For 200 år siden fant en forsker en mygg ingen hadde sett før

Siden har ingen sett den - før den dukket opp igjen i et bittelite tjern på Dombås.

I dag har jeg romstert omkring i et avsides lite myrtjern i krattskogen nedenfor Dombås - en avkrok jeg neppe hadde gjettet på at jeg skulle oppsøke.

Det skyldes den svenske biologen Karl Henrik Boheman, som reiste gjennom Gudbrandsdalen en sommer for tohundre år siden.

Boheman var ivrig insektsamler - hans særlige lidenskap var bladbiller. Han hadde allerede vært i Norge som soldat sommeren 1814, da det nesten gikk galt mellom broderfolkene. Nå er han her på ny, og han oppsøker også dette vesle tjernet. Jeg har grunn til å tro at reisefølget overnattet på gården Lie, som ligger rett oppe i bakken.

Opplevelsen av en ny art

Jeg ser ham for meg i den lyse junikvelden. Kanskje har det regnet. Datteren på gården skal vise ham veien. De ler, han har fin hatt, knelang jakke med slag, insektnett over skulderen. Hun enkelt i hjemmesydd skjørt, bærende på en kurv med en butelje vin og kanskje litt mat. De kommer ned til tjernet. Han bretter opp buksene og vasser uti, soper rundt seg i vannet med håven, fanger det han finner. Antageligvis synger måltrosten, slik den gjorde det i dag også.

Da Boheman og hans kolleger om høsten gikk gjennom funnene fra den «lyckliga expeditionen giennem Norrige», oppdaget de at prøven fra det vesle tjernet inneholdt larver av en mygg som ingen hadde sett før.

Den var simpelthen ny både for vitenskapen og menneskeheten - og blant andre gjøremål beskrev de også dette gudsforlatte vesle kreket - Chaoborus nyblaei.

Så skjedde ingenting på to hundre år.

En mener å ha sett den i en dam i Trysil, senere også i et myrhull i bjerkeskogen langs Tana. Ellers ingenting - nyblaei fristet en tilværelse helt utenfor menneskenes bevissthet.

• Med interesse for så små dyr som mygglarver kan også dinosaurer vekke leserengasjement.

Mygglarven ble oppdaget nytt sted

Inntil i fjor. Da oppdaget vi at den lille myggen tilsynelatende har spredt seg til fjells - muligens grunnet brunere vann som følge av endret pH, og trolig også varmere somre. I fjellvannet bidrar de glupske larvene etter alt å dømme til å forandre det biologiske mangfoldet.

Det tok faktisk tid før vi skjønte hva dette var - hvordan uttaler man egentlig Chaoborus nyblaei? Dette vesenet vet visst ingen noe om - ingen har skrevet om den, men den svenske biologen Boheman fant den på sin reise gjennom Gudbrandsdalen en gang i urtiden.

Men hvor?

Det viste seg at myggen var viet et avsnitt i et ti-binds verk om Nordens insekter, utgitt ved det ærverdige universitetet i Lund noen år etter Bohemans reise.

Teksten var på latin. Vi brukte tid på å få bibliotekarene på Universitetsbiblioteket til å finne frem riktig bind, og enda mer tid på å finne noen som kunne oversette det aktuelle avsnittet.

Men etter hvert klarte vi å rekonstruere i hvilket prestegjeld Boheman hadde vært innlosjert («ad Lie Dowreensem», som det heter i boken) - i Dovre bygd, der Dombås nå er sentrum. Og der, rett nedenfor, ligger jammen en gård ved navn Lie. I skogen nedenfor var et lite tjern synlig på Google Earth.

I dag dro jeg endelig opp og fant stedet, og Chaoborus nyblaei, på stedet hvor mygglarven aller først ble observert for 200 år siden.

Ser lenger ved å stå på skuldre til kjemper

«Stå på skuldrene til kjemper», står det på Google Scholar. Et sitat etter Isaac Newton om hvordan han ser lenger enn andre.

Og dette er vitenskapens skjønnhet:

Det én forsker gjør - flittig, nerdete og avsides, men tro mot intellektet og kunnskapskravet, og med dyp kjærlighet for det tilsynelatende uviktige - plutselig er det han fant, gjorde og beskrev gull verdt for hans tipp-tipp-tippoldebarn.

De kan nå hente Chaoborus nyblaei fra denne ur-kilden, og sammenstille myggens genetiske profil med populasjonene på fjellet, og forstå mer. Kanskje kan de nå avsløre mer om spredningsøkologi, klimaets regulerende funksjon og hvordan dette påvirker fjellets biologiske mangfold.

Vi står på skuldrene til kjemper.

Om artikkelforfatteren: Markus Lindholm er forskningsleder ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) og førsteamanuensis ved Rudolf Steinerhøyskolen.

Lindholm har skrevet i Aftenposten tidligere også. Les blant annet:

• Her kan du lese om hvordan det hadde gått om vi hadde flyttet til Mars.
• Og hvordan snabeldyr og svarttrost evoluerer seg for å være mer tilpasningsdyktige for omgivelsene.

Her er flere spennende saker fra Viten:

Nordlyset er viktigere for dagliglivet vårt enn du tror

Slik kan du trene opp hukommelsen din: Les forskerens tips om husketeknikker

Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet

Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.