Viten

- Kuren mot kreft finnes ikke

Mange misforstår etter feilaktige medieoppslag.

Vi er alle genetisk forskjellige. Det gjør kreftsykdommen, og mutasjonene som kan føre til kreften, unik for hver pasient. Illustrasjonsfoto: Fotolia/NTB Scanpix

  • Karine Flem Karlsen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

«Jeg tror legemiddelfirmaene egentlig har funnet kuren mot kreft, men holder den skjult», sa en bekjent av meg en dag. Han mente at kreftkuren er funnet, men at legemiddelselskapene holder det hemmelig for å tjene penger på å selge kreftmedisiner.

Først ble jeg sjokkert, jeg forsker jo på kreft, hvordan kunne han tror at jeg bruker mesteparten av tiden min på noe som er helt meningsløst?

Så begynte jeg å tenke over saken. Hvordan vet jeg at kreftkuren ikke er oppdaget? Jo, fordi det ikke finnes noen «kreftkur».

Kompleks sykdom

Karine Flem Karlsen privat

Kreft er en sykdom vi ofte leser om i mediene. I Norge ble 30.401 personer rammet av kreft i 2013, mens det var 10.699 dødsfall på grunn av det.Avisene trykker ofte artikler som kan få det til å virke som at kuren er funnet. De har ofte misvisende overskrifter, for eksempel skrev VG 30. april i år en artikkel under overskriften «Norsk løsning på kreftgåten».

Da er det ikke rart at mange tror det finnes en kur og at vi bare må finne den. I tillegg skjønner jeg mistroen mot legemiddelfirmaene, nylig kunne man for eksempel lese at prisen på medisinen Daraprim har økt med mange tusen prosent over natten etter at den ble solgt til legemiddelfirmaet Turing Therapeuticals.

Det er ikke en hemmelighet at det er mye penger å hente i legemiddelindustrien.

Forstår du ikke forskningen bak nobelprisen i kjemi?

Les også

Denne artikkelen forklarer på en glitrende måte oppdagelsen som redder titusenvis av liv hvert år

Mutasjoner og følgefeil

De fleste vet at kreft er en følge av mutasjoner i kroppen; noe går galt. Mutasjoner skjer i de fire basene A, T, C og G som bygger opp DNA-et vårt. Forandringene kan være at en av disse bokstavene, basene, erstattes med en annen, at det settes inn en base eller at en base fjernes helt.

Dette får store følger.

På barneskolen lærte vi at DNA-et er som en oppskrift og om noe er feil i oppskriften blir også resultatet feil. Slik som når læregutten til bakemester Harepus putter en kg pepper i pepperkakene. I DNA-et er det sånn at tre og tre baser koder for en aminosyre. Men når det skjer mutasjoner i basene kan det føre til at de koder for feil aminosyre.

Og siden aminosyrene satt sammen blir proteiner, kan vi få helt avgjørende «følgefeil.»

Les også:

Les også

Når immunsystemet ditt tar opp kampen mot kreft

Se også den sterke historien om Christian som vet han skal dø:

Hviskeleken

Proteinene i kroppen har mange oppgaver. En av dem er å motta signaler som hormoner og stressfaktorer og sende dette signalet videre.

Du kan se det for deg ved å tenke på «hviskeleken», selskapsleken der et budskap blir hvisket fra en person til en annen i en gruppe før den siste personen sier budskapet høyt. Proteinenes hviskelek går ut på at et signal blir sendt fra protein til protein i en celle helt til signalet blir mottatt i cellekjernen, hvor cellens DNA vil sørge for at beskjeden blir utført.

Budskapet kan for eksempel være at cellen skal dele seg, at cellen skal slippe ut en større mengde signaler eller at cellen skal dø, vanlige og regulerte prosesser som skjer i kroppen til daglig. Faktisk skjer det en rekke mutasjoner i alles DNA hver dag, de fleste ufarlige.

Det er bare når flere av disse mutasjonene inntreffer på et viktig sted i DNA — og samtidig - at mutasjonen ikke klarer å repareres, at man merker en konsekvens.

Muterte signalveier

I hviskeleken forandrer noen ganger budskapet seg på veien. Dette kan også skje i proteinenes hviskelek hvor muterte proteiner er en del av signalveien. De muterte proteinene gjør at feil budskap blir formidlet og det cellen da blir satt til å gjøre ikke stemmer med det som egentlig skulle bli gjort.

Når det gjelder kreft er det signaler som forteller cellen at den ikke skal dø eller at den skal dele seg som blir kommunisert. Dette kan føre til at man får en opphopning av celler; en svulst.

Les også den skarpe kritikken:

Les også

Mediene vet ikke hva som er best for deg

Kompliserte kreftceller

Det som gjør kreft så vanskelig å behandle er nettopp at sykdommen er forårsaket av egne celler. Vi er alle genetisk forskjellige. Det gjør kreftsykdommen, og mutasjonene som kan føre til kreften, unik for hver pasient. Kreft oppstår også i svært forskjellige steder i kroppen, det finnes 200 forskjellige typer kreft basert på hvilke celler den oppstår i.

En annen faktor som bidrar til kompleksiteten er at celler er svært tilpasningsdyktige. En pasient kan bli behandlet med en medisin som fungerer svært bra, helt til proteinene finner en annen måte å formidle signalet på. Samtidig er det vanskelig å finne behandlinger som dreper kreftcellene samtidig som de normale cellene kan opprettholde sin aktivitet.

Cellegift og mange behandlinger hindrer de normale cellenes funksjon og det er dette som gjør at mange kreftpasienter blir svært dårlige.

  • **Hørt om Kristine Kreftcelle?
Les også

Hun er kroppens sjarmerende sosiopat

!**

B7-H3

Proteinet jeg forsker på innenfor kreft heter B7-H3. Dette proteinet finnes det lite av i vanlige celler, mens det er mye mer av det i cellene til personer med kreft. Man har sett at de kreftpasientene som har mye B7-H3 i cellene sine har en dårligere prognose enn de som har mindre B7-H3. Fortsatt vet man veldig lite om dette proteinet.

På laben jobber vi med hvordan proteinet deltar i hviskeleken og klarer å gi «del deg»-signaler og dermed føre til økt vekst av celler.

Knutemor

Det er nærmest utenkelig at vi skulle finne opp en universal kreftkur. Kreftforskning kan heller tenkes på som å løse opp tusenvis av små og store knuter i et fiskenett.

Hver knute som blir løst opp er et skritt videre i å skjønne mekanismene bak sykdommen.

Relevante artikler

  1. VITEN

    Ett steg nærmere tryggere genredigering for pasienter?

  2. VITEN

    Norske forskere vil gjøre «verdens verste diett» litt bedre

  3. VITEN

    Forskere tester ut skreddersydd kreftbehandling som skåner pasienten

  4. VITEN

    Slik fant forskerne frem til banebrytende kreftmedisin

  5. VITEN

    Brystkreft: Kan statistikk og matematikk redde like mange liv som nye medisiner?

  6. NORGE

    Miljødirektoratet hastebehandlet søknad. Nå åpnes det for at 20 kreftpasienter kan delta i studie likevel.