Viten

Når katastrofefilmene har rett

  • Eirik Newth
    Eirik Newth
    Formidler og astrofysiker
I Netflix-filmen «Don’t look up» finner forskere ut at en komet er på kollisjonskurs med Jorden. Skuespillerne Leonardo DiCaprio og Jennifer Lawrence har hovedrollene i filmen.

Hollywood liker å skremme oss med kosmiske kollisjoner. Nå jobber forskere med et forsvar mot virkelighetens asteroider og kometer.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

De siste ukene har tusener av nordmenn sett Netflix-filmen «Don’t Look Up». Den tar utgangspunkt i at en komet – en kilometerstor klump av is og stein – er på kollisjonskurs med Jorden.

Det kommer neppe som noen overraskelse at dette har rot i solid vitenskap. De fleste har hørt om «dinosaurdreperen», en 10 kilometer stor asteroide som traff Jorden for 66 millioner år siden og bidro til at brorparten av alle arter døde ut.

Det var ikke et enkeltstående tilfelle. Selv om de fleste spor etter tidligere nedslag på Jorden slettes av geologisk aktivitet og vann og vind, er den lufttomme Månen pepret med nedslagskratre fra fortiden.

At det ennå ikke har gått liv med, skyldes at det meste av kloden er dekket av hav eller ubebodde landområder

Prosessen pågår stadig, og hver eneste dag treffes kloden vår av rundt 100 tonn stoff fra rommet. Det meste er i form av partikler på størrelse med støvkorn eller sand, som fører til stjerneskudd. Større steiner kan lyse opp hele himmelen og skremme tusener med et smell, slik det skjedde over Østlandet sommeren 2021.

Med noen års mellomrom lander fragmenter på Jorden med en kraft tilsvarende en atombombe. Det skjedde over Tsjeljabinsk i Russland i 2013, da en eksplosjon skapt av en steinblokk på 20 meter skadet 2000 mennesker.

At det ennå ikke har gått liv med, skyldes at det meste av kloden er dekket av hav eller ubebodde landområder.

Dinosaurdreperen

Jo større legemer, desto sjeldnere er de. Det går titalls millioner av år mellom hver gang noe på størrelse med dinosaurdreperen slår ned. Faren for at det skal skje i din levetid er forsvinnende liten. Men konsekvensene for kloden er så fryktelige at «planetary defense» eller planetforsvar er blitt et satsingsområde.

Nasa står sentralt i arbeidet med å kartlegge steiner og isklumper som kan havne på kollisjonskurs. Slike legemer kalles for Near Earth Objects (NEO) og studeres med bakkebaserte instrumenter, romteleskop og romsonder.

Målet er å katalogisere og beregne banene til alle NEOer større enn den som rammet Tsjeljabinsk.

En kjent bane gjør det mulig å regne ut om en NEO og Jorden i fremtiden havner på samme sted til samme tid. Et negativt resultat er midlertidig, siden baner kan endre seg og skape truende situasjoner i fremtiden. Et sant Sisyfos-arbeide, med andre ord.

I dag følges mer enn 27.000 NEO-legemer. Rundt en tiendedel av dem regnes som potensielt farlige. Den gode nyheten er at vi antagelig har funnet de fleste legemer som utgjør en global trussel. Faren for at en ny dinosaurdreper tar oss på sengen, slik vi ser i katastrofefilmene, er liten.

Asteroiden Bennu, fotografert av romsonden OSIRIS-REx. Bennu er en nær jord-asteroide med 1 promilles risiko for å treffe Jorden mellom 2178 og 2290. Med en diameter på 450 meter vil et treff frigjøre energi tilsvarende mange tusen kraftige hydrogenbomber.

Vi hatt flere varsler om mulige treff i fremtiden. Best kjent er asteroiden Apophis, som lå an til å ha 2,7 prosent risiko for kollisjon i 2029. Med «bare» 350 meter ville den ikke ha utløst global massedød, men en eksplosjon tilsvarende 1200 hydrogenbomber er ikke å kimse av.

Nyere beregninger viser imidlertid at Apophis ikke utgjør en trussel i minst 100 år fremover.

Sondekollisjoner

I skrivende stund er det ingen konkrete varsler om treff i overskuelig fremtid, men det er bare et spørsmål om tid før det forandrer seg. Hva gjør vi da? Skal vi tro Hollywood, sender vi opp astronauter for å sprenge trusselen i fillebiter med atombomber.

Virkeligheten er som vanlig mer prosaisk. I september i år skal Nasa-romsonden Dart sendes mot en asteroide kalt Dimorphos. Ved å kræsjlande 500 kilo metall og plast med en fart på 24.000 km/t håper man å endre Dimorphos’ hastighet med 0,4 mm i sekundet.

Det er bokstavelig talt sneglefart, men kan være tilstrekkelig til å unngå en kollisjon hvis bevegelsen starter tidlig nok. Dette understreker hvor viktig det er å spore NEOer over lang tid: I beste fall kan vi kjøpe oss tiår til å planlegge én eller flere sondekollisjoner.

Siste fase av Dart-prosjektet, når sonden kolliderer med den lille asteroiden Dimorphos.

Atomvåpen?

Så hva da med filmfavoritten atomvåpen? Datasimuleringer viser at atomeksplosjoner kan avstyre store legemer, men dette er ikke testet da prøvestansavtalen av 1963 forbyr sprengninger i verdensrommet. Det skjer neppe i nær fremtid heller, for det er liten politisk vilje til å endre en avtale som har hindret atomkappløp i rommet i snart 60 år.

På den annen side er det liten grunn til å tvile på de teoretiske studiene, og teknologien som styrer sonder presist til himmellegemer, kan også brukes på atomstridshoder. Så om – eller rettere sagt når – det blir nødvendig, vil vi nok ta atomvåpen i bruk.

Planetforsvar er nå etablert som forskningsfelt innen astronomi og romfart. Etter at Dart har gjort jobben sin med Dimorphos, skal den europeiske romorganisasjonen Esa sende opp sonden Hera. I 2026 vil den ankomme Dimorphos for evaluere hvor effektiv forgjengeren var.

Da kinesiske myndigheter nylig gjorde opp status for landets romstrategi, var planetforsvar ett av punktene som ble nevnt. Andre land er også på banen, noe som betyr at vi innen utgangen av tiåret kan ha minst ett rudimentært system for planetforsvar under utvikling.

Dessverre for Hollywood blir vi neppe reddet av heltemodige astronauter væpnet til tennene med atombomber. Automatikken vil gjøre jobben for oss, som så ofte ellers i verdensrommet.


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Filmanmeldelse: «Don’t Look Up» er en sylskarp politisk satire

  2. Les også

    Romfartøy skytes opp mot asteroide

  3. Les også

    Kjetil Alstadheim: Ikke se ned på «Don’t look up»

  4. Les også

    NASA: Asteroide passerte Jorden rekordnært

Les mer om

  1. Asteroider
  2. Astronomi
  3. Verdensrommet
  4. NASA
  5. Hollywood