Viten

Slik fungerer vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet

Vaksinedebatten har blusset opp igjen, og da kan det være godt å forstå hvordan vaksiner faktisk fungerer

- Vaksiner er hverken unaturlige eller konspiratoriske, skriver Tone Fredsvik Gregers Cornelius Poppe / NTB Scanpix

  • Tone Fredsvik Gregers
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Tone Fredsvik Gregers Trygve Bergeland

En mesling-epidemi har oppstått i USA over 100 personer er smittet. I kjølevannet av dette er Roald Dahls brev fra 1962 kommet frem i lyset. Her forteller han om sin datter som i en alder av 7 år døde av meslinger. Debatten rundt vaksiner har nok en gang eksplodert. Vaksinemotstandere på sin side får boltre seg fritt med uttalelser som «Vaksiner skaper frykt. Vi går for langt bort fra natur og biologi. Vaksinen skremmer meg mer enn naturen», som Sølje Bergmann sa til VG i oktober i fjor. Og for to knappe uker siden meldte den samme Sølje at «Vi har meslinger for en grunn – fordi barna skal igjennom det».Hun er ikke alene. I samme artikkel forteller en seksbarnsmor at hun «holder ungene hjemme dersom de blir syke, så de ikke smitter andre». Vet hun at det er gjerne før sykdomstegnene melder seg at barnet er som mest smittsomt?

Slik fungerer vaksinene

La oss se på biologien bak vaksiner. Hvorfor blir vi beskyttet av et nålestikk? Først må vi forstå hva en immunrespons er og hvordan immunitet, altså en livslang beskyttelse, oppstår.

Immunforsvaret vårt er delt i to, et ytre og et indre immunforsvar. Det ytre er enkelt. Det består av huden, slimhinnene, enzymer i tårer og spytt og magesyre.

Den ytre barrieren skal først og fremst hindre de sykdomsfremkallende mikroorganismene (bakterier, virus, sopp) i å komme inn i kroppene våre. I enkelte tilfeller brytes disse barrierene, og det indre immunforsvaret må ta over. Det indre immunforsvaret er langt mer komplekst og består av de hvite blodcellene. De stammer fra celler i benmargen og består av en rekke ulike celler med minst like mange ulike funksjoner. Det indre immunforsvaret deles igjen i to, det medfødte og det tillærte immunforsvaret.

Det medfødte immunforsvaret

Det medfødte , som vi er født med og som vi kan finne hos alt fra insekter til pattedyr, er vårt førstelinjeforsvar. Det reagerer på fare og trer i kraft umiddelbart etter at en mikroorganisme har brutt noen av de ytre barrierene. Noen av cellene i dette immunforsvaret kalles leukocytter , eller vi kan også kalle de spiseceller eller drapsceller. De patruljerer ute i vev og organer på jakt etter fare/inntrengere. De spiser og fordøyer, eller dreper mikroorganismene direkte. Denne prosessen er belastende for kroppen.

Vaksinering gir deg rett og slett et immunforsvar i beredskap . Det er i denne perioden over et par-tre dager at vi opplever å bli syke, får feber, blir slappe og trøtte. Det er faresignalene fra inntrengeren som trigger det medfødte immunsystemet og som setter i gang sykdom. I denne perioden (og ofte også før man føler seg syk) er man smittsom og en «fare» for omgivelsene (for eksempel kan det ta 3 uker fra vi blir smittet med vannkoppeviruset til vi blir syke, allikevel er det i denne perioden vi er mest smittsomme). Noen av leukocyttene kan tilintetgjøre mikroorganismene selv, andre trenger å vise fram hva de har funnet til andre celler.

Det tillærte immunforsvaret

De andre cellene, lymfocyttene , tilhører det tillærte immunforsvaret . De må utdannes og trenes for å vite hva de skal gjøre med inntrengerne, men når de først vet det har du de på livstid! Opplæringen skjer i lymfeknutene (for eksempel mandler) og i milten. Alle har vi opplevd hovne mandler i halsen under en halsinfeksjon. Grunnen til at de hovner opp er at når leukocyttene viser frem hva de har funnet til lymfocyttene, begynner lymfocyttene å dele seg mange ganger.

Denne delingen lager to populasjoner, eller grupper, av celler. Den ene er aktive krigere som forlater lymfeknuten på jakt etter de inntrengerne leukocyttene hadde funnet, den andre gruppen er såkalte hukommelsesceller . Disse cellene lages under alle infeksjoner og er tilpasset den gitte infeksjonen som fant sted. De patruljerer kroppen for å finne de mikroorganismene de er opplært til å gjenkjenne, og er klare for angrep dersom kroppen skulle angripes på ny av samme inntrenger.

Det er dette som kalles immunologisk hukommelse og det er dette som ligger til grunn for immunitet. Har du hatt vannkopper, får du det aldri igjen. Du danner immunitet for livet fordi hukommelsescellene ble dannet da du var liten. Aktiveres de igjen dannes det alltid to nye populasjoner, de aktive som håndterer inntrengeren (som oftest uten at du blir syk) og hukommelsescellene.

Det er dannelse av hukommelsescellene som ligger til grunn for vaksinering. De er alfa og omega! Vaksinering gir deg rett og slett et immunforsvar i beredskap .

Hva er en vaksine?

