Fjerning av klimagasser fra atmosfæren er mulig – og tvingende nødvendig

Ved avfalls- og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo har selskapet Fortum vist at CO2 fra søppelforbrenning kan fanges med kjemikalier for så å bli anbrakt i porøse bergarter på sokkelen, skriver innleggsforfatterne.

Restavfallet ditt kan bli en del av klimakampens nye, nødvendige ekstraresept: å dra store mengder CO₂ ut av naturens kretsløp.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Nei, det er ikke science fiction. Skal vi greie å stanse de menneskeskapte klimaendringene i tråd med Parisavtalen, er det ikke lenger nok bare å kutte utslipp.

Om vi skal begrense global oppvarming til 1,5 grader, trengs også klimapositiv teknologi, ifølge FNs klimapanel. Altså løsninger som fjerner klimagass fra atmosfæren.

Tredobles prisen for å slippe ut CO₂ frem mot 2030, slik regjeringen foreslo tidligere i år, blir det økt rom for slike tiltak. I sin tur vil disse skape ny industri og nye arbeidsplasser.

Blant løsningene som kan bli aktuelle, er å stue milliarder av molekyler fra restavfallet ditt vekk, inne i porøs undersjøisk stein. Pluss bruke noen av dem som «byggeklosser» i fremtidens betong.

Evig sirkel skal brytes

Restavfallet ditt er for det meste plantebasert. Skitten papp, kaffegrut og grønnsakrester har samme hovedbestanddel: planterikets byggemateriale karbon. Stoffet som naturens viktigste kretsløp er bygd rundt.

Som ledd i en evig sirkel tas CO2-molekyler fra luften opp av alle planter. Der omdannes de til biologisk materiale ved fotosyntese. Det vil si til karbohydrater. Når disse spises, råtner eller brenner, slipper CO2-en ut igjen. For så å bli tatt opp av nye planter.

Problemet er at vi kontinuerlig omgjør fossilt karbon til CO2 som vi uhemmet slipper ut i atmosfæren. Derfor må vi nå dra karbon fra mange kilder ut av naturens kretsløp.

Det kan høres uklokt ut å bruke penger på å hente molekyler ut av kretsløpet i stedet for å hindre at de slipper ut dit. Men vi anser det som lite realistisk å stoppe alle menneskeskapte klimagassutslipp.

Det er derfor vi trenger klimapositive tiltak. Kanskje også for å bremse naturens egne utslipp. Dette fordi klimakrisen får mange av disse til å vokse. Som i den arktiske tundraen, der opptining nå øker forråtnelsesprosesser i bakken og dermed også utslipp av den hissige klimagassen metan.

Klimahjelp fra aske

Etter at søppelbilen har vært hos deg, slipper karbonet fra avfallet ditt til slutt ut i atmosfæren som CO2 – via pipen i et forbrenningsanlegg. Men alternativer finnes. Ved avfalls- og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo har selskapet Fortum vist at CO2 fra søppelforbrenning kan fanges med kjemikalier for så å bli anbrakt i porøse bergarter på sokkelen.

Dette kjenner vi som CCS (carbon dioxide capture and storage). Karbonet i restavfall er ikke-fossilt. CCS ved søppelforbrenning vil derfor slå to fluer i ett smekk: kutte utslipp, pluss fjerne CO2 som planter har tatt opp fra luften. Slik vil den totale mengden CO2 i atmosfæren reduseres.

Anlegg som gjenvinner energi fra søppelforbrenning, finnes i de fleste store byene våre, og flere norske energiselskaper vurderer å gjøre som Fortum.

Også aske fra forbrenningen kan brukes til å fange noe av CO2-en fra slike anlegg. I Sintef jobber vi med å gi aske brukt på denne måten et «etterliv» som en nyttig bestanddel i betong.

Slik vil asken gi en dobbelt klimagevinst: Holde noe CO2 fra restavfall unna naturen ved å låse karbonet fast i bygg og broer av betong. Samt minske CO2-utslippet fra produksjon av sement, fordi asken vil gå til å erstatte noe av sementen som brukes i betong.

Tiltak med lignende effekter trengs nå over et bredt spekter. Men mange tenkbare klimapositive løsninger er ennå for dyre. Nå er et forskningskappløp i gang for å krympe kostnadene.

Restutslipp må hentes tilbake

Løsningene det snuses på, spenner vidt. Fra å bevare skog og bygge trehus – til å bruke trevirke og annen biomasse som energikilde i kraftverk eller som innsatsfaktor i industri, med påfølgende CCS.

Noen er gått enda lenger og er i full gang med å suge CO₂ rett ut av luften.

Som tiltakstype blir klimapositive løsninger uunnværlige for et Europa som akter å være klimanøytralt innen 2050. Dette begrepet er hyppig brukt. Men hva betyr det?

Ta utgangspunkt i Norges årlige utslipp av klimagasser. Det tilsvarer grovt regnet 50 millioner tonn CO₂.

Forutsett så at vi har redusert utslippet med 90 prosent innen 2050. Da må vi i Norge kompensere for de gjenværende 10 prosentene – ved aktivt å fjerne fem millioner tonn CO₂ fra atmosfæren.

Eksempler på ulike måter å fjerne klimagasser fra atmosfæren på.

Inspirasjon fra sol- og vindkraft

Jo mer klimapositive løsninger utforskes, jo billigere vil de bli. Jobben blir å få til en lærekurve som driver kostnadene ned, slik tilfellet har vært med sol- og vindkraft.

Med det som motivasjon har vi i Sintef engasjert oss i forskning på klimapositive tiltak. Arbeidet finansierer vi selv, som kompensasjon for våre egne klimagassutslipp.

Noen av løsningene vi utvikler, kan bli lønnsomme raskt. Deriblant bruken av aske i betong. Her er noen andre tiltak vi håper å gjøre rimeligere gjennom forskningen vår:

  • Uttrekk av CO2 fra havvann. Indirekte det samme som å dra CO2 ut av luft, fordi havvann løser opp CO2 fra luften, og fordi hav og luft er i likevekt. Prinsippet vi ønsker å utnytte, ligner det som skjer når brusflasker åpnes og brusen begynner å boble. Ideen går ut på å bruke vakuum og ultralyd til å frigjøre CO2, som så må lagres i dype geologiske lag. Vi tester nå denne teknologien, men den er i en tidlig fase.
  • Taredyrking som klimatiltak. En «tareåker» på størrelse med gamle Sør-Trøndelag fylke alene kan fange opp en CO2-mengde som tilsvarer Norges samlede klimagassutslipp. Vi forsker på om taren kan lagres på havbunnen eller i form av biokull under bakken, for å sikre at karbonet holdes vekk lenge.
  • Gjøre planteplankton til våre hjelpere – encellede planter som står for nær halvparten av all fotosyntese på jorden. Tanken er å stimulere disse til økt vekst som gir økt CO2-opptak. Enten ved å tilføre dem næringsstoffer i åpne eller lukkede pose- og rørsystemer i havet eller på land. Eller bringe dypt, næringsrikt vann opp til overflaten der planteplanktonet tar til seg sollys. Begge deler vil gi økt CO2-fangst. Etterpå kan vi enten la plantene synke til bunns av seg selv, samle dem opp for så å senke dem eller omdanne dem til biokull.

Den gode nyheten er at klimapositive tiltak kan gi ny industri. Hvis vi satser nå, kan norsk næringsliv få en gunstig startposisjon i et fremvoksende marked og samtidig bidra til at verden når sine klimamål.