Viten

Falsk placebo

Placeboeffekten kan i mange tilfeller kan være en ren illusjon.

Placebo betyr «jeg trøster», og kanskje er det bare trøst mange av oss trenger. Foto: Frank May

  • Kristian Gundersen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er mangelfull forskning, flau formidling, kunnskapsløs politikk eller ren fusk.
    Spiller det noen rolle om en medisinsk behandling «virker» eller ikke dersom pasientene blir bedre?

Den berømte placeboeffekten gjør kanskje at uvirksom behandling kan regnes som en hvit løgn? Placebo betyr «jeg trøster», og kanskje er det bare trøst mange av oss trenger.

Muligens tenkte Bondevik II regjeringen slik da den avskaffet kvakksalverlovgivningen for å ”oppnå økt forståelse for og anerkjennelse av alternative behandlingsmetoder”.

Argumentet har vært hyppig brukt i debatten om Snåsamannen, og selv innen skolemedisinen snakker enkelte om et tiltagende evidenshysteri.

Kan være illusjon

Kristian Gundersen

Placebo kan være viktig, halvparten av morfineffekten kan for eksempel oppnås bare ved bare å gi saltvann, smerte er jo en veldig subjektiv ting. Men man er begynt å bli mer opptatt av at placeboeffekten i mange andre tilfeller kan være en ren illusjon.Tenk deg en vitenskapelig undersøkelse av solhatt mot forkjølelse. Man sammenligner behandlingen med solhattdråper med rene vanndråper, og finner at begge fører til at man blir frisk etter en uke. Dette kunne være et argument for å gi pasientene noen dråper, samme hvilke. Det viktige er jo at folk blir bedre?

De fleste undersøkelser stopper her, men man burde også undersøkt det naturlige sykdomsforløpet ved forkjølelse uten noen som helst behandling. Denne gruppen ville nemlig også bli friske etter en uke. Forkjølelse varer en uke uansett!

Det man trodde var placebo var bare en illusjon. Ingen ble fortere frisk av hverken behandlingen (solhatt) eller trøsten (vann). Men de som fikk noen dråper vil selvsagt sette bedringen i sammenheng med dråpene. Da blir ikke lenger behandling en hvit løgn, men en illusjon. Den er en ”trøst” som ikke bærer.

Vi vet ikke så mye om betydningen av slik falsk placebo, men en oversikt over studier der det naturlige sykdomsforløpet også ble studert konkluderte med at ekte placebo oftest var ubetydelig.

Går over av seg selv

En viktig forklaring på falske placebo er et statistisk fenomen som kalles regresjon mot gjennomsnittet, altså at ting jevner seg ut. Dette er et problem som ikke bare gjelder innen medisin, det spiller også en rolle på andre samfunnsområder. Prøver man for eksempel med mer politi i gatene etter en «voldsbølge» og volden så går ned, vil mange rope på mer politi.

Men kanskje hadde volden bare en tilfeldig topp, og voldsmønsteret vendte bare tilbake til det normale, med eller uten mer politi i gatene. Poenget er at man ofte setter inn mer politi, eller søker lege når ting topper seg. Dette blir problematisk når de fleste sykdomstilstander kommer og går, eller går over av seg selv.

Et typisk eksempel er vondt i ryggen der vi i Norge utfører rundt 1.5 millioner kiropraktiske behandlinger årlig. Mange blir bedre, og setter dette i sammenheng med kiropraktoren (enten det er virkningen eller placeboeffekten).

Men mange blir bedre også uten kiropraktor, og de hører man ikke fra. Vi vet faktisk ikke om kiropraktikk er samfunnsnyttig.

Regresjon mot gjennomsnittet fører til at virkningen av nesten enhver medisinsk behandling overdrives. Det ville kanskje være greit dersom behandlingen virkelig førte til at folk følte seg bedre eller var mindre borte fra jobben. Regresjon mot gjennomsnittet har imidlertid ikke slike gunstige effekter, det bare virker sånn.