Viten

Årets nobelpris i medisin var en nobelpris for de fattige

En ung jente rammet av den tropiske sykdommen denguefeber venter på behandling på et sykehus i Lahore i Pakistan. Årets nobelpris i medisin og fysiologi gikk til tre forskere som alle har bidratt til å bekjempe sykdommer som rammer hundretalls millioner av verdens fattige.

Bare én prosent av forskningen på nye medisiner gjøres på sykdommer som rammer hundretalls millioner mennesker.

  • Audun Vik
  • Marit Berg
  • Sigurd Ziegler
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Nobelprisen i medisin og fysiologi gikk i år til forskning med enorm betydning for verdens folkehelse. De tre vinnerne, Tu Youyou fra Kina, og William Campbell fra Irland og Satoshi Omura fra Japan, har gjennom sitt arbeid bidratt til utviklingen av viktige medisiner for henholdsvis malaria— og rundorminfeksjoner.

For eksempel redder de såkalte artemisinin-preparatene mot malaria over 100 000 liv årlig bare i Afrika.

Fattige rammes hardest

Over en milliard mennesker er rammet av sykdommer det nesten ikke utvikles medikamenter mot. Hovedvekten av dette er infeksjonssykdommer som rammer fattige mennesker på den sørlige halvkule.

Verdens helseorganisasjons (WHO) har samlet de viktigste på sin liste over det de kaller neglisjerte tropiske sykdommer (NTD)[3]. Til tross for Campbell og Satoshis oppdagelse av avermectin på slutten av 1970-tallet, er flere rundormsykdommer fortsatt på WHOs NTD-liste og rammer til sammen hundretalls millioner av mennesker.

Infeksjoner kan for eksempel gi elveblindhet, som gir synstap og intens kløe, og elefantsyke, der rundormene tetter til kroppens lymfeårer og gir store, deigaktige hevelser i ben og genitalier. Malaria er ikke på WHOs NTD-liste, men man regner fortsatt med nærmere 200 millioner tilfeller årlig.

Artemisinin-preparater er effektive, men resistens er et økende problem, og det vil bli behov for flere nye preparater for å holde malariaparasittene i sjakk.

Les også:

Les også

Skal tuberkulose bekjempes, må Norge gi mer penger til å utvikle nye medisiner | Rasmus Malmborg

Bare en prosent

Når man ser på utviklingen av medisiner mot NTD-er er det tydelig at det er en grunnleggende skjevhet i hvordan ressursene til medisinsk forskning kanaliseres. Mellom 2000 og 2011 ble det godkjent 336 nye kjemiske stoffer til medisinsk bruk. Av disse var fire (1 prosent) til bruk mot neglisjerte sykdommer. Tilsvarende var bare 1 prosent av 148 445 kliniske utprøvninger registrert per 2011 for NTD-er.

Til sammenlikning oppgir den amerikanske legemiddelindustriens organisasjon 180 nye medikamenter under utvikling bare mot diabetes per i dag.

Med dagens patentbaserte modell for legemiddelutvikling er det få insentiver for forskning på neglisjerte sykdommer. Menneskene som rammes har lav kjøpekraft og utgjør derfor ikke et økonomisk interessant marked. I tillegg er NTD-er infeksjonssykdommer som trolig kan kureres, altså genererer de neppe behov for livsvarig behandling som ved kroniske sykdommer som diabetes.Medikamentutvikling er ressurskrevende, og i et rent markedsstyrt system blir derfor den økonomisk risikoen ved utvikling av preparater mot NTD-er simpelthen for stor for de fleste farmasøytiske selskaper.

Uten patent

Youyou oppdaget artemisinin på 1970-tallet i forlengelsen av en storstilt og målrettet innsats mot medikamentresistent malaria, igangsatt av selveste Mao Zedong. Men da det aldri ble tatt ut et skikkelig patent på preparatet fantes det heller ikke muligheter for et innbringende monopol for farmasøytiske selskaper.

Dette er trolig noe av grunnen til at artemisinin-preparater ikke ble utbredt før utover 2000-tallet, noe som kan ha kostet millioner av afrikanske barn livet.

Verdens helseorganisasjon har erkjent svakhetene ved dagens markedsbaserte modell. Likevel har ikke medlemslandene klart å enes om tiltak, til tross for at WHOs egen ekspertgruppe har kommet med flere konkrete og overkommelige forslag. Et særlig interessant blant disse er forslaget om et forpliktende internasjonalt fond for å finansiere den forskningen og utviklingen (FoU) som markedet selv ikke klarer å drive frem.

Prosessen har stått stille siden 2012 etter et udemokratisk møte i Geneve med få delegater til stede og under sterkt press, særlig fra amerikanske delegater med trolige bånd til legemiddelindustrien.

Norge må ta ledelsen

Forhandlinger om et slikt fond kan igjen bli tatt opp ved neste møte i WHO i 2016. Norge har historisk vært sentrale i WHO, og kan være en viktig stemme for igjen å sette dette på agendaen. Både årets nobelpris og den nylige suksessen med Ebola-vaksinen – en prosess Norge var svært delaktig i – har vist at målrettet forskningsinnsats kan redde liv.

Nobelkomiteen har satt glemte sykdommer tilbake på kartet. Vi utfordrer Bent Høie og norske helsepolitikere til å brette opp labfrakken og la Norge ta ledelsen for en internasjonal dugnad for global folkehelse.

Verden har et medikamentproblem vi er nødt til å løse sammen.