Men hva er en vaksine? Hva inneholder vaksinen? Vaksinemotstanderne hevder at vaksiner inneholder livsfarlige kjemikalier. Det er til dels riktig. Alle kjemikalier er livsfarlige – det er bare snakk om mengde/konsentrasjon .

Vaksinen inneholder først og fremst viruset, eller den mikroorganismen, du skal vaksineres mot. MEN, viruset er enten svekket (attenuert), dødt eller laget i laboratoriet på en slik måte at de mangler arvematerialet. Alle formene er ikke i stand til reprodusere (formere) seg og den har ingen evne til å spre seg. Den har heller ingen evne til å gjøre deg særlig syk, for faresignalene er også svekket. Det gjør at du kan reise en immunrespons mot viruset uten å bli særlig syk eller å spre sykdommen til andre.

Nettopp fordi viruset mangler disse faresignalene, trenger immunforsvaret en vekker, et hjelpestoff (adjuvans). Dette kan være aluminium, skvalen eller andre syntetisk produserte immuntriggere. Mengden er svært liten, og ikke farligere enn å drikke et glass vann eller spise en oliven eller to. I tillegg inneholder vaksinen salt (fordi kroppen har en konsentrasjon på 0,9 prosent salt) og en buffer (for å gi riktig pH-verdi på rundt 7,4). Uten salt og buffer ville cellene rundt injeksjonsstedet sprekke. Det ville gjøre svært vondt og være lite hensiktsmessig!

Vaksiner «går ikke rett i blodet»

En vanlig misforståelse er at vaksinen gis som en injeksjon rett i blodet. Dette er feil! Hadde den gått rett i blodet ville den vært ute av kroppen før vi visste ordet av det.

En vanlig misforståelse er at en naturlig smitte gir deg bedre beskyttelse enn en vaksine Vaksinene settes i en muskel, gjerne i overarmen, men for at den skal holde seg der og ikke sige ut i muskelvevet inneholder ofte vaksiner et stoff som gjør væsken mer seig (viskøs). Dette sikrer at immuncellene fra det medfødte immunforsvaret, leukocyttene, har ett sted å dra til for å plukke med seg virus og ta de med seg til nærmeste lymfeknute.

Der viser de hva de har funnet for lymfocyttene. Det lages aktive celler som drar tilbake til injeksjonsstedet (de tror jo det er en infeksjon her) og det lages hukommelsesceller! I stikkstedet hovner man gjerne opp, dette skyldes den massive tiltrekningen på de hvite blodcellene. Noen får feber, ja det er jo tross alt en aldri så liten immunrespons på gang. En sjelden gang opplever noen å besvime, kan de være redd for sprøyter? De fleste vaksiner gis 2-3 ganger. Dette er for å etterlikne en ny infeksjon med samme mikroorganisme for å trigge hukommelsescellene og dermed lage enda flere og en større populasjon av denne beskyttende beredskapstroppen.

Naturlig smitte gir ikke bedre beskyttelse enn vaksinene

En annen vanlig misforståelse er at en naturlig smitte gir deg bedre beskyttelse enn en vaksine. Dette finnes det ingen bevis for. Som beskrevet over, viruspartiklene i en vaksine er som regel helt identiske med naturlige virus bortsett fra at de mangler evne til reproduksjon og spredning.

Dette betyr at du reiser en like effektiv immunrespons mot viruspartiklene i vaksinen som ved naturlig smitte, altså blir du like beskyttet for sykdommen etterpå. Uansett, immunforsvaret gjør det det er ment til. Beskytter oss! Immuncellene ser ikke forskjellen på en naturlig infeksjon og en vaksine. Fremmed stoff er fremmed stoff enten det kommer i det ene eller det andre formatet.

Enda en misforståelse er at vaksiner inneholder kvikksølv. Kvikksølv ble benyttet som konserveringsmiddel da vaksiner ble levert i flerdoseglass for å hindre bakterievekst, men ble tatt ut av alle vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet allerede i 1997. Disse vaksinene lages i dag i enkeltdoser og har ikke behov for konserveringsmiddel.

Vaksiner benytter seg altså av vår biologi og vår natur. Vi utnytter biologien til vår fordel. Det er hverken unaturlig eller konspiratorisk. Isteden gir det oss en naturlig fordel både på et personlig plan fordi vi slipper å bli syke og i et befolkningsperspektiv fordi sykdommer ikke spres.

Biologi betyr læren om livet. Er det noe vaksiner har bidratt med så er det å beskytte liv!

  1. Les også

    - HPV-vaksinen har vist seg bedre og tryggere enn selv de mest optimistiske håpet på

  2. Les også

    Regjeringen foreslår hepatitt B-vaksine for alle

  3. Les også

    Kjære jenta mi: Unnskyld, jeg tok feil

Les mer om

  1. Vaksine

Relevante artikler

  1. FAMILIE OG OPPVEKST

    Visste du at flere vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet må tas hvert tiende år? Her er fem spørsmål og svar om vaksiner

  2. VITEN

    Meslinger: Utspekulert virus med høy suksessfaktor

  3. VITEN

    Forskere: Slik kan vi lure hivviruset til å avsløre seg selv

  4. VITEN

    Vaksine mot vannkopper? Det er det ikke noe enkelt svar på.

  5. VITEN

    Du får ikke sterkere immunforsvar av en pille

  6. VERDEN

    Hvor immune blir egentlig de koronasyke?