Håp for ny tuberkulosevaksine - Norge med i kappløpet
Vi er på vei til å utvikle en vaksine mot tuberkulose som kan tas som nesespray eller tablett. Samme teknikk kan bane vei for vaksiner mot klamydia og kreft.
Det registreres rundt 400 nye tilfeller av tuberkulose i Norge hvert år, halvparten av tilfellene er blant asylsøkere. Selv om det er relativt få tilfeller, er tuberkulose en fryktet sykdom i store deler av verden. Verdens helseorganisasjon anslår at hele 1,7 millioner mennesker døde av tuberkulose i 2016.
Sykdommen forårsakes av bakterien Mycobacterium tuberculosis som hovedsakelig angriper lungene. Hele 25 prosent av verdens befolkning er smittet, men heldigvis får bare 10 prosent av de smittede utbrudd i løpet av livet. Den store utfordringen ligger i at stadig flere tuberkulosestammer er resistente mot antibiotika. Dette gjør det vanskeligere å behandle tuberkulose, og fører til at bakterien sprer seg enda mer.
Gammel vaksine virker ikke mot tuberkulose
Den beste måten å få kontroll over tuberkulose på er å utvikle en ny vaksine som er mer effektiv enn BCG, som er den eneste tilgjengelige vaksinen i dag. BCG-vaksinen er fra 1920-tallet og er ganske effektiv på små barn, men den virker ikke på voksne. Dessuten kan den være farlig for HIV-positive.
Forskere over hele verden jobber med å utvikle en mer effektiv vaksine. Også i Norge er det forskningsgrupper som er med i kappløpet om å lage en ny tuberkulosevaksine, deriblant vår gruppe ved NMBU som får støtte av det norskfinansierte Global Health and Vaccination Research-programmet i Norges forskningsråd.
Vi lager en slimhinnevaksine, som betyr at du kan ta vaksinen med nesespray eller ved å spise en tablett.
Melkesyrebakterier, som finnes i mange matprodukter, er heltene i denne historien. Vi gir dem nye egenskaper ved å gjøre endringer i disse bakterienes arvestoff. Melkesyrebakteriene blir modifisert slik at de produserer og fester fremmede proteiner på overflaten – i dette tilfellet antigener fra tuberkulosebakterien.
Aktiverer immuncellene
Og slik fungerer det: Antigener er proteiner som aktiverer immunsystemet vårt og som kroppen vår kan huske. Neste gang disse antigenene oppdages, vil kroppen sette i gang en immunreaksjon og drepe organismen som bærer antigenene. Da har vi blitt immune eller vaksinert mot den skadelige organismen, som tuberkulosebakterien.
Antigenene som blir festet på utsiden av melkesyrebakteriene vil kunne oppdages av immunceller i slimhinnene som dekker innsidene av tarm og luftveier. For å øke sannsynligheten for at antigenene skal bli oppdaget har vi også koblet på «merkelapper» som gjør at de vil binde seg spesifikt til immunceller i slimhinnene.
Tuberkulose, pesten som kom tilbake
Testing av disse vaksinebakteriene i mus og studier med blod fra tuberkulosepasienter har gitt oppløftende resultater, og vi får klare immunologiske effekter.
Vi benytter melkesyrebakterier som bærere av vaksine fordi disse bakterier er ufarlige. De fleste av oss får i seg melkesyrebakterier hver dag gjennom for eksempel yoghurt, og du kan kjøpe dem på apoteket mot magetrøbbel. Melkesyrebakteriene kan dessuten være med på å forsterke effekten av selve vaksinen.
Enkelte vaksiner er livsfarlige for spedbarn med uoppdaget immunsvikt
Tester på mus
Etter lovende museforsøk ved NMBU har vi inngått et samarbeid med St George's University of London for å gjøre smitteforsøk.
Mus blir vaksinert med våre melkesyrebakterier og smittes deretter med tuberkulosebakterien. Så undersøker vi om vaksinen fører til at færre tuberkulosebakterier overlever i musene og sammenligner med effekten av BCG-vaksinasjon.
Den store satsingen på en ny vaksine verden over har vist at tuberkulosebakterien er en hard nøtt å knekke. Fremgangen har faktisk vært beskjeden. Bruk av melkesyrebakteriene representerer en ny tilnærming som forhåpentligvis gir mer suksess.
Meslinger: Utspekulert virus med høy suksessfaktor
Kan muligens benyttes mot klamydia og kreft
Systemet som er laget for å modifisere melkesyrebakteriene kan i prinsippet benyttes til å feste hvilket som helst protein til overflaten av bakteriene.
Vi har forsøkt med antigener fra Klamydia som også ga en god immunrespons i museforsøk. Det finnes ingen klamydiavaksine på markedet i dag, så dette kan være en viktig utvikling.
Vi samarbeider også med en gruppe på Radiumhospitalet som bruker samme metode til å feste kreftantigener i melkesyrebakterier.
Vi får stadig spørsmål fra andre forskere rundt om i verden om å sende våre melkesyrebakterier, slik at andre kan benytte systemet vi har utviklet til å feste proteiner til bakteriene. Det er inspirerende at andre har nytte av bakteriene vi har laget ved NMBU. Vi gleder oss til fortsettelsen, og har stor tro på at slimhinnevaksinen blir en realitet i fremtiden.
