Viten

Hva skjer med tilgangen til såfrø i krisetider?

Tilgang til variert og tilpasset såfrø er grunnleggende for matsikkerhet.

Et jorde dyrket med en lokalsort av rød sorghum i Tigray, Etiopia. Ola Tveitereid Westengen

  • Ola Tveitereid Westengen
    førsteamanuensis, Noragric, LANDSAM, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Fikk du sådd i år? For verdens jordbrukere er det en direkte kobling mellom det å så og høste et levebrød. Pandemien har fått mange til å tenke mer på matsikkerhet og beredskap, men de av oss som ikke lever av å dyrke jorden, tenker nok ikke mye på hvordan det står til med tilgangen til såfrø.


Pandemien har vist at mye av matproduksjonen her til lands, er avhengig av import av billig kraftfôr og arbeidskraft fra utlandet. Må vi også importere såfrø? I noen vekster ja, som i havre, hvor flere dårlige sesonger på rad har tømt såkornlagrene.

For annet såkorn meldte landbruksdirektoratet i februar at tilgangen var god i år. Felleskjøpet har imidlertid i mange år advart om at vi har lite å gå på, at beredskapslageret for såkorn er for lite, og når vi må importere, får ikke bøndene tilgang til de best egnede sortene.

Ola Tveitereid Westengen, førsteamanuensis Noragric, LANDSAM, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet Håkon Sparre

Kommer fra «uformelle» kanaler

I det pågående forskningsprosjektet ACCESS ser vi på folks tilgang til såfrø i de tre landene Etiopia, Tanzania og Malawi. Vi finner mange likheter, men også store forskjeller. Den store likheten er at såfrøet i all hovedsak kommer fra «uformelle» kanaler for såfrøforsyning. Mye er spart fra egen avling, mye kommer fra familie og venner og en del er kjøpt på lokale marked.

Slikt såfrø er ikke sertifisert i henhold til såfrølover og forskrifter. For tradisjonelle kornslag som sorghum og hirse, er det meste av såkornet av lokale sorter. Bare en ytterst liten andel er nye sorter utviklet av planteforedlere. For mais er situasjonen ganske forskjellig.

I Malawi er mer enn halvparten av maissåkornet som brukes nye sorter, og det meste av dette er hybridsorter eid av private såfrøselskap. Fra slike F1-hybrider kan ikke bønder egenprodusere såkorn uten å få store avlingstap.

I Malawi har mais fra kolonitiden og frem til i dag vært en svært viktig matplante. Samfunnskontrakten mellom folket og myndighetene avhenger av at det er mais nok til maisgrøten «nsima». At hybridmais fra store såfrøselskap nå har fått en stor rolle, er ikke på grunn av tilbud og etterspørsel i et liberalisert marked, men fordi opptil 70 prosent av landbruksbudsjettet blir brukt på et subsidieprogram for såkorn og kunstgjødsel.

Les også

Forskarane jaktar på «klima-gen» som kan redde matplantene

Mais på vei til markedet i det nordlige Malawi. Ola Tveitereid Westengen

Få, store selskaper dominerer

Politikken knyttet til mais i Malawi har mange lokale særegenheter, men gjenspeiler også noen tunge trender i den politiske økonomien i det globale såfrømarkedet: Offentlig planteforedling har måttet vike plassen for private selskap, immaterialrett og såvarelovgivning tilpasset behovene til en kommersiell sektor.

Etter en serie oppkjøp dominerer nå noen få, store selskaper markedet. Denne trenden startet i USA på 1930-tallet og er siden blitt globalisert. For fem år siden var det vanlig å snakke om de største agrokjemiske selskapene som «the big six», men siden 2016 har Dow og Dupont slått seg sammen, den kinesiske kjemikaliegiganten ChemChina har kjøpt opp Syngenta og Bayer har kjøpt Monsanto.

Det er beregnet at om lag 60 prosent av alt kommersielt omsatt såfrø i verden nå kommer fra disse tre store.

Les også

Hva mener nordmenn egentlig om genmodifisert mat?

Naturen setter grenser

Men de multinasjonale selskapene har ikke markedsmakten overalt. I Etiopia har en autoritær stat holdt et stramt grep rundt landbruksutviklingen, inkludert foredling og distribusjon av såfrø. I Tanzania strammer en president opptatt av nasjonalt eierskap grepet også om såfrøpolitikken.

Er du bonde i Norge er kornsorten du dyrker, mest sannsynlig foredlet av det halvoffentlige selskapet Graminor. Både der og i Felleskjøpet er det samvirkeinteresser, ikke finansinteresser, som legger premissene for virksomheten. I tillegg gjør de spesielle dyrkingsforholdene Norge til et lite interessant marked for de tre store. Både naturen og politikken setter altså noen grenser for de multinasjonale selskapene.

Betyr markedskonsentrasjonen at det blir mindre mangfold av sorter i jordbruket, eller at bønder i større grad forhindres fra å produsere eget såfrø eller kjøpe fra lokale markeder? Det er spørsmål vi ser nærmere på i det pågående forskningsprosjektet. Så kom pandemien. Her hjemme ble såvareanlegget til Felleskjøpet Agri definert som en samfunnskritisk funksjon. Internasjonale humanitære organisasjoner kalte inn til webinar om såfrøsikkerhet i fattige land.

Planteforskeren Yemane Tsehaye fra Mekelle Universitet i Tigray i et feltforsøk med bygg. Ola Tveitereid Westengen

Press på fattige land

Et av de tydeligste rådene fra FN-ekspertene på såfrø i humanitære kriser var en advarsel mot å starte såfrødistribusjon uten først å kartlegge reelle behov og ønsker. Det er ingen god idé å «sjokkmodernisere» såfrøsystem. Myndigheter i hele verden må navigere et vanskelig farvann av frihandelsavtaler, avtaler om immaterialrett og internasjonale avtaler om forvaltning av biologisk mangfold når de lager nasjonale lover og institusjoner for såfrøforsyning.

Det er et betydelig press på fattige land for at de skal legge til rette for en sterk, privat såfrøindustri slik man har i for eksempel Nord-Amerika. Men mange land viser nå at det finnes alternativ, både for hvordan det formelle såfrøsystemet er organisert og for hvordan bønders egne såfrøsystem kan ivaretas og styrkes.

Det finnes gode eksempler på samarbeid mellom planteforedlere og bønder som kombinerer nytt genmateriale med lokalkunnskap og robuste distribusjonskanaler. På samme måte som for såfrøet selv, er det viktig at såfrøforsyningen er tilpasset lokale forhold.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Pandemier
  2. Forskning og vitenskap
  3. Mais
  4. Koronaviruset
  5. Viten

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Google og Amazon satser milliarder på jordbruk i byen – uten jord

  2. VITEN

    Forskere: Små forvaltningsregioner for rovdyr er en dårlig idé

  3. VITEN

    Hvorfor har blomster farge? De er naturens reklameplakater.

  4. VITEN

    Hjernerystelser kan gi langvarige søvnproblemer

  5. VITEN

    Lesjonene mine er hypodense. Dør jeg nå?

  6. VITEN

    Vi må snakke om hjernen din, lille venn