Storspiste maur konkurrerer med rotter om junkfoodrester

Maur er fine å ha, også i storbyene.

Det krever samarbeid hvis mauren skal gomle i seg matrestene vi lar ligge på fortau rundt om i verden.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Fingermat på festival, pølsegrilling i parken. Den korte norske sommeren flytter både oss og måltidene våre ut i byen. Men hva med matrestene – hamburgerbiten vi mistet på fortauet, eller pølsebrødet som ble liggende igjen i parken? Det er her maurene kommer inn i bildet.

Mange vil mene at maur er brysomme, endog ekle. Men maur er faktisk fine å ha, også i våre urbane omgivelser.

Rydder opp i gatene

En gruppe insektforskere som studerte maur på Manhattan, regnet kjapt på en serviett og anslo at det bor 2000 maur per menneske i byen.

Og hva gjør maur i byen? De lever sine små maur-liv, med matsanking og forplantning som hovedingredienser.

De er ikke kresne i kosten, og ikke småspiste heller: Nok et serviett-regnestykke fra forskerne anslår at maurene på Manhattan setter til livs junkfood-rester tilsvarende 60 000 pølser i brød på ett år! Jammen godt vi har dem der.

Forskere lagde gatekjøkken for maur

I et eksperiment sammenlignet forskere hvor mye matrester som forsvant i maurmager på ulike steder på Manhattan.

Nøyaktig oppmålte mengder mat ble plassert ut i små "mini-restemat-gatekjøkken" i parker og i midtrabatter. Forskerne tilbød maurene et komplett gatekjøkkenmåltid á la New York: Pølse, potetchips og en kjeks til dessert.

Samtidig målte de artsrikheten av maur og andre små, urbane dyr på de samme stedene, og fastslo at det var flere arter av maur (og andre småkryp) i parkene enn i midtrabattene.

Fordi det er vist i mange andre natursystemer at matfangst blir mer effektiv i et artsrikt samfunn, forventet forskerne at park-maurene skulle spise mer av matrestene enn midtrabatt-maurene.

Storspiste europeiske innflyttere

Men på Manhattan fikk forskerne stikk motsatt resultat: Midtrabatt-maurene tok unna mer enn dobbelt så mye restemat. Dette kan ha flere årsaker: For et første er det varmere i midtrabattene. For med maur, som er vekselvarme dyr, går alt fortere unna når temperaturen er høy.

For det andre viste det seg at en innflytter fra Europa, en sandmaur, virkelig har fått sansen for amerikansk søppelmat.

Den var langt vanligere i midtrabattene enn i parkene, og der denne mauren var tilstede forsvant opptil tre ganger så mye gatekjøkkenrester, som der den ikke var tilstede.

Miljøforhold og enkeltarter viste seg med andre ord å være viktigere enn artsmangfold når det gjaldt å rydde opp i Manhattans matrester.

Gjengoppgjør blant urbane smådyr

Sandmaur er territorielle, og som andre urbane gjenger forsvarer de hissig sin lille del av byen mot inntrengere. Men maurgjengen er ikke alene i gaten på Manhattan. Det er hyppige hendelser av gjengvold med rottegjengen, som er færre, men større. De vil ha sin del av junkfood-utbyttet.

For oss som er enda større, bør dette gjengoppgjøret være av en viss interesse. For mens mus og rotter bidrar positivt i den forstand at de spiser våre matrester, er de også velkjente sykdomsspredere.

Det gjelder i liten grad for maur. Derfor er maur bedre egnet som ryddepatrulje i byens utearealer.

Bynaturen er viktig og verdifull

Det er på tide å innse at selv byene våre er små natursystemer, der kravlende småkryp er en essensiell ingrediens. Bare i midtdelerne på Broadway fant maurforskerne 13 ulike arter.

I alt fant de 42 maurarter i New York – to tredeler av antall arter i hele vår norske maurfauna.

Og siden over halvparten av verdens (menneske)befolkning nå bor i byer, burde vi bruke mer tid på å lære hvordan urbane økosystemer fungerer.

Også by-naturen bidrar med vesentlige økosystemtjenester.

Trær gir skygge, demper støy og renser luften. Grønne områder suger opp vann etter kraftige regnskyll og demper oversvømmelser. Åpent vann kjøler, og artene i dammer og bekker filtrerer vannet så det blir renere.

Den minste flekk med jord kan være levested for en mengde nyttige småkryp som pollinerer planter, sprer frø eller rydder i gatene — som maur.

Bynatur i milliardklassen

Også i Oslo studerer forskere byens økosystemtjenester og deres verdi. Et forsøk på å måle hvor mye grøntstrukturene i og rundt hovedstaden er verdt for innbyggernes trivsel og helse, endte med kronesummer helt opp i milliardklassen. Og det var uten å regne på verdien av maurenes økosystemtjenester.

Med mer kunnskap om urban økologi kan vi planlegge og vedlikeholde våre byer bedre. Selv noe så enkelt som å rake midtrabatten sjeldnere viser seg å være viktig. Det gir flere skjulesteder og et lykkeligere liv - om man er en modig maur på Manhattan.

Du kan lese mer om insekter og andre hjelpsomme småkryp på forfatternes blogg.

Hva vet du egentlig om de fantastiske, men brutale maursamfunnene?

Les også

Mauren kidnapper, lemlester og tvinger andre maur inn i slaveri