Viten

Øyvind Østerud: Vi og De andre

Skillet som ikke lar seg utrydde.

En overfylt båt full av flyktninger utenfor Lampedusa i Italia, april 2016. Skillet mellom «oss og dem» er en gjenganger i flyktningdebatten. Foto: PATRICK BAR / TT / NTB scanpix

  • Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, UiO
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

En gjenganger i debatten om migrasjon og mennesker fra andre himmelstrøk er kritikken av skillet mellom «oss og dem». Det kom inn i offentligheten fra et idealistisk fagmiljø for et par tiår siden og har bitt seg godt fast.

Det blir stadig trykt kronikker om det forkastelige i å skille mellom de som er utenfor og de som er innenfor, med tunge, faglige henvisninger i ryggen.

Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og fast Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: UIO

Manglende empati

Kritikken av skillet mellom «oss og dem» er en moralsk anklage om lukket sinn og lukket land, stengte grenser, manglende empati og identifikasjon. Som en kjent antropolog sa det under den akutte flyktningkrisen i fjor: «Det er ikke De som sitter strandet i overfylte mottak på Lampedusa, det er Vi».

Nylig ble kritikken også rettet mot mediene for mangel på innlevelse når de gir større dekning av terrorhandlinger i vestlige land enn av den mer omfattende terroren i andre deler av verden.

Fire drepte av en terrorist med lastebil i Stockholm mot hundrevis ukentlig i Midtøsten, Afghanistan og Jemen. Det er tragisk sant at enkelte land har sitt 22. juli nesten daglig.

Fra familie til religion

Jeg har to nedslående opplysninger å komme med. Den ene er at alle kjente samfunn i verdenshistorien har klassifisert folk i grupper, for å etablere grenser for medlemskap. Kriteriene for grensedragning avhenger av situasjonen. Det kan være alt fra familie, kjønn og alder til klasse, nasjon og religion. Den geografiske enheten vi identifiserer oss med, vil variere i størrelse ut fra den sammenhengen vi befinner oss i.

Som Stig Frøland sa det i et debattinnlegg i Aftenposten 14. mai: skillet mellom oss og dem «skyldes ganske normale psykologiske mekanismer ved oppfatningen av verden».


Den andre opplysningen er at moralske appeller ikke endrer hvilke klassifikasjoner av «oss og dem» som blir brukt. Identifikasjon oppstår i samspillet mellom individ og samfunn. Det oppstår gjennom tillit, felles erfaringer, verdi- og interessefellesskap. Vi kan forby ord, som «neger», men vi kan ikke forby tenkemåter og sosiale kategoriseringer. I noen samfunn endrer grensedragningene seg ganske raskt, mens andre er mer stabile. Religion som identitetsmarkør viskes ut i noen deler av verden og intensiveres i andre.

Utfordringer utad virker samlende innad. Vi oppdager hvem vi er når grunnlaget for livsform og fellesskap er i ferd med å forsvinne i bakspeilet.

«We and They»

Den klassiske henvisningen om oss og dem er Rudyard Kiplings dikt «We and They» fra 1926. Det handler om forholdet mellom kolonister og koloniserte basert på hans oppvekst i Bombay. Eksempelet er særlig den gjensidige rystelsen over hverandres spisevaner. «They live over the sea, While We live over the way».

Sett fra den andre siden: «They look upon We, As only a sort of They». Men et mulig skifte av perspektiv: «All nice people, like Us, Are We, And everyone else is They: But if you cross over the sea, Instead of over the way, You may end by looking at We, As only a sort of They».


Det moralske angrepet på selve tenkemåten «oss og dem» har et mer tildekket budskap. Det former et annet og mindreverdig Dem, de fordomsfulle og lukkede, de som ikke tenker som Oss.

Kritikken viser kritikerens tilhørighet, fryser fast frontene. Som strategi for å endre holdninger og tenkemåter, er den feilslått.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les flere Uviten-artikler:

Nina Kristiansen: Foreldre holder barna på unødvendige dietter

Kristian Gundersen: Er forskningspolitikken forskningsbasert?

Simen Gaure: Hvorfor tror ikke alle på forskning?

Øyvind Østerud: Det miljøindustrielle kompleks

Nina Kristiansen: Unødvendig bekymring for slanking i svangerskapet?

Kristian Gundersen: Vær Sokrates på nett!

Les mer om

  1. Religion
  2. Migrasjon
  3. Uviten
  4. Medier

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    «Hvorfor skal vi ha universiteter i Norge?»

  2. VITEN
    Publisert:

    «Det siste vi trenger nå er feilaktige gjengivelser av seriøs forskning»

  3. VITEN
    Publisert:

    Hvorfor tror ikke alle på forskning?

  4. VITEN
    Publisert:

    «Det er få forskere som anstrenger seg for å skrive lesbart»

  5. VITEN
    Publisert:

    «Er fysikerne intellektuelle bedragere?»

  6. VITEN
    Publisert:

    «Det kan se ut som foreldre i dag leker doktor med egne barn»