Viten

Norge må bli Europas batteri

Vind- og solkraft-utbyggingen i Europa gir stadig mer ustabil energitilførsel. Dette problemet kan Norge løse.

Ved å oppgradere eksisterende vannkraftmagasin i Norge og bygge utenlandskabler, kan vi dekke store deler av Europas totale energilagringsbehov. Bildet er fra Grønvollfoss kraftverk på Notodden. Foto: NTB scanpix

  • Ntnu
  • Doktorgradsstipendiat
  • Kaspar Vereide
  • Professor Ntnu
  • Magnus Korpås
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Muligheten for at norsk vannkraft kan fungere som et grønt batteri for Europa, har vært heftig debattert siden Tyskland lanserte sine planer om overgang til fornybar kraft. Vind— og solkraft krever lagringskapasitet for perioder med lite vind og sol, og norsk vannkraft har potensial for å levere slik lagringskapasitet i stor skala.

Dramatisk økende behov

Magnus Korpås Foto: NTNU

Kaspar Vereide Foto: NTNU

Europa er fremdeles ikke halvveis i sin planlagte utbygging av fornybar kraft. Tyskland produserer i år omtrent 35 prosent av sin elektriske energi fra fornybare kilder. Målet er 80 prosent innen 2050, og tyskerne ligger før skjema. Situasjonen er tilsvarende i andre land som Danmark og Storbritannia.Behovet for lagringskapasitet er ikke lineært med andelen fornybar, men drastisk økende. Bedre forklart vil behovet for lagringskapasitet være tilnærmet null ved dagens lave andel vind og solkraft, siden man klarer å balansere variasjonene med kraftverk basert på kull, kjernekraft og gass.

Dersom man derimot har nesten 80 prosent fornybart, blir det svært krevende å balansere systemet uten muligheter for storskala energilagring. Europeerne er klar over dette, og det foregår nå intens forskningsaktivitet på løsninger for lagringskapasitet.

Les også:

Les også

La det ikke være noen tvil: Hydrogen kommer. Helt sikkert.

Enorm kapasitet

Norge med sin unike natur har hele 50 prosent av Europas totale energilagringskapasitet i eksisterende vannkraftmagasin. Utredningen til forskningssenteret CEDREN viser at Norge kan levere rundt 20.000 MW og 5 TWh lagringskapasitet ved oppgradering av allerede eksisterende kraftverk og etablering av utenlandskabler.

Norge har over 1500 vannkraftverk i dag, men utbygging av 20.000 MW involverer kun 12 av disse.

Anslåtte kostnader for opprusting av kraftverk og utenlandskabler er 300 milliarder kroner. Utenlandskablene står for rundt 70 prosent av utgiftene. Med dagens teknologi er energilagring i norske vannkraftverk den desidert billigste løsningen. Det norske bidraget kan dekke en betydelig andel av den totale lagringskapasiteten Europa vil trenge for å nå 80 prosent fornybart.

Les også:

Les også

CERN jakter høyere fart i plasma

Når kan vi bygge?

Før de store beslutningene om å investere kommer, må vi sikre at inntektene og fordelene ved det grønne batteriet overstiger de negative konsekvensene.

Negative konsekvenser inkluderer naturinngrep, mulig økt kraftpris i Norge, og mulig konkurranse mellom eksport av lagringskapasitet til europeisk fornybarindustri og eksport av gass til europeiske gasskraftverk.

Per i dag er det krevende å ta investeringsbeslutninger i pumpekraft og betydelige oppgraderinger av norsk vannkraft av tre årsaker:

• inntektene for lagringskapasitet i dagens kraftmarked er fremdeles for lave

• behovet for lagringskapasitet er ikke stort nok

• eksisterende lagringskapasitet er foreløpig tilstrekkelig

Vi tror imidlertid at de potensielle inntektene og fordelene for Norge – og Europa – ved utbygging av et grønt batteri vil øke i tiden som kommer, og at disse med god margin vil overstige de negative konsekvensene i fremtiden.

Det er lett å skjønne at europeerne gjerne søker egne løsninger på balansekraftutfordringene, og vi bør ikke sitte på gjerdet, men snarere være på tilbydersiden.

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!
  1. Les også

    Nå kommer trådløs strøm både til lands og til vanns

  2. Les også

    Fjernet kloakklukten fra Oslofjorden med tjukke tau og sjøstjerner