Viten

Manetslim skal fange mikroplast i havet

Forskningsprosjekt skal benytte maneter til å stoppe mikroplast fra å nå havet.

Maneten Periphylla periphylla, også kjent som Kronemanet, er vanlig i Trondheimsfjorden og skal bidra til å rense havet for mikroplast. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

  • Rachel Tiller
    Seniorforsker, SINTEF Ocean
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Som forsker forstår jeg objektivt at maneter har en nytte i økosystemet. Jeg kan også sette pris på vakre bilder og videoer av maneter, se hvor grasiøse de er, og sette pris på deres skjønnhet og eleganse.

Til tross for dette har jeg personlig aldri likt maneter noe spesielt, og minst av alt i nærheten av meg mens jeg bader. Et møte med enkelte arter maneter kan også være farlig for mennesker.

Rachel Tiller er seniorforsker ved SINTEF Ocean. Foto: SINTEF

Mer plast enn fisk

Plast langs strender er et annet eksempel på en pest og plage, som også kan ha alvorlig utfall. Få av oss har gått glipp av gåsenebbhvalen på Sotra med mage og tarm tilstoppet av over 30 plastposer og plastflak, eller den enormt forsøplede «skrekkøya» i Hordaland.

Mennesker slipper ut over tolv millioner tonn plast hvert eneste år og standardfrasen i politiske festtaler i dag er at før 2050 så kommer det til å være mer plast enn fisk i havet.

Denne forsøplingen er estetisk sett like ubehagelig som maneter når man bader i krystallklart vann omringet av plastflasker og emballasje for hver bølge som kommer inn.

Les også

Halver ditt utslipp av mikroplast fra klær

Sanna Majaneva, NTNU, Rachel Tiller, SINTEF Ocean og Nicole Aberle-Malzahn, NTNU er med på forskningsprosjektet GoJelly. Her studerer de fangsten etter et håvtrekk i håp om å finne maneter. Foto: Kjersti Bruheim

Uante konsekvenser

Mikroplast er også biter av plast, men på størrelse av et sandkorn, og ofte ikke synlig for det blotte øyet.

Disse bitene kan være direkteproduserte: Som de vi finner i tannkrem og skrubbkremer og andre kosmetikkprodukter som skylles ut ved bruk, eller indirekte ved at større plastbiter brytes ned som for eksempel gjennom dekkslitasje eller naturlig av havet over tid.

Vi finner også mikroplast i mikrofiber som skylles ut når vi vasker syntetiske klær.

Problemet med mikroplast er at de både kan akkumulere toksiske kjemikalier og at de kan misforstås som mat for sjødyr – noe som har uante konsekvenser for både økosystem og for oss som konsumenter av sjømat.

Les også

Nedbrytbar plast løser ikke miljøproblemet

Manetslim som biofilter

De foreslåtte løsningene på havets plastutfordring, både makro og mikro, har vært mange og innovative. Oppsamling gjennom bruk av offshorefartøy, droner, kunstige kystlinjer eller filtrerende miniubåter.

Innovasjonsviljen er høy når en så akutt miljøutfordring manifesteres. I det innovative EU-prosjektet GoJelly, koordinert av tyske GEOMAR Helmholtz Centre for Ocean Research, vil forskerne gi nytteverdi til en eksisterende plage for å bidra til å løse mikroplastutfordringen; nemlig maneter.

Målet er å utvikle et biofilter av slimet som produseres av manetene. Dette biofilteret vil kunne brukes i blant annet kommunale vannrenseanlegg og derigjennom stoppe disse partiklene fra å komme ut i havet.

Manetens slim har nemlig noe som vitenskapelig nok kalles «klissete» egenskaper. Dette betyr at slimet kan absorbere både mikro- og nanopartikler av plast.

Dette er tre forskjellige typer manetslim som skal studeres i prosjektet. Foto: Katja Klun

Innhøsting av maneter

I GoJelly skal forskere ved NTNU og SINTEF derfor jobbe med forskere og fiskere fra hele Europa med innhøsting av maneter i forskjellige europeiske sjøer, og i Norge er det maneten Periphylla periphylla i Trondheimsfjorden som er målet for innhøstingen.

Forskerne skal fastslå hvilke manetarter som produserer de største mengdene slim, og hvilke innhøstingsmetoder som er mest skånsomme for utvinningen og oppbevaringen av slimet, samt teste filterets funksjonalitet og absorberingsevne.

Prosjektet skal til og med starte oppdrett på maneter for å kunne ha en jevn forsyning av biomasse for biofilter og andre manetprodukter som fôr, menneskeføde, gjødsel og kosmetikk i fremtiden.

I iskaldt vann på Sletvik ytterst i Trondheimsfjorden, holder mastertudent Matias Einer Rekstad på med å sette ut festeplater som manetene kan feste seg på i løpet av sommeren og høsten. Foto: Privat

Les også

«Dette er en av de største utfordringene mennesket har stått overfor» (For abonennter)

Et steg i riktig retning

Er målet at manetslimet skal kunne rense havet for plast? Absolutt ikke. Til det behøver vi at mennesker slutter å forsøple, og at den vestlige verden investerer tungt i avfallsteknologi og håndtering i ikke-vestlige land, og skaper verdi av oppsamlet plastavfall.

Men dette filteret er en av mange innovative løsninger som kan bidra til et rent hav. Samtidig gir det muligheten for et nytt fiske på maneter og en blå verdiskapning ved at alt som kan brukes av maneten utnyttes – inkludert slimet. Mange bekker små og så videre.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Viten
  2. Plastavfall
  3. Biologi
  4. Miljø

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Spøkelsesfiske er en spesielt farlig form for plastforurensning

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    Martin Helseth (25) gikk til bunns da OL-drømmen brast. Bokstavelig talt.

  3. VITEN
    Publisert:

    La kj-lyden dø i fred

  4. VITEN
    Publisert:

    Sykelønnskutt: De med høyest fravær forblir like syke, bare enda fattigere

  5. VITEN
    Publisert:

    Derfor bør vi vite mer om trærnes kjønnsliv

  6. VITEN
    Publisert:

    «Forskning på barn som vokser opp uten far, forteller oss ikke sannheten om å vokse opp uten far»