Viten

Bør Caster Semenya konkurrere i kvinneklassen?

Kvinner med forhøyede testosteronverdier må ty til «negativ doping» for å konkurrere i friidrett. Er det riktig?

Caster Semenya vant 800-meteren i Diamond League i Doha i fjor, to dager etter at hun tapte saken mot Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) om hormonnedsettende medisiner. Foto: IBRAHEEM AL OMARI / NTB scanpix

  • Sigmund Loland
    professor, Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, Norges idrettshøgskole
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Caster Semenya, den sørafrikanske 800-meterløperen med flere OL- og VM-gull, har vært kontroversiell siden hun begynte å vinne.

Da hun etter VM-tittelen i 2009 ble underlagt kjønnstester som deltager i kvinneklassen, var reaksjonene sterke.

Jeg var blant mange som antok at det internasjonale friidrettsforbundet IAAF gikk etter Semenya fordi hun ikke har et typisk kvinnelig utseende. Hun er utpreget muskuløs, med smale hofter og små bryster. Hun var bad for business. Det hele måtte være et utslag av sexisme.

Sigmund Loland, professor, Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, Norges idrettshøgskole

Selv om Semenyas testresultat ikke er åpent kjent og konfidensiell helseinformasjon, må blant annet testosteronverdiene ha utfordret IAAFs definisjon av konkurrenter i kvinneklassen. Til tross for sterk kritikk fikk IAAF i 2019 medhold av idrettens voldgiftsrett CAS for at utøvere med såkalte differences of sexual development, inkludert høye testosteronverdier, ikke lenger kan konkurrere på mellomdistanse i kvinneklassen. Har reglene likevel legitim begrunnelse?


Langt høyere testosteronnivå

Reglene bygger et vitenskapelig faktum: Kroppens testosteronnivå har betydelig innvirkning på prestasjonsevnen. Testosteron er en grunnleggende driver i prestasjonsutvikling. Det er ikke uten grunn at hormonpreparater topper listen over populære dopingmidler. Imidlertid er Semenya aldri tatt for doping.

  • Les også: Semenya-dom vekker sterke reaksjoner i Sør-Afrika: – Åpner sårene etter apartheid

Kvinner med såkalt hyperandrogenisme har langt høyere testosteronnivå enn det statistisk normale. Det kan gi fordel i idretter som dyrker hurtighet og kraft, som mellomdistanse i friidrett.

Fakta og verdier

Hvorfor fører faktisk kunnskap til kontrovers? Svaret er at kunnskapen brukes i en verdivurdering. Klassifisering skal skape konkurranser der alle utøvere skal ha en fair sjanse til suksess. Et idrettslig ideal er at prestasjoner skal bygge på utvikling av talent i form av egeninnsats og trening. Når medfødte forutsetninger som ikke kan påvirkes ved egeninnsats (som kjønn og til dels kroppsstørrelse) har betydelig innvirkning på prestasjon, må vi kompensere. Derfor skiller vi mellom tungvektere og lettvektere i bokseringen, og derfor konkurrerer ikke menn med kvinner på mellomdistanse i friidrett.

IAAFs syn er at Semenya og kvinner med medfødte, forhøyede testosteronverdier har markant bedre forutsetninger for løpsprestasjoner enn de fleste andre kvinner de konkurrerer med. Konkurransen blir urettferdig.

Semenya-saken er et eksempel på et etisk dilemma der vi må velge mellom to onder: å avvise Semenyas rett til å konkurrere i henhold til juridisk kjønn, og å avvise retten til fair konkurranse for kvinner innenfor statistisk normale testosteronnivå, skriver Sigmund Loland. Foto: SIPHIWE SIBEKO /NTB scanpix


Massiv kritikk

IAAFs regler har møtt massiv kritikk. Fysiologer hevder at effekten av forhøyet testosteron er uavklart. Samfunnsvitere ser reglene som et uttrykk for forsteinet kjønnsrolletenkning. Bioetikere peker på at rettighetene til Semenya og andre kvinner i samme situasjon blir krenket: De har rett til å konkurrere basert på sitt juridiske kjønn.

