og i lysken.

Sykdommen behandles med permetrin, benzylbenzoatkrem eller -liniment eller ivermectintabletter. Etter vellykket behandling vil kløen fortsette og gradvis avta i to til fire uker. Det vil altså ta tid fra man har gjennomført behandlingen til man vet om den har virket. I denne perioden er det anbefalt å ta allergitabletter og kløedempende krem for å dempe kløen og utslettet.

Ikke så smittsomt

Heldigvis er ikke skabb så altfor smittsomt. Det trengs nær hudkontakt i minst 15 minutter for at skabben skal finne veien fra en person til en annen. Man trenger ikke være redd for å bli smittet ved et håndtrykk eller på bussen. Skabb smitter ofte mellom familiemedlemmer i samme husstand og mellom seksualpartnere, men kan også smitte fra pasient til pleier på sykehjem. Helt unntaksvis kan skabb smitte via klær, sengetøy og møbler.

Skabbmidden lever bare på mennesker og lever av å spise hudceller. Uten kontakt med mennesker dør den etter to til tre dager i romtemperatur. I kaldere temperaturer kan den overleve noe lengre.

Skabbutslettet har et typisk utseende og finnes på typiske steder på kroppen: mellom fingrene, og på bøyesiden i hånd-, albue- og kneledd. Den kan også finnes i armhulene, rundt midjen og i lysken, skriver Øyunn Holen.
Chuck Wagner/Shutterstock/NTB scanpix

Behandlingssvikt

Jon Gottfred Andersen og hans kolleger ved Stavanger universitetssykehus er bekymret for det de vurderer som en økende behandlingssvikt for skabb. Andersen peker på to mulige hovedgrunner: Én årsak kan være at behandlingen er for kostbar. Én tube permetrin koster 379 kr, og man trenger jevnt over tre tuber pr. person. Da er man raskt oppe i over tusen kroner. Hele familien bør behandles, og behandlingen skal gjentas.

Andersen tror også at det kan forekomme resistens hos skabbmidden. Han opplever at behandlingen ikke har virket selv om pasienten har tatt medisinene sine forskriftsmessig. Internasjonalt rapporteres det at skabb i økende grad er behandlingsresistent. I Norge registreres ikke dette.

Skorpeskabb og immunsvikt

Skorpeskabb, også kalt «scabies norvegicus», er den mest fryktede formen for skabb. Den ble for første gang beskrevet av den norske hudlegen Carl Wilhelm Boeck i 1842. Skabben får spesielt godt fotfeste fordi den gjerne angriper mennesker med svekket immunforsvar og rammer ofte eldre sykehjemsbeboere. Den smittede får skjellende utslett over hele kroppen. Skorpeskabb smitter langt lettere enn vanlig skabb, og midden finnes i hopetall på huden til den syke. Én sykehjemsbeboer med skorpeskabb kan være utgangspunktet for et helt utbrudd på et sykehjem.

Man har funnet skabb på mennesker i årtusener, og den var en kjent sykdom allerede i antikken. Filosofen Aristoteles skal ha kjent til sykdommen, og den var også kjent for araberne og europeerne gjennom middelalderen. Før i tiden var skabb assosiert med fattigdom og dårlig hygienisk standard, men man finner ingen slik sammenheng ved skabbinfeksjoner i Europa i dag.

Internasjonalt

I fattige land er skabb er en av de vanligste hudsykdommene man finner. Sykdommen rammer ofte de mest utsatte familiene, og verst er den for barn. Skabb kan lett føre til komplikasjoner som bakterielle hudinfeksjoner hos barnet. Disse kan igjen gi blodforgiftning og død.

Omfanget av skabbinfeksjoner og hvor mange som dør av sekundære komplikasjoner i verden i dag, er i hovedsak ukjent. En undersøkelse på Fiji påviste skabb hos 94 prosent av barn som søkte helsehjelp mot en bakteriell hudinfeksjon.