Viten

Disse svingningene kan gi oss bedre helse

Gode svingninger i hjerterytmen er et godt tegn på god helse, det kan vi utnytte.

For liten variasjon i hjerterytmen øker sjansen for mer alvorlig sykdom og en tidligere død for pasienten. Fotolia / NTB Scanpix

  • Maja Elstad
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Du kjenner godt til at hjertet dunker raskere under treningsøkten, men visste du at hjertet også slår raskere når du puster inn? Hver gang du puster inn og ut, svinger hjerterytmen fra raskere til langsommere.

Hovedgrunnen til disse svingningene i hjerterytmen er at den rytmiske pustingen speiles i nerven som demper hjerterytmen. Hos noen svinger hjerterytmen mye under pusting, hos andre mindre. Hos noen syke svinger hjerterytmen lite, eller nesten ikke. Disse pasientene er ofte sykere enn andre med samme sykdom, og de løper høyere risiko for tidligere død. Likevel vet vi bare delvis hvorfor hjerterytmen svinger med pusten.

Vi har nylig publisert en studie som viser at svingningene i hjerterytmen gjør at blodtrykket svinger mindre. Store svingninger i blodtrykket har vist seg å skape sykdom, dermed tenker vi at mindre svingninger i blodtrykket skaper helse.

Liten variasjon i rytmen kan være faresignal

I tyve år har vi visst at det er et dårlig tegn hvis hjerterytmen ikke varierer med pusten etter et hjerteinfarkt. Nå vet vi mer: Liten variasjon i hjerterytmen kan være et faresignal i en rekke sykdommer, sykdommer som vi ikke trodde hadde så mye med hverandre å gjøre.

Sykdommer som hjerteinfarkt, leddgikt, depresjon, angst, høyt blodtrykk og hjerneslag, viser alle tydelig det samme: for liten variasjon i hjerterytmen øker sjansen for mer alvorlig sykdom og en tidligere død for pasienten.

Samspillet mellom to nerver kan ha mye å si

Hjerterytmen styres av rytmeceller i hjertet. Disse cellene mottar signaler fra nerver og hormoner. Nervene er delt inn to typer, en som øker rytmen og en som senker rytmen. Vi har lenge vissttrodd at nerven som er med på å øke rytmen bidrar til høyt blodtrykk og hjertesvikt.

Derfor har vi gitt medisiner, som for eksempel betablokkere, for å redusere effekten av den overaktive nerven. Dette har bedret helsen til mange pasienter. Men pasientene blir ikke alltid helt friske og har fortsatt stor risiko for alvorlig sykdom, så forskningen retter seg nå inn på nerven som senker rytmen. Det er tydelig at balansen mellom de to nervene er viktigere enn vi har trodd.

Balansen mellom de to nervenes impulser bestemmer hjerterytmen. Når du sover er det mer aktivitet i nerven som senker rytmen og mindre aktivitet i den som øker rytmen. Når du løper etter bussen er det nesten ingen aktivitet i nerven som senker rytmen og mye aktivitet i den som øker rytmen. Og slik varierer signalene i disse nervene med alle dagligdagse aktiviteter, samtidig som hjerterytmen din varierer.

Nerven som demper hjerterytmen er ansvarlig for at hjerterytmen svinger i takt med pustingen.

Kan man bli friskere ved å gjøre svingningene mer normale?

I min forskning undersøker jeg svingningene i hjerterytmen under pusting hos friske mennesker. Hvorfor har kroppen så mange fininnstilte reflekser for å få hjerterytmen til å svinge i takt med pusten? Ved å studere dette hos dem som er friske kan vi svare på hvorfor disse svingningene forsvinner når noen blir syke. Og kanskje også hvordan de syke kan få tilbake de livsviktige svingningene.

Nerven som demper hjerterytmen er ansvarlig for at hjerterytmen svinger i takt med pustingen. Ekaterina Garyuk / NTB Scanpix

Hos friske mennesker ser vi at blodtrykket kan svinge til dels mye når hjerterytmen ikke går i takt med pusten. Ingen er tjent med for store svingninger i blodtrykket. Slike svingninger i blodtrykket kan gjøre skade på hjerte, nyrer og hjerne, på samme måte som et høyt blodtrykk gjør det.

Dårlige og gode svingninger

Det ser altså ut til at svingninger i hjerterytmen er et godt tegn, mens i blodtrykket er svingninger et dårlig et. I forskningsarbeidet har jeg fortsatt til gode å finne ut om svingningene i blodtrykket også er økt hos syke mennesker med få svingninger i hjerterytmen. Ingen av dagens medisiner mot høyt blodtrykk er rettet inn mot å dempe svingninger i blodtrykket, så dette et spennende felt for nye behandlinger.

Nerven som øker svingningene i hjerterytmen kan stimuleres. Det er gjort forsøk på å øke aktiviteten i nerven på noen få pasienter med leddgikt. Pasientene ble friskere av sin leddgikt, både når de oppga sin egen opplevelse av sykdommen og når det ble foretatt objektive målinger. Slike små undersøkelser må man selvsagt ta med en klype salt, men som prinsipp er dette spennende. Det kan være et tegn på at denne nerven er ansvarlig for mer enn svingninger i hjerterytmen, og også har andre helsebringende effekter.

Naturlige metoder kan hjelpe hjerterytmen

Det finnes mer naturlige metoder for å øke aktiviteten i nerven bak de helsebringende hjerterytmesvingningene. Yoga, meditasjon, sangøvelser, fysisk trening, religiøs bønn, alle øker de aktiviteten i denne nerven, og listen kan gjøres mye lenger. Felles for mange av aktivitetene som gir velvære er at de forsterker et bestemt pustemønster som passer hjerterytmen godt. Vi vet også at stress, smerte, angst og depresjon senker aktiviteten i denne nerven. Også her kan pusteøvelser hjelpe, hvis man ikke kan fjerne årsaken til plagene.

Svingningene i hjerterytmen er helsebringende. Alvorlig sykdom reduserer svingningene i hjerterytmen. Vi leter fortsatt etter hvilke svingninger som er de mest helsebringende, finner vi svaret kan det bety et friskere liv for mange syke mennesker.

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!
  1. Les også

    Det første mysteriet

  2. Les også

    Historien om et knust hjerte

  3. Les også

    Det uerstattelige saltet

Relevante artikler

  1. VITEN

    De best trente er mest utsatt for hjerteflimmer

  2. A-MAGASINET

    Ved hjelp av blant annet denne pusteloggen, har Elin Arnesen (50) fått tilbake livet

  3. DEBATT

    Ikke la deg skremme av hjertestans blant idrettsutøvere

  4. SPREK

    Fastleger skriver ut trening som medisin. Her er fem råd om hvordan du kan trene deg friskere.

  5. DEBATT

    Alvorlig sykdom kan utvikle seg i det stille

  6. VITEN

    Hjertelege: Helseeffekten av fysisk aktivitet er svakt dokumentert