Viten

Fremmede gener ga mennesket suksess

Nye funn viser at menneskers tilpasning til vanskelige naturforhold delvis skyldes trekk vi har fått fra nært beslektede arter.

Genflyt fra «de andre» til oss kan ha gjort det lettere å tilpasse seg til livet utenfor savannen og de afrikanske skogene. <br><b>Illustrasjon: Ane Hem</b>
  • Hans K. Stenøien
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Hans K. Stenøien

I det meste av menneskets om lag 200 000 år lange historie har vi levd side om side med andre menneskelignende arter, såkalte homininer.For 30 000 år siden kan det ha vært tre menneskelignende arter igjen: Neandertalere, denisov-mennesker og moderne mennesker. Både utseendemessig (i den grad vi har kunnskap om dette) og genetisk var det rimelig stor forskjell mellom de tre.

Genoverføringer

Det har i de senere år pågått en debatt om hvorvidt mennesker, neandertalere og denisov-mennesker i noen grad formerte seg med hverandre. For en tid tilbake fant man klare indikasjoner på genoverføringer mellom neandertalere og mennesker som levde utenfor Afrika. Om lag 2,5 prosent av arvematerialet til ikke-afrikanere synes å komme fra neandertalere.

Likeledes har man funnet at denisov-mennesker genetisk sett var ganske like mennesker fra Melanesia i Stillehavet, og man har anslått at 5 prosent av arvematerialet til moderne melanesiere stammer fra denisov-mennesker.

Naturlig seleksjon

Genoverføring har påvirket menneskets historie. I en studie nylig publisert i tidsskriftet Nature blir det vist at tibetaneres tilpasning til høyder i stor grad skyldes et gen, EPAS1, som kom fra denisov-mennesker. Den genvarianten av EPAS1 som dagens tibetanere bærer forårsaker relativt lave hemoglobinverdier i områder med ekstremt lite oksygen, slik som i høye tibetanske fjell.

Dette er en stor fordel under slike forhold fordi kroppen normalt produserer mye hemoglobin og et høyt antall røde blodlegemer når det blir lite oksygen. Dette gjør blodet tyktflytende, noe som i neste omgang øker risikoen for blodpropp og hjertesykdommer.

Naturlig seleksjon førte til spredning av denisov-varianten av EPAS1 fordi bærerne av dette genet, i større grad enn andre, kunne leve, få barn og bli gamle selv på verdens tak.

«De andre»

Dette er ikke det eneste eksempelet på overføring av gener fra nærstående arter som kan ha bidratt til menneskers suksess. Visse gener som er involvert i immunitet mot sykdommer kommer etter alt å dømme fra neandertalere.

- Neandertalere og denisov-mennesker hadde levd og tilpasset seg forholdene i Europa og Asia lenge før vår art kom dit, skriver Hans K. Stenøien

Det samme gjør gener for pigmentproduksjon, noe som blant annet kan ha bidratt til lys hud hos mennesker i nordligere strøk. Man kan tenke seg at da mennesker utvandret fra Afrika for om lag 70.000 år siden så ble de utsatt for en rekke nye sykdommer og vanskelige miljøforhold sammenlignet med det de var vant med i Afrika.Neandertalere og denisov-mennesker hadde levd og tilpasset seg forholdene i Europa og Asia lenge før vår art kom dit. Genflyt fra «de andre» til oss kan derfor ha vært av betydning for vår tilpasning til livet utenfor savannen og de afrikanske skogene.

Suksessfulle hybrider

Til en viss grad kan vi altså slå fast at kontakt og genflyt mellom homininer ligger til grunn for tilpasning, kolonisering og samfunnsbygging, i alle fall i Sentral-Asia. Dette setter menneskets historie, og kanskje vårt syn på oss selv, i et nytt og interessant lys.

Bare det å diskutere om «ariske» mennesker har lys hud som følge av gener fått fra neandertalere må vel kunne sies å ha et snev av historiens ironi hengende over seg.

Vi får med dette bekreftet det vi har visst ganske lenge fra andre studier: Gunstige gener kan komme fra uventet hold. Hybrider kan ha stor suksess. Vi er alle genetiske mosaikker.

Les også

  1. Våre fjerne slektninger i Himalaya

  2. Privatiserer DNA-analyser mot klare politiråd

  3. Det gamle Egypt vaknar til liv