I sin domsavsigelse gjør CAS en grundig vurdering av argumentene. Semenya-saken er et eksempel på et etisk dilemma der vi må velge mellom to onder: å avvise Semenyas rett til å konkurrere i henhold til juridisk kjønn, og å avvise retten til fair konkurranse for kvinner innenfor statistisk normale testosteronnivå. Kvinneklassen er pr. definisjon en avgrenset klasse, og utøvere med høye testosteronverdier bryter med tanken om like vilkår. Klassifiseringsreglene er ifølge IAAF og CAS det minste ondet.

Jeg følger IAAFs og CAS’ resonnementer, men med ett forbehold: Jeg kan ikke akseptere en konsekvens der noen utøvere blir presset til medisinering for å redusere det som for dem er et naturlig testosteronnivå.

For å kunne konkurrere må Semenya ty til «negativ doping». Det er elementær medisinsk etikk at det er galt å medisinere friske mennesker. Medisineringen har systemiske konsekvenser, den endrer og krenker Semenya som person.

Les også

Slik ble OL-vinneren idrettens store dilemma


Andre muligheter?

Finnes det løsninger som ivaretar rettferdighet, men uten medisinering som konsekvens? Et alternativ er at kvinner med høye testosteronnivå tar del i herreklassen. Men de fleste menn, spesielt i eliteidrett, har betydelig høyere testosteronnivå. Å erstatte en urettferdighet med en annen, blir feil.

Et annet alternativ er en egen klasse for kvinner med høye testosteronnivå. Men det er problematisk av personvernhensyn. Kvinnenes helseopplysninger blir kjent, og de kan utsettes for hets og diskriminering. Et tredje alternativ er et system der kvinner med høye testosteronnivå konkurrerer med handicap, for eksempel med forsinket start eller tillegg i tid.

Men det er vanskelig å angi nøyaktig forholdet mellom testosteronnivå og handicap. Og ordningen innebærer et enda større brudd på personvern, siden den gjør tydelig både den enkeltes testosteronnivå og forholdet mellom nivåene.

Det var etter VM-tittelen i 800-meter i 2009 at Caster Semenya ble underlagt kjønnstester som deltager i kvinneklassen. Foto: Anja Niedringhaus / TT NYHETSBYRÅN

Fremtidens klassifisering

Kanskje den eneste virkelige løsningen er å endre idrettslige prestasjonskrav, der kjønnsklassifisering blir mindre relevant? En del idretter bygger på komplekse tekniske og taktiske krav som ikke i samme grad er knyttet til biologiske kjønnsforskjeller. Eksempler er presisjonsidretter som skyting, eller estetiske idretter som dans, eller idretter i tett og kreativ samhandling med natur, som seiling, eller frikjøring på ski og snowboard. Friidrett, som rendyrker grunnleggende kvaliteter som kraft, hurtighet og utholdenhet, må nødvendigvis klassifisere.

Det gjenstår å se om dagens utfordringer vil endre klassifiseringssystem og konkurranseform i fremtidens friidrett.

Les mer om

  1. Viten
  2. Kjønn
  3. Friidrett
  4. Sport

Relevante artikler

  1. SPORT

    Caster Semenya tapte i retten – får ikke løpe 800 meter i OL

  2. VITEN

    Forskere: Små forvaltningsregioner for rovdyr er en dårlig idé

  3. VITEN

    Hvor havner boligmarkedets sistegangskjøpere?

  4. VITEN

    Vi må snakke om hjernen din, lille venn

  5. VITEN

    Hvorfor har blomster farge? De er naturens reklameplakater.

  6. VITEN

    Deltagelse i koronaforskning skal helst være frivillig